Min mor har fått plass på sykehjem!

[Soleil70]

Min mor er alvorlig psykisk syk og har gjort oppveksten min til et helvete. Jeg har k-ptsd etter oppveksten. De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete. Vi har kjempet så hardt for å få avlastning men det har vært så tunge år og jeg så ingen ende på det. Forrige mandag ble hun lagt innpå sykehus for hundrede gang, og vi ventet henne som vanlig hjem etter et par dager. Men plutselig får jeg den største overraskelsen i mitt liv: bydelen ringer og sier hun har fått sykehjemsplass og vil bli overført direkte fra sykehuset!!! Nå har det gått noen dager og vi tør fortsatt nesten ikke å tro på det. Min far er endelig fri og kan ha et godt liv de siste årene av sitt liv, jeg kan besøke jam uten å være redd for henne. I dag ryddet jeg ut av et skap og kastet tre bæreposer fulle av gammel mat. Alt skulle nemlig spares på. Jeg håper det snart går ordentlig opp for meg. Da tror jeg jeg blir veldig lettet og trolig også glad, hvis jeg tør å tillate meg den følelsen. 

[AnonymBruker]

Fantastisk!!

Anonymkode: 6f169...f5e

[emilie321]

Soleil70 skrev (4 minutter siden):

Min mor er alvorlig psykisk syk og har gjort oppveksten min til et helvete. Jeg har k-ptsd etter oppveksten. De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete. Vi har kjempet så hardt for å få avlastning men det har vært så tunge år og jeg så ingen ende på det. Forrige mandag ble hun lagt innpå sykehus for hundrede gang, og vi ventet henne som vanlig hjem etter et par dager. Men plutselig får jeg den største overraskelsen i mitt liv: bydelen ringer og sier hun har fått sykehjemsplass og vil bli overført direkte fra sykehuset!!! Nå har det gått noen dager og vi tør fortsatt nesten ikke å tro på det. Min far er endelig fri og kan ha et godt liv de siste årene av sitt liv, jeg kan besøke jam uten å være redd for henne. I dag ryddet jeg ut av et skap og kastet tre bæreposer fulle av gammel mat. Alt skulle nemlig spares på. Jeg håper det snart går ordentlig opp for meg. Da tror jeg jeg blir veldig lettet og trolig også glad, hvis jeg tør å tillate meg den følelsen. 

Leit å høre om hvordan du har hatt det med din mor, men godt at hun nå har fått sykehjemsplass. 

Du kan og bør etter min mening tillate deg den følelsen. Utifra det du skriver har du god grunn til å føle lettelse og glede. Nå er moren din ivaretatt og du kan besøke din far uten å være redd.  

[psykedeliker]

Hvorfor har dere tolerert dette så lenge i utgangspunktet?

[stjernestøv]

Soleil70 skrev (5 timer siden):

Min mor er alvorlig psykisk syk og har gjort oppveksten min til et helvete. Jeg har k-ptsd etter oppveksten. De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete. Vi har kjempet så hardt for å få avlastning men det har vært så tunge år og jeg så ingen ende på det. Forrige mandag ble hun lagt innpå sykehus for hundrede gang, og vi ventet henne som vanlig hjem etter et par dager. Men plutselig får jeg den største overraskelsen i mitt liv: bydelen ringer og sier hun har fått sykehjemsplass og vil bli overført direkte fra sykehuset!!! Nå har det gått noen dager og vi tør fortsatt nesten ikke å tro på det. Min far er endelig fri og kan ha et godt liv de siste årene av sitt liv, jeg kan besøke jam uten å være redd for henne. I dag ryddet jeg ut av et skap og kastet tre bæreposer fulle av gammel mat. Alt skulle nemlig spares på. Jeg håper det snart går ordentlig opp for meg. Da tror jeg jeg blir veldig lettet og trolig også glad, hvis jeg tør å tillate meg den følelsen. 

Så bra  Det går nok om for deg etter hvert, det blir nok en lettelse ja. 

[frosken]

Soleil70 skrev (12 timer siden):

Min mor er alvorlig psykisk syk og har gjort oppveksten min til et helvete. Jeg har k-ptsd etter oppveksten. De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete. Vi har kjempet så hardt for å få avlastning men det har vært så tunge år og jeg så ingen ende på det. Forrige mandag ble hun lagt innpå sykehus for hundrede gang, og vi ventet henne som vanlig hjem etter et par dager. Men plutselig får jeg den største overraskelsen i mitt liv: bydelen ringer og sier hun har fått sykehjemsplass og vil bli overført direkte fra sykehuset!!! Nå har det gått noen dager og vi tør fortsatt nesten ikke å tro på det. Min far er endelig fri og kan ha et godt liv de siste årene av sitt liv, jeg kan besøke jam uten å være redd for henne. I dag ryddet jeg ut av et skap og kastet tre bæreposer fulle av gammel mat. Alt skulle nemlig spares på. Jeg håper det snart går ordentlig opp for meg. Da tror jeg jeg blir veldig lettet og trolig også glad, hvis jeg tør å tillate meg den følelsen. 

Håper dere får det godt fremover og kan slippe at hennes sykdom preger hverdagene. 

Jeg synes at innlegget ditt tar opp et lite omtalt problem knyttet til psykisk uhelse. Hva kan/skal man som familie gjøre når et familiemedlem er alvor syk, - det blir feil at en hel familie rammes voldsomt, samtidig som det ikke er så mange gode alternativer dersom det offentlige ikke tilbyr et boalternativ. Dersom personen er syk nok, så mangler også ofte evnen til å kunne bo alene på en verdig måte.

Det er en del oppmerksomhet knyttet til hvor belastende det er for foreldre med alvorlig syke ungdommer/unge voksne, men det er lite omtalt hvordan ektefelle og barn påvirkes. 

Er din mor fortsatt samtykkekompetent, slik at hun selv avgjør om hun vil være på sykehjemmet? I så fall bør din far muligens se på om virkningen av å ta ut separasjon vil kunne forhindre at hun flytter tilbake. 

[Soleil70]

frosken skrev (14 minutter siden):

Håper dere får det godt fremover og kan slippe at hennes sykdom preger hverdagene. 

Jeg synes at innlegget ditt tar opp et lite omtalt problem knyttet til psykisk uhelse. Hva kan/skal man som familie gjøre når et familiemedlem er alvor syk, - det blir feil at en hel familie rammes voldsomt, samtidig som det ikke er så mange gode alternativer dersom det offentlige ikke tilbyr et boalternativ. Dersom personen er syk nok, så mangler også ofte evnen til å kunne bo alene på en verdig måte.

Det er en del oppmerksomhet knyttet til hvor belastende det er for foreldre med alvorlig syke ungdommer/unge voksne, men det er lite omtalt hvordan ektefelle og barn påvirkes. 

Er din mor fortsatt samtykkekompetent, slik at hun selv avgjør om hun vil være på sykehjemmet? I så fall bør din far muligens se på om virkningen av å ta ut separasjon vil kunne forhindre at hun flytter tilbake. 

Hun er samtykkekompetent og har skrevet under på søknaden. Men jeg kjenner at jeg fortsatt er redd for at det skal komme en kontrabeskjed og at dette er for godt til å være sant. Jeg tror ikke hun helt har skjønt at hun er på sykehjem enda. 

[AnonymBruker]

Soleil70 skrev (9 timer siden):

Hun er samtykkekompetent og har skrevet under på søknaden. Men jeg kjenner at jeg fortsatt er redd for at det skal komme en kontrabeskjed og at dette er for godt til å være sant. Jeg tror ikke hun helt har skjønt at hun er på sykehjem enda. 

Det som er problematisk i denne situasjonen er at hun er samtykkekompetent. Som du sier har hun ikke helt skjønt at hun er på sykehjem ennå. Den dagen hun finner ut at hun vil hjem kan ingen stoppe henne. Dere burde kontakte en advokat for og diskutere hvordan din far kommer best ut av denne situasjonen. Dere kan ikke leve med redselen at hun plutselig ombestemmer seg.

Anonymkode: 68dc2...028

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det som er problematisk i denne situasjonen er at hun er samtykkekompetent.

Dersom hun er samtykkekompetent er hun også juridisk ansvarlig for sine handlinger, så da er det bare å håndtere det deretter.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Dersom hun er samtykkekompetent er hun også juridisk ansvarlig for sine handlinger, så da er det bare å håndtere det deretter.

Du snakker så lettvint. Kan du være konkret.
Hva mener du de skal de gjøre hvis hun står på døra og sier at hun ikke vil være på sykehjemmet. Hun vil være hjemme.
Hvordan skal dette løses juridisk. Hun eier sikkert sin del i eiendommen. 

Anonymkode: 68dc2...028

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du snakker så lettvint. Kan du være konkret.

Jeg er så konkrét jeg kan være ut fra trådstarters beskrivelse av problemene:

Soleil70 skrev (22 timer siden):

De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete.

Hva betyr dette? Hva er det helt konkrét hun sier og gjør? Hva kan hun egentlig gjøre med 2 andre voksne mennesker tilstede?

[Soleil70]

psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Jeg er så konkrét jeg kan være ut fra trådstarters beskrivelse av problemene:

Hva betyr dette? Hva er det helt konkrét hun sier og gjør? Hva kan hun egentlig gjøre med 2 andre voksne mennesker tilstede?

Jeg beklager men jeg orker ikke å forholde meg til innspillene dine. 

[Glitter]

Så bra. Håper det ordner seg. ❤️

[psykedeliker]

Soleil70 skrev (1 minutt siden):

Jeg beklager men jeg orker ikke å forholde meg til innspillene dine.

Da bør du heller ikke tåkeprate i utgangpunktet.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (30 minutter siden):

Jeg er så konkrét jeg kan være ut fra trådstarters beskrivelse av problemene:

Hva betyr dette? Hva er det helt konkrét hun sier og gjør? Hva kan hun egentlig gjøre med 2 andre voksne mennesker tilstede?

Da får du lese deg opp på hva en alvorlig psykisk syk person er istand til og gjøre mot sine nærmeste, før du hiver deg på og kommenterer noe du tydeligvis ikke har kunnskap om.

Anonymkode: 68dc2...028

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da får du lese deg opp på hva en alvorlig psykisk syk person er istand til og gjøre mot sine nærmeste, før du hiver deg på og kommenterer noe du tydeligvis ikke har kunnskap om.

Jeg vet veldig godt hva en alvorlig psykisk syk person er i stand til å gjøre mot sine nærmeste, og jeg vet også veldig godt hvordan man håndterer det: man setter hardt mot hardt.

[Fru2020]

Så godt at hun har fått sykehjemsplass. Jeg forstår at du ikke helt kan tro på det. Jeg tror at Froskens råd om å snakke med din far om å ta ut separasjon er et godt råd. Samtidig er det jo en grunn til at han ikke har gjort det før.

Det er hjerterått synes jeg å stå å se på at en partner skal få livet sitt til de grader redusert pga partners sykdom. Min farfar begynte ikke å leve før min farmor kom på sykehjem og døde. Det var da vi så hvordan han levde da hun ikke bodde hjemme at vi så hvor mye hennes psykiske uhelse styrte livet hans. Det viste seg de siste årene av hans liv at han var en helt annen person enn jeg trodde