Spiseforstyrrelser og slanking

[kie]

Legger dette innlegget her siden jeg ikke helt vet hvor det hører hjemme.

Kan en som har hatt spiseforstyrrelser noen gang slanke seg uten å få tilbakefall?

Noen som har noen formening om det?

I dag fikk jeg nemlig avslag på en operasjon jeg trenger sårt, og som jeg ble lovet at jeg skulle bli prioritert til av legen som undersøkte meg. ("Helt sikkert før sommeren.")

Jeg har for å si det sånn problemer med å stå oppreist mer enn 10-15 minutter av gangen på det verste. (Det er en brokk som ofte er spent, vond og gjør meg skikkelig "bilsyk". Faren er der for at jeg må opereres i hui og hast allikevel....)

I avslagsbrevet fra overlegen står det bl.a. at jeg bør gjøre et "sterkt forsøk" på å gå ned i vekt før den nødvendige operasjonen eventuelt kommer på tale.

For en som har slitt med først anoreksia, så bulimi og til slutt tvangsspising siden jeg var jentunge føltes det som et slag i trynet, for å si det pent.

Jeg har jo jobbet hardt for å komme ut av slankekarusellen. For å slutte å være så fiksert på mat, slanking og kalorier....

Og vekten går sakte nedover nå som tankegang og kosthold normaliseres. Jeg legger om en vane av gangen og får det ganske bra til. Men det går altfor langsomt. Særlig fordi jeg ikke får trent og pga. en hormonforstyrrelse.

Skal jeg nå begi meg ut på dette igjen?

Er det mulig uten å få tilbakefall?

Alternativet er jo ikke akkurat fristende. Gå her på trygd og ikke være til nytte for noen...

Noen som har noen innspill?

[Gjest never on a diet]

Hei, kie!

Jeg synes det høres VELDIG FORNUFTIG ut at du endrer en vane ad gangen og ikke hiver deg ut i hysterisk råslanking.

Alt jeg har hørt om slanking er at endringer over lang tid alltid er å foretrekke (har aldri hverken slanket meg eller hatt noen spiseforstyrrelse selv)

Nå er det jo medisinske årsaker til at legene ønsker at du skal ta av før operasjonen,og det er mulig at du kunne speedet vetttapet LITT opp, men jeg tror strategien din med en ting ad gangen er smart.

Du sier du ikke kan trene på grunn av noe med hormonene. Er det mulig du kunne få medisinsk oppfølging og allikevel komme mer i bevegelse? (Det er vel den eneste safe måten å gå litt raskere ned på vil jeg tro) Det fine med mosjon og bevegelse (dette vet du sikker alt om) er jo at man kan gjøre det ganske enkelt og allikevel få god effekt. Min personlige favoritt er tur, da kan tankene vandre, det er minimal fare for skader og overbelastninger og kan tilpasses alle fomkurver (i tillegg til at man forbrenner fettet, når men holder på mer enn 20 min.)

Med din bakrunn, som har slitt med spiseforstyrrelser, ville jeg rådført meg med lege eller andre kavlifiserte hjelpere. Ingen grunn til å gamble med slanking.

[kie]

Hei, kie!

Jeg synes det høres VELDIG FORNUFTIG ut at du endrer en vane ad gangen og ikke hiver deg ut i hysterisk råslanking.

Alt jeg har hørt om slanking er at endringer over lang tid alltid er å foretrekke (har aldri hverken slanket meg eller hatt noen spiseforstyrrelse selv)

Nå er det jo medisinske årsaker til at legene ønsker at du skal ta av før operasjonen,og det er mulig at du kunne speedet vetttapet LITT opp, men jeg tror strategien din med en ting ad gangen er smart.

Du sier du ikke kan trene på grunn av noe med hormonene. Er det mulig du kunne få medisinsk oppfølging og allikevel komme mer i bevegelse? (Det er vel den eneste safe måten å gå litt raskere ned på vil jeg tro) Det fine med mosjon og bevegelse (dette vet du sikker alt om) er jo at man kan gjøre det ganske enkelt og allikevel få god effekt. Min personlige favoritt er tur, da kan tankene vandre, det er minimal fare for skader og overbelastninger og kan tilpasses alle fomkurver (i tillegg til at man forbrenner fettet, når men holder på mer enn 20 min.)

Med din bakrunn, som har slitt med spiseforstyrrelser, ville jeg rådført meg med lege eller andre kavlifiserte hjelpere. Ingen grunn til å gamble med slanking.

Hei :-)

Takk for svar!

Når det gjelder trening; det er pga. det jeg skal opereres for at jeg ikke kan trene. Tror nok det er derfor det oppleves så håpløst også.

Blir så håpløst å skulle gå ned i vekt sittende. Selv om det nok går, men....

Jeg kommer nok til å ta fighten med kirurgen også. Kreve at han i det minste undersøker meg før han nekter å operere.

Fikk avslag istedet for innkalling til vurdering....

Første kirurgen jeg var til vurdering hos på et annet sykehus mente at dette var en operasjon som hastet veldig, men måtte gjøres under full narkose på sentralsykehuset.

Og det er overlegen på sentralsykehuset som altså avslo operasjon. Han vil eventuelt vurdere operasjone dersom jeg "går sterkt inn for slanking" først.

Dette er en lege som ikke engang har sett meg.

Man skal ikke se bortifra at jeg havner på operasjonsbordet der som et akuttilfelle etterhvert.

Uff, jeg slites veldig mellom lysten til å råslanke meg (for den er alltid der) og frykten for tilbakefall.

[Gjest Liza i London]

Hei :-)

Takk for svar!

Når det gjelder trening; det er pga. det jeg skal opereres for at jeg ikke kan trene. Tror nok det er derfor det oppleves så håpløst også.

Blir så håpløst å skulle gå ned i vekt sittende. Selv om det nok går, men....

Jeg kommer nok til å ta fighten med kirurgen også. Kreve at han i det minste undersøker meg før han nekter å operere.

Fikk avslag istedet for innkalling til vurdering....

Første kirurgen jeg var til vurdering hos på et annet sykehus mente at dette var en operasjon som hastet veldig, men måtte gjøres under full narkose på sentralsykehuset.

Og det er overlegen på sentralsykehuset som altså avslo operasjon. Han vil eventuelt vurdere operasjone dersom jeg "går sterkt inn for slanking" først.

Dette er en lege som ikke engang har sett meg.

Man skal ikke se bortifra at jeg havner på operasjonsbordet der som et akuttilfelle etterhvert.

Uff, jeg slites veldig mellom lysten til å råslanke meg (for den er alltid der) og frykten for tilbakefall.

Deng heller legen fremfor å råslanke deg!!

Jeg er rimelig sikker på at muligheten for tilbakefall alltid vil ligge der...med mindre man har gjennomgått skikkelig terapi mht årsakene for spiseforstyrrelsene. Og selv da ville jeg faktisk ikke tatt sjansen.

Men å denge leger forbrenner en masse kalorier.!!!

Og selv om du må sitte i ro, så er det faktisk en god del du kan gjøre for å øke forbrenningen.

Du har jo mailadr min, skriv hvis du vil ha tips.

[Sør]

Deng heller legen fremfor å råslanke deg!!

Jeg er rimelig sikker på at muligheten for tilbakefall alltid vil ligge der...med mindre man har gjennomgått skikkelig terapi mht årsakene for spiseforstyrrelsene. Og selv da ville jeg faktisk ikke tatt sjansen.

Men å denge leger forbrenner en masse kalorier.!!!

Og selv om du må sitte i ro, så er det faktisk en god del du kan gjøre for å øke forbrenningen.

Du har jo mailadr min, skriv hvis du vil ha tips.

Enig!

Denging av leger (i medisinsk øyemed) gir definitivt dispensasjon fra normal straffeforfølgelse fra politiets side! ;-)

PS: svar til deg på Åpent (men du behøver ikke svare).

*klem*

[kie]

Deng heller legen fremfor å råslanke deg!!

Jeg er rimelig sikker på at muligheten for tilbakefall alltid vil ligge der...med mindre man har gjennomgått skikkelig terapi mht årsakene for spiseforstyrrelsene. Og selv da ville jeg faktisk ikke tatt sjansen.

Men å denge leger forbrenner en masse kalorier.!!!

Og selv om du må sitte i ro, så er det faktisk en god del du kan gjøre for å øke forbrenningen.

Du har jo mailadr min, skriv hvis du vil ha tips.

*ler*

Legebanking hadde kanskje ikke vært så dumt nei :-)

Forresten; har mista alle gamle mailer i datakræsjen. (Hadde spart din i egen mappe sammen med andre jeg ville ta vare på før jeg slettet på hotmail..)

Min adresse er [email protected]

Tar gjerne imot tips, jeg :-)

Hvordan har du det, forresten?

*klem*