Om du tenker på en du synes spesielt er en god mamma/pappa. Hva er det du ser?

[AnonymBruker]

Som er beundringsverdig? Jeg har en venn. Hun er utrolig varm og har den egenskapen at hun setter trygge grenser for barna samtidig som hun fryder seg og ler sammen med dem. Har alltid sett opp til henne.

Anonymkode: 08d65...2ec

[psykedeliker]

En som lærer barna sine resiliens (psykisk robusthet).

[Fru2020]

psykedeliker skrev (15 minutter siden):

En som lærer barna sine resiliens (psykisk robusthet).

Ikke ofte jeg er enig med deg, men her er du spot on tenker jeg

[psykedeliker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Ikke ofte jeg er enig med deg, men her er du spot on tenker jeg

Bare slapp av, vi er nok fortsatt svært uenige om hva det innebærer i praksis.

[Fru2020]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Bare slapp av, vi er nok fortsatt svært uenige om hva det innebærer i praksis.

😂 herlig kommentar. 

Det er vi helt sikkert. Og jeg vet jeg følger manus når det kommer til det, fordi jeg har veldig forskningsbasert tilnærming til akkurat det tema

[psykedeliker]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Og jeg vet jeg følger manus når det kommer til det, fordi jeg har veldig forskningsbasert tilnærming til akkurat det tema

Det finnes mange typer forskning, så nå snakker vi ihvertfall om helt forskjellige ting...

[Fru2020]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Det finnes mange typer forskning, så nå snakker vi ihvertfall om helt forskjellige ting...

Det er også sant. Jeg snakker selvfølgelig om den internasjonalt anerkjente forskningen som man forholder seg til i den profesjonelle verden i Norge og land vi ofte sammenligner oss med.

Men jeg er litt nysgjerrig, og jeg kommer sikkert til å angre. 

Hva legger du i å bygge resiliens hos barn? Og er du enig i at en del av et barns resiliens også er medfødt I form av lynne?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (11 minutter siden):

Bare slapp av, vi er nok fortsatt svært uenige om hva det innebærer i praksis.

 

Fru2020 skrev (8 minutter siden):

😂 herlig kommentar. 

Det er vi helt sikkert. Og jeg vet jeg følger manus når det kommer til det, fordi jeg har veldig forskningsbasert tilnærming til akkurat det tema

Det kan du være glad for

Anonymkode: 32d91...fb3

[psykedeliker]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Hva legger du i å bygge resiliens hos barn? Og er du enig i at en del av et barns resiliens også er medfødt I form av lynne?

Først og fremst tenker jeg på å eksponere barn for deler av "voksenvirkeligheten" - selvfølgelig tilpasset alder, situasjon og lynne.

[Fru2020]

psykedeliker skrev (36 minutter siden):

Først og fremst tenker jeg på å eksponere barn for deler av "voksenvirkeligheten" - selvfølgelig tilpasset alder, situasjon og lynne.

Der ser du....ikke alt vi er uenig i.

Eksponere barn for virkeligheten er jeg enig i. Gi ansvar og stole på at de tar gode valg. Og hvis valget ikke var bra så står man ved siden av og hjelper barnet å håndtere at valget ble feil. 

Da min sønn ble 7 år ble jeg for syk til å være mamma. Han har, for helsevesenet og ikke minst barnevernet, klart seg overraskende bra gjennom ekstreme opplevelser og flere svært vanskelige år. Da vi flytter til ny kommune i fjor så ble barnevernet i ny kommune varslet av forrige barnevern og de gjorde egen undersøkelse. Da sa saksbehandler at han var så overrasket over hvordan det hadde gått med min sønn. På han hørtes det ut som om det måtte ha skjedd noe magisk. Da sa jeg tydelig at jeg var helt frisk I 7 år og jobbet svært bevisst på å bygge resiliens. Det er hovedgrunnen til at det har gått bedre enn det offentlige fryktet. Saksbehandler så veldig overrasket ut, og det var tydelig at han ikke i sin villeste fantasi hadde tenkt at det var et alternativ. Men det kom inn i journalen. I rapporten stod det at jeg var en meget kunnskapsrik og god mor med store omsorgsevner. Selv om jeg jo aldri har tvilt på det selv, var det litt fint da det ble stående svart på hvitt.

....og skulle jeg komme i veiledningsrollen igjen skulle jeg brukt det at selv mødre med store omsorgsevner kan ha bruk for hjelp fra barnevernet, for alt det var vært.

Endret 27. juli av Fru2020

[Havfruen]

Fru2020 skrev (15 minutter siden):

Der ser du....ikke alt vi er uenig i.

Eksponere barn for virkeligheten er jeg enig i. Gi ansvar og stole på at de tar gode valg. Og hvis valget ikke var bra så står man ved siden av og hjelper barnet å håndtere at valget ble feil. 

Da min sønn ble 7 år ble jeg for syk til å være mamma. Han har, for helsevesenet og ikke minst barnevernet, klart seg overraskende bra gjennom ekstreme opplevelser og flere svært vanskelige år. Da vi flytter til ny kommune i fjor så ble barnevernet i ny kommune varslet av forrige barnevern og de gjorde egen undersøkelse. Da sa saksbehandler at han var så overrasket over hvordan det hadde gått med min sønn. På han hørtes det ut som om det måtte ha skjedd noe magisk. Da sa jeg tydelig at jeg var helt frisk I 7 år og jobbet svært bevisst på å bygge resiliens. Det er hovedgrunnen til at det har gått bedre enn det offentlige fryktet. Saksbehandler så veldig overrasket ut, og det var tydelig at han ikke i sin villeste fantasi hadde tenkt at det var et alternativ. Men det kom inn i journalen. I rapporten stod det at jeg var en meget kunnskapsrik og god mor med store omsorgsevner. Selv om jeg jo aldri har tvilt på det selv, var det litt fint da det ble stående svart på hvitt.

....og skulle jeg komme i veiledningsrollen igjen skulle jeg brukt det at selv mødre med store omsorgsevner kan ha bruk for hjelp fra barnevernet, for alt det var vært.

Det er en veldig fin historie! Du er god! Jeg lurer på...er du åpen for at sønnen din maskere traumene han har etter de ekstreme opplevelsene og at han kan ha det vanskelig selv om det ikke vises? Det har vært slik for det ene barnet mitt. Harmonisk utad, en helt annen virkelighet inni.

[psykedeliker]

Havfruen skrev (26 minutter siden):

Jeg lurer på...er du åpen for at sønnen din maskere traumene han har etter de ekstreme opplevelsene og at han kan ha det vanskelig selv om det ikke vises?

Denne typen spekulasjoner kommer det ingenting godt ut av.

[Havfruen]

Havfruen skrev (31 minutter siden):

Det er en veldig fin historie! Du er god! Jeg lurer på...er du åpen for at sønnen din maskere traumene han har etter de ekstreme opplevelsene og at han kan ha det vanskelig selv om det ikke vises? Det har vært slik for det ene barnet mitt. Harmonisk utad, en helt annen virkelighet inni.

Tenkte kanskje mest på barn generelt. Hva sier forskningen?

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (48 minutter siden):

Det er en veldig fin historie! Du er god! Jeg lurer på...er du åpen for at sønnen din maskere traumene han har etter de ekstreme opplevelsene og at han kan ha det vanskelig selv om det ikke vises? Det har vært slik for det ene barnet mitt. Harmonisk utad, en helt annen virkelighet inni.

Det var slik for meg. Psykdom kom helt ut av det blå for mine foreldre da jeg var godt voksen og ble innlagt. Jeg som var så tilsynelatende sterk og selvstendig. At jeg hadde to selvmordsforsøk 13 og 15 år vet de fremdeles ikke. Men det er de to menneskene jeg kan være minst sårbar ovenfor, og de kjenner meg egentlig dårlig. 

Anonymkode: 32d91...fb3

[Fru2020]

Havfruen skrev (5 minutter siden):

Tenkte kanskje mest på barn generelt. Hva sier forskningen?

Forskningen vil si at mange barn og voksne markerer og tar traumatiske hendelser med videre noe som på gruppenivå gjør dem sårbare for å utvikle psykisk sykdom senere i livet.

Det som motvirker den sårbarheten er blandt annet resiliens. 

Jeg er ikke i tvil om at min sønn er sårbar for psykisk sykdom som voksen. Han har en hel haug med risikofaktorer. 

Men akkurat nå føler jeg at jeg har god oversikt over hvilke ting i livet hans som er vanskelig og skaper trøbbel. Han er snart seksten og skal straks begynne på vgs. Jeg har sørget for at han får ekstra støtte på de områdene som han synes er vanskelig. Han har fått traumebehandling på BUP og nå får han ekstra tilrettelegging for at overgangen til vgs skal gå så bra som mulig. 

Mitt tips til deg for å hjelpe barnet ditt til å ikke maskere er at du modellerer hvordan livet ser ut når en ikke maskerer. Et eksempel er at jeg alltid passet på å snakke om at jeg var syk og at det var tøft til andre voksne når sønnen var tilstede. Dette for at han skulle forstå at psykisk sykdom, og helt konkret mammas sykdom er noe som er greit å snakke med andre om. Jeg sier også høyt hva jeg er lei meg for at jeg har tapt pga sykdom, feks at jeg er kjempelei meg for alle feriene vi kunne hatt sammen som vi ikke har fått (og hbor takknemlig jeg er for de vi har nå) Det er jo også god modellering å si høyt at nå er det ting i livet mitt som er så vanskelig at jeg trenger hjelp.

 

 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

At jeg hadde to selvmordsforsøk 13 og 15 år vet de fremdeles ikke. Men det er de to menneskene jeg kan være minst sårbar ovenfor, og de kjenner meg egentlig dårlig. 

Hvorfor er dine foreldre "de to menneskene du kan være minst sårbar ovenfor"?

Fru2020 skrev (23 minutter siden):

Jeg er ikke i tvil om at min sønn er sårbar for psykisk sykdom som voksen. Han har en hel haug med risikofaktorer. 

Jeg finner det merkelig at foreldres sykdom alene skal gjøre noen "sårbare for psykisk sykdom" i voksen alder, så lenge det har vært andre voksne tilstede i barndommen. (Jeg regner med at han ikke har vært overlatt til seg selv, det er noe helt annet.)

Uansett er det uklokt å gjøre antakelser om enkeltindivider basert på gruppenivåforskning, og det kan i verste fall skape mer problemer for den det gjelder. Vi vet ikke hvilke andre faktorer som har vært tilstede i livene til hvert enkelt individ i utvalget forskningen er basert på.

[Musikk]

En god foreldre er foreldre som visere barna sine omsorg og kjærlighet🙂

[emilie321]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

Hvorfor er dine foreldre "de to menneskene du kan være minst sårbar ovenfor"?

Jeg finner det merkelig at foreldres sykdom alene skal gjøre noen "sårbare for psykisk sykdom" i voksen alder, så lenge det har vært andre voksne tilstede i barndommen. (Jeg regner med at han ikke har vært overlatt til seg selv, det er noe helt annet.)

Uansett er det uklokt å gjøre antakelser om enkeltindivider basert på gruppenivåforskning, og det kan i verste fall skape mer problemer for den det gjelder. Vi vet ikke hvilke andre faktorer som har vært tilstede i livene til hvert enkelt individ i utvalget forskningen er basert på.

Ikke meg du spurte, men svarer allikevel. Mine foreldre kunne jeg ikke vise sårbarhet for, rett og slett fordi det ikke var tillat. Svake mennesker gråter og svake mennesker har vi ikke bruk for. Dette var mine fars ord. Og det var ikke bare ord....

[emilie321]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det var slik for meg. Psykdom kom helt ut av det blå for mine foreldre da jeg var godt voksen og ble innlagt. Jeg som var så tilsynelatende sterk og selvstendig. At jeg hadde to selvmordsforsøk 13 og 15 år vet de fremdeles ikke. Men det er de to menneskene jeg kan være minst sårbar ovenfor, og de kjenner meg egentlig dårlig. 

Anonymkode: 32d91...fb3

Samme her, bortsett fra at jeg bare hadde et selvmordforsøk da jeg var 12. De fikk sjokk da jeg ble lagt inn for et selvmordforsøk da jeg var 21. Da raknet alt for meg og jeg forble innlagt lenge.

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Som er beundringsverdig? Jeg har en venn. Hun er utrolig varm og har den egenskapen at hun setter trygge grenser for barna samtidig som hun fryder seg og ler sammen med dem. Har alltid sett opp til henne.

Anonymkode: 08d65...2ec

De bruker all sin tid med barna etter jobb. Er ute og aktiviserer barna sine uansett vær og lar dem være barn. Særdeles lite skjermtid både på foreldre og barn. De er rett og slett tilstede, sammen, og barna ser ut til å være ønsket - uansett hvor slitne foreldrene er.