«Fortjener» jeg å ha mine nå voksne barn i livet mitt?

[AnonymBruker]

Når jeg har påført dem psykiske skader som følge av at jeg ble værende hos deres fysisk og verbalt voldelige far? 

Dette plager meg hver eneste dag, og nå har jeg også begynt å få vonde mareritt om det. 

Anonymkode: 58def...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når jeg har påført dem psykiske skader som følge av at jeg ble værende hos deres fysisk og verbalt voldelige far? 

Dette plager meg hver eneste dag, og nå har jeg også begynt å få vonde mareritt om det. 

Anonymkode: 58def...ed5

Alle har rett på en ny sjangse. Hver dag er et blankt lerret.

Anonymkode: 09a6d...2f7

[psykedeliker]

Dette vet du nok best svaret på selv.

[AnonymBruker]

Tenker det er barna dine sitt valg. Hvis han var voldelige fysisk eller psykisk mot de så burde du ihvertfall ta en lengre ordentlig prat med de om hvorfor det endte sånn og hvorfor du ikke forlot han. Kanskje de tilgir deg.

Anonymkode: e394b...f58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Alle har rett på en ny sjangse. Hver dag er et blankt lerret.

Anonymkode: 09a6d...2f7

Jeg har forsøkt å si det samme til meg selv mange ganger og at jeg må legge fortiden bak meg og ikke gruble mer på det fordi jeg ikke kan endre fortiden. Men nylig kom den ene til meg og sa at jeg var egoistisk som ikke dro. Og hen sa det ikke for å være slem, men fordi hen selv har samme tendenser som faren når hen drikker alkohol (hen har bestemt seg for å ikke drikke mer fordi det gikk utover kjæresten). Hen sa faren og jeg har ødelagt hen. Og det gjorde så sykt vondt å høre, det kunne i verste fall også ført til at hen mistet kjæresten sin. Jeg visste jo at det var ille, men ikke at det var SÅ ille. 

Jeg har vært plaget av disse tankene i årevis, og har fått det verre. Jeg tror ofte at alle hadde hatt det bedre uten meg og håper på en alvorlig sykdom. den andre av dem har også lenge tatt mer og mer avstand til meg/oss. Og jeg vet at de begge har snakket med helsevesenet om oss. De har også valgt sine svigerforeldre og bosatt seg i nærheten av dem og tilbringer mye tid sammen med dem. Jeg tror det er ett år siden den ene var på besøk til oss, og jeg har sett hen bare i noen min de få ganger jeg har møtt hen det siste året. Jeg tror det er fordi hen har funnet ut at hen har det bedre uten oss. 

Jeg vet ikke om noen forstår hvordan dette peger meg og «ødelegger» meg. 

 

Anonymkode: 58def...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker det er barna dine sitt valg. Hvis han var voldelige fysisk eller psykisk mot de så burde du ihvertfall ta en lengre ordentlig prat med de om hvorfor det endte sånn og hvorfor du ikke forlot han. Kanskje de tilgir deg.

Anonymkode: e394b...f58

Jeg har hatt en lang samtale med den ene av dem, og hen sier at han hen har tilgitt meg for mitt egoistiske valg. Men det er vondt å se at hen sliter som følge av det, og det er det verste for meg. Pga det er hen skadet for resten av livet og må leve med konsekvensene av det. 

Anonymkode: 58def...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har hatt en lang samtale med den ene av dem, og hen sier at han hen har tilgitt meg for mitt egoistiske valg. Men det er vondt å se at hen sliter som følge av det, og det er det verste for meg. Pga det er hen skadet for resten av livet og må leve med konsekvensene av det. 

Anonymkode: 58def...ed5

Prøv ditt beste for å gjøre det godt igjen. Si unnskyld. Si hvor dårlig samvittighet du har og forklar hvorfor du ikke forlot. Vis de at du bryr deg. Tilby de hjelp til ting, vær der for dem. Send blomster eller annet på døra dems til bursdagene dems

Anonymkode: e394b...f58

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hen sa faren og jeg har ødelagt hen.

Hva har du gjort for å rette opp i skaden du har forårsaket, helt konkrét?