Hvordan takle vanskelige mennesker?NHD??

[Gjest Hjelpepleier-elev]

Til psykiateren.

Jeg har akkurat kommet ut i praksis og en dame som jobber der går meg på nervene.

Hun oppfører seg dårlig mot medarbeidere også (sykepleiere og hjelpepleiere) og mot noen pasienter, som ofte blir såret av henne. Hun setter seg selv veldig høyt selv om hun bare er sykepleier, og hun ser veldig ned på alle andre, og skal være leder. Eller dvs hun leker leder og forhører alle de andre om de har gjort ditt og datt.. og spør ut.. om detaljer..unødvendige som sådan. Hvis man svarer feil eller gjør noe galt så ser hun på en som om det er verdens undergang og om en har drept noen. I dag glemte jeg å smørre en gammel mann nedentil med salve fordi jeg ikke visste hvilken jeg skulle bruke. En gang skiftet jeg en bleie som ikke var skikkelig våt. En annen gang tok jeg ikke stor bleie på en klar og orientert pasient som ikke ville ha stor bleie, men liten om dagen..

Feilene jeg gjør er egentlig ubetydlige mener de andre som arbeider der. Men hun dama som jeg refererer til flyger opp og snakker skikkelig høyt og blir nesten sinna på meg hvis jeg har glemt noe/eller gjord ting på en annen måte.

Alle ting blir så veldig alvorlig. Og hun er den eneste som gjør ting riktig..Selv om pasientene er misfornøyde.

Mot alle leker hun lærer, hun spør dem ut som om de ikke har peiling på noen ting.

Hvis de vet noe som hun ikke har regnet med at de vet får hun bakoversveis. Altså hun behandler dem som om hun er der oppe og alle de andre er laverestående mennesker.

I dag ble jeg illsint men klarte å skjerpe meg ved å telle til ti.

Hun sårer mange mennesker hver dag med sin væremåte. Og mange elever og studenter har hun tatt motet fra og hun er deres store skrekk.

Altså hun er skikkelig bitsh..

Typisk ondskapsfull og det er som om hun er ute etter konflikter hele tiden. Å lage til noe djevelskap. Å få stemningen negativ å lage bråk og uro. Det virker som om hun liker det. Hvorfor ellers skulle hun lage kvalm pga bagateller.

Hun er ikke gift, har ikke barn, bare jobben.

Pasientene liker henne ikke.

Problemet mitt er egentlig at jeg blir så lei av denne testingen hele tiden. Og at det hele tiden blir opptrinn til konflikter når hun er der, "kjefting" og sårete bemerkninger på en ondskapsfull måte.

Kan du gi meg noen tips om hvordan jeg skal takle en slik person.

Det er som om hun tester ut hver eneste person som begynner der.

Sier man fra og setter foten ned holder hun fred. Får hun kjeft av overspl. /avd.spl holder hun fred en stund. Hun sier selv at hun elsker å ha studenter. Men hvordan skal jeg takle henne.

Jeg kan ikke sette foten ned som elev.

Da går læretiden bare til pises.

Så hva gjør jeg. Hvordan skal jeg oppføre meg for å sette henne på plass. Eller for å få litt fred i heimen?

[thinkerbell]

En ærlig og real konfrontasjon tror jeg hadde vært på sin plass. Desverre er det ofte slik at slike "kjerringer" du refererer til sjelden forandrer seg med mindre noe drastisk blir gjort. Om dette kvinnemennesket er et så stort problem for flere av dine kolleger bør du/ dere involvere avd. spl. (som i grunnen burde ha reagert for lenge siden). (ps. legg vekt på trivsel og arbeidsmiljø.. ikke henne som person)

Mvh

[Alja]

Hadde da jeg var ung og fersk i arbeidslivet en sjef som var virkelig,... jeg finner ikke ord. Et studie i manipulasjon.

Jeg lot meg herse med ganske lenge før jeg skjønte hva som foregikk og lærte å sette ned foten. Siden har jeg ofte vært svært takknemlig for denne personen. Ingen kan gjøre noe slikt med meg igjen! Og jeg har en modell for en del ting jeg IKKE ønsker å være. Men det var tøft da det stod på!

I forhold til din kjære kollega er punkt 1 til 10 å skjønne at det er hun som har et problem og ikke du. Det er hun det er noe galt med. Det ser det ut som du er klar over.

Neste punkt blir å prøve og distansere seg. Tenke at dette er bare for sykt til å tas personlig eller alvorlig. Hvis du klarer det, la det gå sport i å ikke la deg hisse opp eller bli lei deg. Lag en liten konkuranse for deg selv. Prøv å se det komiske i dette.

Om nødvendig definer henne som syk eller fullstendig umoden og forhold deg til henne som til en frustret syk voksen eller et furtent barn.

Hun ønsker enten konflik eller at du blir lei deg, eventuelt og kunne styre og kontrollere deg. Ikke gi henne noe av dette! Likegyldighet til hennes opptrinn er kanskje det mest effektive, men også det vanskeligste å gjennomføre. "Jeg synes det er helt unødvendig med salve..."

Som student burde du absolutt vært spart for dette. Det er din/hennes overordnedes ansvar. Du har lov å si ifra. Du har også lov å ta igjen. Du behøver heller ikke å stå å høre på henne. "Dette blir så dumt at det har jeg ikke tid til, så nå går jeg å jobber videre."

Dette vanskelige mennesket kan tilføre deg noe viktig. Hun kan utdanne deg og stålsette deg i forhold til å takle vrange herskesyke personer, det være seg kollegaer eller pasienter. Hun kan også gi deg en pekepinn på holdninger og handlinger du kan luke ut av ditt eget liv. (Om du finner noen er jeg sikker på at det er i en langt mildere grad.)

Sist, men ikke minst. Om du ikke vinner. Om hun vipper deg fullstendig av pinnen. Om hun sårer og frustrerer deg. Om du føler deg som den store taperen. Om du absolutt ikke takler dette:

Det er fortsatt henne og IKKE DEG det er noe galt med. Iblant blir utfordringen et nummer for stort for oss. Det er lov.

Lykke til!