Hjemme igjen- trenger råd

[Gjest Abedulla]

Etter TO UKER og EN DAG i Colombia er vi hjemme igjen. Har hatt en fantastisk tur. Fikk 5 dager på San Andres.

Vi har vært heldige med distriktet. Pereira.

Fikk setencia etter fire arbeidsdager.

Col. er et fantastisk land.

Vi var hjemme på mandag, og ble møtt av en hel hærskare med flagg og blomster. Dette er fantastisk.

Prinsessa er vakker som bare det.

1 år og 10 mndr.

Har hatt det godt der hun var. Da vi fikk henne var hun mye nydeligere enn på bildet. Storebror er stolt!

MEN....Det er bare mamma og ingen andre. Jeg må ligge hos henne, bære og helst ikke vike unna henne. Helt OK og forståelig. Men med en 4 åring som og trenger hjelp, og som og trenger mamma, hva gjør man?

Er det urimelig å la henne ligge å grine en liten stund, hun ser meg , hører meg og vet at jeg er her.

Jeg har snudd døgnet fordi 2 1/2 time på kvelden ligger jeg i senga mi med henne. Når man vanligvis er leggeklar er jeg lys våken. Prøver jeg å gå etter en kortere stund våkner hun og griner.

Innimellom leker hun grei med lekene sine.

Vi er så sårbare når vi har adoptert barn. Jeg er mer usikker nå, sønnen vår er ikke adoptert, han hadde kolikk, men det kan ikke måle seg med de opplevelsene vi har nå.

Er det uakseptablet å la henne grine litt og prøve å se om hun sovner etterhvert?

Har noen gode råd om alt dette med tilpassing?

[Asksmommy]

Gratulerer!!!!

Skjønner godt at tiden blir tøff for storebror, men jeg hadde definitivt gitt det mer tid! Tenk på alt som skal tas igjen, og tenk på hennes frykt for at dette er midlertidig og at du ikke er noe varig innslag..... Kanskje du kan sende gutta ut av huset litt så slipper eldstemann å føle på at han blir tilsidesatt?

vi har forøvrig vært gjennom hele boka når det gjelder soving med vår eldste. han er nå 4 1/2 og sovner på egenhånd i sin egen seng hver kveld (det er alltid lys i tunnellen!!). Hva om du (på bekostning av egen bekvemmelighet sitter ved siden av senga i stedet for å ligge oppi sammen med henne. Da vil hun venne seg til å sovne og sove uten noen tett inntil seg, samtidig som du er der.

Personlig hadde jeg ikke gått fra henne og latt henne gråte seg i søvn. Særlig ikke så tett oppi alle omveltninger! Lykke til!!!

[Piamisa]

Velkommen hjem med prinsessen.

Det var raskt, må man si. To uker og en dag.

Får håpe at dere fikk sett litt av lander før dere måtte vende nesen hjemover :-))

Jeg vil også komme med et råd til deg.

Da tenker jeg på det å venne henne til andre familiemedlemmer slik at mor kan få litt "albuerom" og slik at storerbror kan "låne" sin mor.

Tipset jeg vil komme med er egentlig noe vi brukte på hunden vår da vi skulle venne henne på å å være hjemme alene :-))

Vi brukte å sette henne igjen inne på stua og lukket døren, stod så ute i gangen i noen sekunder og for så å gå inn igjen. Dette var for å vise henne at selv om vi gikk ut, kom vi tilbake og at vi ikke ble borte for henne.

Slik gjorde vi det og for hver gang vi gikk ut at rommet, stod vi litt lengre. Til slutt skjønte hun at vi kom tilbake til henne.

Hva med å prøve dette på prinsessen (da selvfølgelig med far og etterhver storebror)?

Tror ikke du skal gå fra henne enda når dere har lagt henne. Det tror jeg vil gjøre situasjonen værre. Gjør som Asksmommy skriver, sitt på siden av sengen og etter hvert trekke deg lengre og lengre bort fra sengen.

En annen ting som kanskje kan fungere ved leggetid er å legge en t-skjorte med din lukt på (brukt men ikke vasket) i sengen hennes. Det kan hende at hun roer seg forterer på kvelden.

Håper disse rådene hjelper deg.

Lykke til videre.

Med vennlig hilsen

[Mamta]

Velkommen hjem med en liten prinsesse!

Vår lille prinsesse var omtrent like gammel og omtrent på samme måten da vi kom hjem i August ifjor. Bare Mamma dugde, med den forskjell at hun likevel godtok å ligge i egen seng og sove. Vi satt inne hos henne de første par ukene før vi gradvis vente henne av med det. Det gikk helt fint, bortsett fra litt protest - gråt de to- tre første kveldene.

Når det gjaldt å få henne til å godta at far og andre tok seg av henne, måtte vi ta det gradvis. Jeg gikk små "ærender" inn i andre rom i huset etter å ha sagt fra til henne, forlot henne da sammen med far og storebror. Det gikk ca. seks uker fra vi overtok henne og til hun nærmest plutselig slapp til faren og deretter andre mennesker. Og det ble noen ganger i dusjen (for mitt vedkommende) med ei hylende prinsesse enten utenfor eller sammen med far og bror nedenunder før det hele gav seg.

Nå er det ei helt trygg og tillitsfull prinsesse som freser omkring her og kryper godt oppi fanget til både far og besteforeldre:-)

Sannsynligvis kommer dette til å gå seg til om ikke altfor lenge. Ønsker dere i alle fall masse lykke til videre!