umulig situasjon.

[deppo]

Hei,

Jeg er fortvilet !!!!!!!

Jeg ble kjent med verdens beste mann for et år siden og siden da har vi vært veldig lykkelige, men jeg går rundt og bærer rundt på en hemmelighet som spiser meg opp. Jeg var ikke 100% ærlig i starten av forholdet om økonomien min, viste at han var svært opptatt av penger. Så jeg sa en liten løgn for å kjøpe meg tid sammen med han, sa at jeg ikke hadde noen gjeld. Gud, så jeg angrer.... Tiden gik, og det ble bare vanskeligere å si sannheten. Vi flyttet sammen og nå venter vi barn sammen. Han tror alt er i orden, tror at vi kan ha det så fint i årene framover. Men før eller senere så finner han dette ut og da er det over, vet at da gjør han det slutt. Jeg har sviktet han på en utilgivelig måte, har ingen håp om en framtid sammen med han. Og tanken på at venner og familie får vite hva jeg har gjort, gjør meg desperat, orker ikke tanken at alle snakker om hva jeg har gjort . I går så spørgte han meg igjen og jeg løy igjen, for å kjøpe tid til etter å barnet blir født., vil ikke gå igjennom alt det alene. I natt så ble jeg så deppa at jeg var på grensen å ta mit eget liv pga min løgn. Stakk av ut og kjørte rundt, vet jeg må holde ut pga. barnet i magen min. Tanken på at jeg må starte på nytt igjen orker jeg ikke, jeg elsker han over alt på denne jord. Føler at jeg ikke klarer å late som alt er perfekt lenger, klarer ikke å se han i øynene, klarer ikke å gi han nærhet, føler meg så råtten. Gråt i hele natt, han skjønte ingenting. Spørr hele tiden hvorfor jeg gråt, og jeg er på grensen å sprekke. Er så alene, kan ikke si dette til noen.....

Vet jeg trenger hjelp fra psykolog men er redd for å rope på hjelp, redd for at barnet blir tatt ifra oss. Går rundt med tanker om å bare holde ut til etter fødselen og så forlate han uten å si han sannheten. Men det er ikke rettferdig å gjøre det imot han heller, aldri gi han et svar på hvorfor jeg gik.

Men kansje det er det beste, bare forsvinne fra hans liv uten å si noe? Han har sagt at tanken på at barnet vårt skal vokse opp uten at vi er sammen er det verste han kan tenke seg, så hva tror dere at sårer han mest ? At jeg har lyvet så lenge eller at jeg forlater han slik at han kan finne en kvinne som fortjener han. Jeg har ødelagt noe som er umulig å reparere. Hvis jeg forteller han sannheten og han forlater meg ikke, så vet jeg aldri om han holder ut med meg pga barnet. Jeg er så deppa, ser bare svart på framtiden. Jeg elsker han over alt på denna jord, hvordan kunne jeg være så utrolig dum å lyve. Bare for at han ikke skulle se ned på meg, se at jeg ikke var noe å satse på. For han så er det ikke nok å ha et hus og en jobb å gå til. Han vil ha noe mer ut av livet, komme seg videre. Bli rik og leve godt, og det kan han ikke oppnå sammen med meg. Jeg er i veien for drømmen hans. Hva skal jeg gjøre ?

Jeg er på grensen å eksplodere...

[Gjest Z@pvir]

For det første:

du må si det til han. Han vet det kanskje allerede, forresten. Hvorfor skulle han derfor stille spørsmålet igjen, når du allerede har svart. Han håper kanskje du skal si det av deg selv.

Be han lese dette! Det forklarer hele saken på en grei måte.

For det andre:

Du er så ustabil at du trenger en profesjonell å prate med. Ta kontakt med legen din. Samboeren din kan ikke hjelpe deg med dette alene, selv om han ønsker.

Regner med at du VET at eneste utvei er å fortelle han om det. Hvis det er sant at han vil dele livet med deg og barnet, er dette et problem det går an å ordne.

Velger han rikdom (på penger) framfor den rikdom (følelsesmessig) du og barnet kan gi ham - så er han vel ikke den du ønsker å dele livet med allikevel.

Og da er det best å få beskjed så snart som mulig. Få noen å prate med så snart som råd er - ellers blir floken verre og verre.

Lykke til!

Vet slike ting virker håpløse når du er midt oppi dem, det er derfor du må få hjelp av noen utenfra!

[deppo]

For det første:

du må si det til han. Han vet det kanskje allerede, forresten. Hvorfor skulle han derfor stille spørsmålet igjen, når du allerede har svart. Han håper kanskje du skal si det av deg selv.

Be han lese dette! Det forklarer hele saken på en grei måte.

For det andre:

Du er så ustabil at du trenger en profesjonell å prate med. Ta kontakt med legen din. Samboeren din kan ikke hjelpe deg med dette alene, selv om han ønsker.

Regner med at du VET at eneste utvei er å fortelle han om det. Hvis det er sant at han vil dele livet med deg og barnet, er dette et problem det går an å ordne.

Velger han rikdom (på penger) framfor den rikdom (følelsesmessig) du og barnet kan gi ham - så er han vel ikke den du ønsker å dele livet med allikevel.

Og da er det best å få beskjed så snart som mulig. Få noen å prate med så snart som råd er - ellers blir floken verre og verre.

Lykke til!

Vet slike ting virker håpløse når du er midt oppi dem, det er derfor du må få hjelp av noen utenfra!

Hei Z@pvir og takk for svar,

Vet at jeg trenger hjelp med disse følelsene men HVOR. Har ikke råd til en psykolog, klarer heller ikke tanken å fortelle en helt ukjent person hele livs historien min.

Har alltid klart å løse problemer sjølv, men dette er for mye for meg. Er redd for hvordan jeg skal holde ut til fødselen er over, skammer meg så at jeg ikke klarer å late som alt er ok. Er så deppa, skjønner ikke hvorfor ikke jeg oppklarte alt i starten. Men det var kjærlighet vet første blikk, rakettene lyste opp himmelen. Og tiden gik ifra meg. *tår*

[deppo]

For det første:

du må si det til han. Han vet det kanskje allerede, forresten. Hvorfor skulle han derfor stille spørsmålet igjen, når du allerede har svart. Han håper kanskje du skal si det av deg selv.

Be han lese dette! Det forklarer hele saken på en grei måte.

For det andre:

Du er så ustabil at du trenger en profesjonell å prate med. Ta kontakt med legen din. Samboeren din kan ikke hjelpe deg med dette alene, selv om han ønsker.

Regner med at du VET at eneste utvei er å fortelle han om det. Hvis det er sant at han vil dele livet med deg og barnet, er dette et problem det går an å ordne.

Velger han rikdom (på penger) framfor den rikdom (følelsesmessig) du og barnet kan gi ham - så er han vel ikke den du ønsker å dele livet med allikevel.

Og da er det best å få beskjed så snart som mulig. Få noen å prate med så snart som råd er - ellers blir floken verre og verre.

Lykke til!

Vet slike ting virker håpløse når du er midt oppi dem, det er derfor du må få hjelp av noen utenfra!

Hei Z@pvir og takk for svar,

Vet at jeg trenger hjelp med disse følelsene men HVOR. Har ikke råd til en psykolog, klarer heller ikke tanken å fortelle en helt ukjent person hele livs historien min.

Har alltid klart å løse problemer sjølv, men dette er for mye for meg. Er redd for hvordan jeg skal holde ut til fødselen er over, skammer meg så at jeg ikke klarer å late som alt er ok. Er så deppa, skjønner ikke hvorfor ikke jeg oppklarte alt i starten. Men det var kjærlighet vet første blikk, rakettene lyste opp himmelen. Og tiden gik ifra meg. *tår*

[Gjest Z@pvir]

Hei Z@pvir og takk for svar,

Vet at jeg trenger hjelp med disse følelsene men HVOR. Har ikke råd til en psykolog, klarer heller ikke tanken å fortelle en helt ukjent person hele livs historien min.

Har alltid klart å løse problemer sjølv, men dette er for mye for meg. Er redd for hvordan jeg skal holde ut til fødselen er over, skammer meg så at jeg ikke klarer å late som alt er ok. Er så deppa, skjønner ikke hvorfor ikke jeg oppklarte alt i starten. Men det var kjærlighet vet første blikk, rakettene lyste opp himmelen. Og tiden gik ifra meg. *tår*

En psykolog/psykiater med driftsavtale blir ikke så dyrt. Betaler et mindre beløp pr gang, til du når fribeløpsgrensen på ca 1400,-. Deretter er behandlingen gratis resten av året.

For å få henvisning hit må du via legen din regner jeg med. Dessverre er det visst lang ventetid enkelte steder har jeg hørt. Selv er jeg så heldig å bo på et mindre sted hvor jeg slapp å vente så lenge. Så der kan jeg ikke råde deg. Men legen kan iallefall gi deg råd.

Ellers kan du alltid kontakte legevakten hvis det blir helt akutt. De er pliktig til å hjelpe alle som trenger det.

Det finnes også forskjellige krisetelefoner som du kan ringe gratis. Har ikke oversikten over det, men tror det er noe med Kirkens SOS og Mental Helses Nødtelefon eller noe slikt.

Søk på internet eller post et nytt spørsmål om krisetelefoner.

Lykke til!