intimitet

[tsofia]

For noen år siden gikk jeg av og til på et psykiatrisk dagsenter. Trodde ærlig talt det skulle være et fristed. Der mennesker kunne få puste ut i en ellers krevende hverdag. Men hva opplevde jeg. Stadig masing om intime ting som for meg er helt forferdelig å ta opp. Spesielt med tanke på at det ikke er noe behandligsopplegg dette, men en plass der mennesker møtes over kopp kaffi, synes jeg det er helt uhørt å stadig mase og tjase om intimitet.

Ble helt sliten av hele greia og kutta ut hele dagsenteret. Ofte føltest det som jeg var i ferd med å bryte sammen. Og d gadd jeg ikke fremfor mennesker jeg IKKE stolte på. Ofte følte jeg det som en hersketeknikk også. En måte å ta meg på fordi jeg er sårbar på dette området. Ikke for å være snill men for å ha noe å le av..Rare meg.

Jeg vil bare gråte når jeg tenker på det. Kunne vi ikke heller snakke om mindre "farlige" ting....gjøre noe sammen..være medmennesker og ikke tråkke for nær. Hvorfor så forbanna intim..GRRRR

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår din frustrasjon, samtidig som jeg vet at det ofte er slik selv om det ikke skal være det.

Jfr. froskens svar til "hvordan behandle schizofrene".

En skal ikke forveksle et dagsenter og en psykoterapi. Intime ting skal kun luftes i en psykoterapi - ikke presses inn i en samtale på et dagsenter.