Gjest Rariz Skrevet 26. april 2002 Skrevet 26. april 2002 Da jeg var 18 døde moren min av kreft, nå er jeg 20. Jeg får ofte hysteriske gråteanfall fordi jeg er redd jeg skal ha fått kreft. Særlig føflekker skremmer meg, eller når jeg kjenner noe i hodet eller brystet. Det er veldig vondt, for jeg er så skråsikker på at det er kreft mens det står på, og blir helt hysterisk, så folk rundt meg tror jo at jeg er en idiot. Så føler jeg meg litt dum etterpå, særlig siden jeg flyr til lege for å få avkreftet at det er kreft i føflekkene. Men jeg kan ikke holde på sånn, for jeg er litt nervøs hele tiden selv om det er avkreftet. Og når jeg ligger å syns det er tungt å puste eller kjenner noe i brystet når jeg skal sove, er jeg redd jeg har hjerteanfall og tror jeg dør. Men er det en form for angst? Den er jo egentlig ganske rasjonell siden moren min døde av kreft, det er vel ikke rart jeg er redd. 0 Siter
Gjest angst light Skrevet 26. april 2002 Skrevet 26. april 2002 Kjære Rariz! Nei, det er ikke så rart du er redd, men jeg tror du ar rett i at det har utviklet seg til litt helseangst i etterkant. (Opplevelsene du beskriver er "klassiske" tegn på angst) I og med at du ser det selv, har du allerede lagt grunnlaget for at det ikke trenger å utvikle seg videre til å bli værre. (Hvilket er alldeles GLIMRENDE!) Kjenner igjen følelsen av å være "helt teit" når man er irrasjonelt redd og aser seg opp. Hvis du tror du mestrer dette på egenhånd, kankje du kan komme langt med litt "egentrening" (det finnes mange gode bøker om angst). Hvis du er innstilt på å få hjelp, anbefaler jeg det på det sterkeste!!! (Ikke usannsynlig at 10 timer rekker) Det er kjempesmart å søke hjelp før det blr for ille, og ofte trenger man en annen person å forholde seg til for å få prosessen inn på rett spor og å få litt kontinuitet i det. (Å fikse angst på egenhånd, er ikke lett. Selv om man forstår mye hvorfor man reagerer som man gjør, er det ikke dermed sagt at det løser seg.) Lykke til! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. april 2002 Skrevet 27. april 2002 Ja, dette er helt klart angst. Det er lettere å behandle slikt tidlig i forløpet. Derfor synes jeg du bør kontakte fastlegen din for å få hjelp. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.