Skal, skal ikke...

[numme]

I dag var jeg å kjøpte p- piller. Etter at vi mistet Hannah er usikker på om jeg har lyst til å prøve igjen. Noen dager har jeg veldig lyst, mens andre dager bestemmer jeg meg for å vente. Hadde liksom bestemt meg for å vente i dag, så øvde vi på å gå i 17 mai tog i barnehagen. Jobber som førskolelærer i en 0 - 3 års avdeling. Det minste barnet er rett over 1 år. Hun lå og sov i vogna, så vi pyntet den med flagg, så gikk han jeg jobber med og trillet. Han minner meg på mange måter om mannen min og jeg så for meg at det var han som trillet. Fikk bare så utrolig lyst til å kaste alle bekymringer og sorger på båten og prøve igjen. Men jeg er så utrolig redd for at det skal skje igjen. Jeg vet i hjertet mitt at den lille snuppa vår har det best der hun er, men jeg tror ikke at jeg ville ha overlevd hadde det skjedd en gang til.

Mannen min er også usikker på om han vil prøve igjen. Han ser hvordan jeg fremdeles sliter med sorgen. Som han sier har jeg hatt en annen opplevelse av det å miste. Jeg ble kjent med jenta vår mens hun lå i magen, kjente livet. Han ble aldri kjent med henne. han liksom bare så Hannah, men da var hun jo død... En ting er sikkert, det er ikke lett. Noen dager går det bra, andre er helt pyton. Vi har på mage måter vært heldige, for vi har et fantastisk medisinsk støtteapperat rundt oss. Blir jeg noengang gravid igjen står de klare med åpne armer, det er bare det å finne ut av alle disse følelsene...

Tenker på dere alle sammen. Ha ei fin helg. Klem fra Katrine.

[Gjest maria]

Hei numme!

Det du tenker om å bli gravid igjen, kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Rett etter at min sønn døde fikk jeg det for meg at jeg måtte bli gravid med EN gang igjen. Ville ha et nytt barn snart. Ettersom ukene gikk, er ting annerledes. Skjønner jo nå at suget etter å få et barn til var fordi hele meg var klar for å være mamma, amme, stelle babyen osv.

Da min andre menstruasjon kom tilbake begynte jeg på p-pillen og har ikke angret på det. Kjenner som deg at lysten til et barn til er der, veldig mye også. Men fornuften råder og sier nei, vente litt til. Best å få sorgen mer på avstand.

Jeg har jo mistet en gang før, en datter for 10 år siden, og ble gravid etter 10 mnd. Jeg syntes nesten det var for tidlig den gang, og selv om jeg hadde et fantastisk støtteapparat rundt meg så ble svangerskapet preget av mye uro og angst.

Jeg har også blitt lovet at om jeg skal bli gravid igjen så vil jeg få kunne velge et annet sykehuset å føde på, om jeg vil. Og det vil også bli bra med oppfølgning underveis, det gjør meg beroliget.

Det er ingen fasitsvar på når man skal få et barn til, det er veldig individuelt. Mange blir gravide igjen tidlig, mens andre foretrekker å vente, begge deler er like normalt.

Det må bli opp til hver enkelt å bestemme seg for hvilket valg de syntes er riktig.

Ønsker deg alt godt uansett hva du velger.

Klem fra

[Gjest tankefull]

Kjære numme!

Skal,skal ikke:jo,kjenner meg igjen.Når du en gang bestemmer deg for å bli gravid igjen,så er sannsynligheten stor for at det skal gå godt denne gangen!Men,det er viktig at du venter til du,kroppen din og mannen din er klare!Lytt til kroppen din,og vær enig med din mann,det er ikke lurt at ting skjer for fort.Da kan det skje at kroppen sier fra at den ikke egentlig er klar og spontanaborterer....Det skjedde dessverre med meg for en ukes tid siden,men det betyr IKKE at det skjer med deg selv om dere bestemmer dere for raskt at bli gravide igjen.

Det må være fint å vite at dere har et godt støtteapparat rundt dere som står klare med åpne armer når dere blir gravide:det betyr mye!

Lykke til,Katrine!Varme tanker fra Nestor sin mamma.