Soleil70 Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Min mor er alvorlig psykisk syk og har gjort oppveksten min til et helvete. Jeg har k-ptsd etter oppveksten. De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete. Vi har kjempet så hardt for å få avlastning men det har vært så tunge år og jeg så ingen ende på det. Forrige mandag ble hun lagt innpå sykehus for hundrede gang, og vi ventet henne som vanlig hjem etter et par dager. Men plutselig får jeg den største overraskelsen i mitt liv: bydelen ringer og sier hun har fått sykehjemsplass og vil bli overført direkte fra sykehuset!!! Nå har det gått noen dager og vi tør fortsatt nesten ikke å tro på det. Min far er endelig fri og kan ha et godt liv de siste årene av sitt liv, jeg kan besøke jam uten å være redd for henne. I dag ryddet jeg ut av et skap og kastet tre bæreposer fulle av gammel mat. Alt skulle nemlig spares på. Jeg håper det snart går ordentlig opp for meg. Da tror jeg jeg blir veldig lettet og trolig også glad, hvis jeg tør å tillate meg den følelsen. 3 Siter
emilie321 Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Soleil70 skrev (4 minutter siden): Min mor er alvorlig psykisk syk og har gjort oppveksten min til et helvete. Jeg har k-ptsd etter oppveksten. De senere årene har hun vært helt ute av kontroll og gjort mitt fars liv til et helvete. Vi har kjempet så hardt for å få avlastning men det har vært så tunge år og jeg så ingen ende på det. Forrige mandag ble hun lagt innpå sykehus for hundrede gang, og vi ventet henne som vanlig hjem etter et par dager. Men plutselig får jeg den største overraskelsen i mitt liv: bydelen ringer og sier hun har fått sykehjemsplass og vil bli overført direkte fra sykehuset!!! Nå har det gått noen dager og vi tør fortsatt nesten ikke å tro på det. Min far er endelig fri og kan ha et godt liv de siste årene av sitt liv, jeg kan besøke jam uten å være redd for henne. I dag ryddet jeg ut av et skap og kastet tre bæreposer fulle av gammel mat. Alt skulle nemlig spares på. Jeg håper det snart går ordentlig opp for meg. Da tror jeg jeg blir veldig lettet og trolig også glad, hvis jeg tør å tillate meg den følelsen. Leit å høre om hvordan du har hatt det med din mor, men godt at hun nå har fått sykehjemsplass. Du kan og bør etter min mening tillate deg den følelsen. Utifra det du skriver har du god grunn til å føle lettelse og glede. Nå er moren din ivaretatt og du kan besøke din far uten å være redd. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.