Gjest kald Skrevet 25. april 2002 Skrevet 25. april 2002 Min far var følelseskald. min føste kjærest bedro meg neste kjærest viste ingen følelser. Han jeg ble gift med banket meg. Så traff jeg en snill mann, en som brøt alle diss vanlige tingene han var verdens snileste og jeg kunne ikke tro det var sant..det trudde jeg da heller ikke etter en stund. Så jeg rota i sakene hans for å finne bevis,men fant ikke noe selfølgelig. Han oppdaget dette og slo opp etter mye om og men. Nå har jeg vært singel i 3 år og er blitt følelseskald. Jeg flørter men skygger unna vær gang noen viser intresse. Jeg nesten (hater menn) som venner går det bra men ikke om jeg vil ha dem som kjæreste. Lurer på om jeg blir alene resten av livet.. skal jeg søke psykolog hjelp? jeg har en bra jobb,en flott datter,sosialt liv..er med på masse ting og tang..Har det bra i livet foruten om det med menn.. Nu blir jeg bare kvalm av menn..det er tragsik men sant.. 0 Siter
Utafor Skrevet 25. april 2002 Skrevet 25. april 2002 Hmm.. ikke i helt samme situasjon som deg, men kjenner meg likevel igjen i det du sier om å "flørte" men så backe unna i det du får respons. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn. For min del kan jeg være forelsket og fascinert og flørte med hankjønn som ikke er interesserte i meg. Men når det gjelder menn som faktisk viser interesse og liker meg og gjerne vil noe mer, skyr jeg dem som pesten. Dette er veldig slitsomt i lengden, og jeg kan tenke meg at det er samme fortvilelse du selv føler. Mvh 0 Siter
Gjest Z@pvir Skrevet 26. april 2002 Skrevet 26. april 2002 Hmm.. ikke i helt samme situasjon som deg, men kjenner meg likevel igjen i det du sier om å "flørte" men så backe unna i det du får respons. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn. For min del kan jeg være forelsket og fascinert og flørte med hankjønn som ikke er interesserte i meg. Men når det gjelder menn som faktisk viser interesse og liker meg og gjerne vil noe mer, skyr jeg dem som pesten. Dette er veldig slitsomt i lengden, og jeg kan tenke meg at det er samme fortvilelse du selv føler. Mvh Akkurat det reaksjonsmønsteret der er jo et kriterie under en personlighetsforstyrrelse-diagnose. Hysteriform, histrionisk - tidligere kalte de det hysterisk. Mange er slik uten å ha diagnose selvfølgelig. Kjenner det igjen hos meg selv, nemlig. Tror nok jeg er itt hysteriform... 0 Siter
Gjest Z@pvir Skrevet 26. april 2002 Skrevet 26. april 2002 Akkurat det reaksjonsmønsteret der er jo et kriterie under en personlighetsforstyrrelse-diagnose. Hysteriform, histrionisk - tidligere kalte de det hysterisk. Mange er slik uten å ha diagnose selvfølgelig. Kjenner det igjen hos meg selv, nemlig. Tror nok jeg er itt hysteriform... Håper du skjønte at innlegget mitt var et svar til utafor! D u har alle verdens tydelige grunner til å reagere slik på menn. Mine grunner er litt mer mystiske og skjulte... Snakk med det om en terapeut, så kan du få brutt reaksjonsmønsteret etter hvert! 0 Siter
Nefrediti Skrevet 26. april 2002 Skrevet 26. april 2002 Håper du skjønte at innlegget mitt var et svar til utafor! D u har alle verdens tydelige grunner til å reagere slik på menn. Mine grunner er litt mer mystiske og skjulte... Snakk med det om en terapeut, så kan du få brutt reaksjonsmønsteret etter hvert! joda skjønte den:) 0 Siter
Gjest kald Skrevet 26. april 2002 Skrevet 26. april 2002 joda skjønte den:) takk Nefridit min venn glad i deg..ikke så lett dette her 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.