Kjære tankefull

[nikkeline]

Hei!

Du vet nok ikke hvem jeg er har ikke vert så aktiv på innleggsfronten de siste mnd.

Men grunnen til at jeg skriver er at jeg leste innlegget ditt der du fortalte om spontanaborten du netopp har hatt,jeg vil si jeg føler slik med deg!!!!samtidig kjenner jeg meg slik igjen for en uke siden var også jeg gravid og skulle på tidlig ul,9 uker på vei og var så spent så spent men til min fortvilelse fannt de ingen hjertelyd det var en missed abortion.Jeg er så fortvilet så fortvilet føler at verden raser sammen rundt meg!For å få litt sammenheng i dette kan jeg fortelle litt om fortiden min,i 98 mistet jeg min første spontan abort i uke 12,og i sommer 10 juni ble min lille Sander født til termin en nydelig liten gutt som vi desverre bare fikk beholde i 4 dager.Etter dette som nå skjedde føler jeg at jeg ikke har flere krefter igjen får liksom alt som skjedde ifjord tilbake i sin fulle tyngde!Håper det ikke såret deg at jeg tok kontakt men jeg føler at våre historier er så like så det er godt å få kontakt med noen som er i samme båt.

[Gjest tankefull]

Hei nikkeline!

Det er absolutt helt greit at du tar kontakt,det sårer slett ikke.Det er så godt å ha noen i samme situasjon som en selv:en som VET hva du går igjennom,uten at du må forklare i det vide og brede.Noen som bare(dessverre ,for dette er ingen ønskesituasjon!) VET....

Du har sannelig ikke hatt det greit,du..Mistet 3 barn sånn på rappen,det gjør noe med en det....Hva gjør du nå da,jobber du eller er du sykemeldt?

Kan jeg spørre hva som skjedde med lille Sander(nydelig navn,forresten!),eller blir det for tøft å prate om akkurat nå?Har du fått beholde noen barn eller har du vært så uheldig å miste alle?Si ifra hvis jeg spør for nærgående,jeg ønsker ikke å såre deg eller rippe opp i noe du synes er for vondt å ta fatt i nå!Jeg har vært så heldig å få beholde 2 gutter:Sebastian på 9 år og Jonathan som blir 5 år 10.mai.Nestor mistet vi 17.januar iår i 22.uke(han sovnet inn i maven min uten noen grunn...)Av grunner jeg ikke ønsker å komme inn på her så så jeg meg nødt til å ta prov.abort 2 ganger:i `99 og i `01.Det var minst like vondt som å miste,men jeg har aldri tillatt meg selv å sørge ordentlig over disse to:føler at jeg ikke har "lov" til det.Men,som du sikkert vet så har følelser allikevel en tendens til å dukke opp når en minst venter det....

Skjønner godt at du har det vanskelig,at verden raser sammen rundt deg når du nå har opplevd denne spontanaborten;spesielt så nært etter at Sander døde!!Det er ikke det minste rart at du er så fortvilet som du er:barna dine er jo døde,det er ingen som ler da!!!Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du forteller,kjenner meg godt igjen i følelsene dine.Vi veksler mellom å være nogenlunde kontrollerte og å være irrasjonelle:men det har vi sannelig lov til!Vi skal prøve å komme oss helskinnet igjennom et menneskes verste prøvelse:for det syns jeg det er å miste et barn!Vi har hard og tøff jobbing foran oss,å sørge ER hardt og tøft!

Har du hørt sangen til Carola som heter:"Jag vill alltid elska"(på cd`n "Sov på min arm")?Den er utrolig beskrivende på vår situasjon.

Hør på den om du kan og vit at jeg føler så med deg!Jeg VET hvordan du har det og skal tenke på deg fremover,vær ikke redd for å ta kontakt med meg igjen om du føler du vil det!

Varme tanker og en god klem fra Nestor sin mamma!