Hvor hen?

[Blésha]

Føler meg bare så håpløs, orker ikke mer av denne tristheten. Fjern, utenfor meg selv. Sitter her alene. Vet ikke hvor lenge jeg orker å kjempe imot dette. Føler at jeg blir trekt inn i et ingenting.

[Alvinnen]

Får si det samme til deg som du sier til meg.

Bare å ringe hvis det er noe. Den er alltid på!

Det er klart at du vil klare deg. Du har klart deg hittil, så hvorfor stoppe nå?

Husk at du har en kjæreste som gjør alt for deg! Absolutt alt!

*masse klemmer og tanker*

Take care

[Blésha]

Får si det samme til deg som du sier til meg.

Bare å ringe hvis det er noe. Den er alltid på!

Det er klart at du vil klare deg. Du har klart deg hittil, så hvorfor stoppe nå?

Husk at du har en kjæreste som gjør alt for deg! Absolutt alt!

*masse klemmer og tanker*

Take care

Jeg vet det, og takk.

[huufsa]

Hei, jenta mi' !

Hold ut en liten stund til...?

Til du ikke er alene lengre.... -det er jo ikke såå lenge til...?

Tenk på hvor stor positiv forandring som står for døren i livet ditt...

Hold ut...!

*kos*

[Blésha]

Hei, jenta mi' !

Hold ut en liten stund til...?

Til du ikke er alene lengre.... -det er jo ikke såå lenge til...?

Tenk på hvor stor positiv forandring som står for døren i livet ditt...

Hold ut...!

*kos*

Jeg gir meg ikke. Er bare så altfor mye på en gang, som jeg ikke aner hvordan jeg skal takle. I går satt jeg sammen med en venninne og en annen og pratet i flere timer. De fikk meg til å fortelle mye om ting jeg hadde sverget for meg selv at jeg -aldri- skulle si et ord om til noen. Det var nødvendig, men jeg var (og er kanskje enda) redd for at de skulle se negativt på meg etter de fikk vite en av mine innerste vonde hemmeligheter. Jeg har jo opplevd før at da jeg fortalte noe personlig, brukte personen det mot meg. Da er det ikke lett å bli trygg på at noen vil meg vel.

Lover at jeg ikke gir meg, jeg har ikke noe valg rett og slett. Og innlegget jeg skrev var ikke på noen påte et "gi-opp-innlegg", heller mye frustrasjon og vondt inni meg.

Takk for at dere er så gode....

[Blésha]

Jeg gir meg ikke. Er bare så altfor mye på en gang, som jeg ikke aner hvordan jeg skal takle. I går satt jeg sammen med en venninne og en annen og pratet i flere timer. De fikk meg til å fortelle mye om ting jeg hadde sverget for meg selv at jeg -aldri- skulle si et ord om til noen. Det var nødvendig, men jeg var (og er kanskje enda) redd for at de skulle se negativt på meg etter de fikk vite en av mine innerste vonde hemmeligheter. Jeg har jo opplevd før at da jeg fortalte noe personlig, brukte personen det mot meg. Da er det ikke lett å bli trygg på at noen vil meg vel.

Lover at jeg ikke gir meg, jeg har ikke noe valg rett og slett. Og innlegget jeg skrev var ikke på noen påte et "gi-opp-innlegg", heller mye frustrasjon og vondt inni meg.

Takk for at dere er så gode....

påte = måte.. bare en liten skrivefeil