Nestors mamma

[nikkeline]

Hei!

Takk for svar,det er godt med noen som skjønner en.

Føler at en missed abortion som jeg hadde er noe som folk mener ikke er så farlig en var jo kommet så kort men når så mye annet negativt er skjedd den siste tiden er det ikke mye som skal vippe en av pinnen!Du spurte om Sander og hva som skjedde og det kan jeg godt fortelle om for når alt kommer til alt så elsker "vi"å fortelle om de små englene våre selv om vi ikke har dem lenger så eksisterer de i høyeste grad rett ved oss.Sander ble født med en nokså omfattende hjertefeil som heter Truncus,dvs.at han manglet den ene hovedpulsåren som går til lungene,dette var noe vi visste om også når Sander lå i magen og alt ble lagt til rette for operasjon når han ble født.Vi fikk vite at det var 50% sjangs for at dette skulle gå bra .Da Sander kom til verden ble vi overflytta til Riksen dette var en mandag og operasjonen skulle skje så snart som mulig.Men den ble utsatt gang på gang og etter 4 døgn klarte ikke den lille gutten vår mer,han lå i mine armer da han sovna inn for aller siste gang hjertet hadde stanset.Sander ble også døpt på Rikshospitalet da han var to dager gammel.Dette var min manns eneste barn men jeg har to jenter fra før Frida på 7 år og Ronja på 10 og dette har hjulpet meg veldig i den prosessen jeg har vert gjennom,ja du hadde også to gutter så det vet du jo alt om,de er så utrolig dyrebare barna våre!!Akkurat nå er jeg sykemeldt 100% men jeg regner med at jeg går over på gradert sykemld.over helga nå.Ja den sangen av Carola har jeg hørt den er helt nydelig!!Viss du har CDen vil jeg også anbefale Ta handa mi ven den hadde søster mi i begravelsen til sin lille gutt som hun mistet i januar 3 år gammel og den er også helt nydelig!Hører også mye på Tears in heaven som vi hadde som solo i Sanders begravelse,en nydelig sang som sier så mye.Var det lenge siden du mistet Nestor?Det må være helt grusomt og sitte ogjen og ikke vite hva som skjedde.Tenker dere på å prøve igjen?Selv er jeg veldig usikker på om jeg tør igjen,det å gå på en slik smell igjen er ikke noe en vil utsette seg for.Denne gangen ble fosteret sendt inn for undersøkelse så vi får mest sansynlig vite hva som ligger bak og det må jeg si kan bli spennende.Hvordan tok søskena til Nestor det når de mistet broren sin??dette synest jeg er litt vanskelig,har de fått noe hjelp fra helsesøster e.l.dette ble langt men håper å høre fra deg igjen!Mange tanker og klemmer fra mammam til engelen Sander.

[Gjest tankefull]

Kjære deg!

For en grusomt trist historie det var med Sander!Det må ha vært så utrolig tøft å sitte med Sander i fanget og kjenne at livet gled bort...Helt utrolig hva en kommer seg igjennom!!

Nestor ble født død 17.januar i år etter at fødslen ble igangsatt på kvelden den 16.Var på rutinekontroll hos fastlegen min den 16.januar:hun fant ikke annet enn min puls og sendte meg til UL på sykehuset.Der ble det konstantert null hjerteaktivitet(i 22.uke):veslegutten min hadde sovnet inn..

Om vi prøver igjen?Det er ikke om å gjøre for meg å få barn med en gang nå:for som du sier,det kommer til å bli en skikkelig smell om det skulle gå galt igjen...Men,når det er sagt:skulle vi få et barn til så blir det mottatt med åpne armer!

De to andre guttene mine har tatt Nestor`s død veldig fint,syns jeg.Når de selv føler det er naturlig,blir lillebroren deres inkludert i leken.De spør min mann og meg,og de får et svar.Vi skjuler ingenting(utenom de mest vonde detaljene selvfølgelig),men det er faktisk ikke alt de behøver å få vite!Noe er kun mitt,og noe er kun min mann`s og mitt sammen.

Håper du føler deg litt bedre,og at du med barn og mann har bedre dager fremover!

Varme tanker fra Nestor sin mamma.