ensom

[Gjest ulven]

hei er en gutt som er veldig ensom..sliter veldig..går til psykiater et par ganger i måneden..får medisiner mot depresjon og angst..funker ikke i det hele tatt..lurer på om det er noen her som har noen råd mot ensomhet??..tror mye av problemet ligger i ensomheten

[friend]

Hei på deg

Kan du ikke prøve å skaffe deg en hobby, ta et kurs eller noe i den retning, for å komme ut sammen med andre?

Jeg vet hva ensomhet er, vondt, men vi er våre egne skjebners herre, ikke sant?

Kom deg ut og treff folk

Vennlige tanker fra.....

[Gjest rampen]

Hei Ensom.

Det kan godt hende at det du kjenner på av vonde følelser er ensomhetsfølelse - det kan få enhver til å føle seg veldig deppa.

Jeg har opplevd mye ensomhetsfølelse i livet jeg også. Det skulle gå forholdsvis lang tid før jeg begynte å forstå at ensomhetsfølelse ikke var ensbetydende med mangel på samvær/nærhet med andre mennesker, men mer mangel på kontakt med "sjelevenner".

En sjelevenn er gull verdt, det er hvertfall min erfaring! Man merker det ganske fort.. puzzig det der... og gøy ;-) Se om du finner en sjelevenn... via nettet, eller hvorsomhelst egentlig.

Lykke til!

[Utafor]

Hei, vet ikke om det finnes noen fasitløsning på dette. Selv lider jeg av sosial angst, og sliter med depresjoner. Går i likhet med deg til psykolog og tar medisiner. Syns det er veldig tungt å være alene med tankene mine, men pga den sosiale angsten kommer jeg meg heller aldri ut og tør ikke møte folk. For meg ble Internet noe som fylte ensomheten litt. Tror uansett det er viktig at man har mennesker man liker og stoler på rundt seg når man går igjennom en tung periode. Det som derimot er så jævlig er når man ikke føler at man har slike mennesker. Vi trenger vel alle å lufte tankene våre utenfor vårt eget hode iblant.

Mvh

[Gjest Z@pvir]

Hei Ensom.

Det kan godt hende at det du kjenner på av vonde følelser er ensomhetsfølelse - det kan få enhver til å føle seg veldig deppa.

Jeg har opplevd mye ensomhetsfølelse i livet jeg også. Det skulle gå forholdsvis lang tid før jeg begynte å forstå at ensomhetsfølelse ikke var ensbetydende med mangel på samvær/nærhet med andre mennesker, men mer mangel på kontakt med "sjelevenner".

En sjelevenn er gull verdt, det er hvertfall min erfaring! Man merker det ganske fort.. puzzig det der... og gøy ;-) Se om du finner en sjelevenn... via nettet, eller hvorsomhelst egentlig.

Lykke til!

Kjenner igjen det du skriver om "sjelevenn".

Har vært gjennom noen tøffe år, og forandret meg ganske mye. De fleste av mine tidligere venner er for "grunne" for meg nå. Det er trist. Da føler jeg meg ensom selv om jeg har dem.

Vet hvem jeg ønsker til mine nye venner, kontakten er etablert, men jeg er for sliten til å gjøre noe mer ut av det enda. Har merket at de trives med meg også.

Energien er så forbasket liten og sårbar, et lite pust så går jeg overende - og orker ikke mer på en stund.

Og så er jeg vel redd for å bryte kontakten med de gamle vennene. Men det må til for å få tid til å pleie omgang med de nye. Litt av et dilemma! Er for feig til å ta sjansen i et sprang. Må alltid ha sikkerhetsnett.