3 år siden...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vanskelig å skjønne at det allerede er 3 år siden jeg mistet mitt lille barn.

Mitt første svangerskap som endte i dødfødsel etter 20 uker, bare to dager etter at jeg lykkelig kunne meddele folk at jeg var halvveis i svangerskapet. Det var så utrolig vondt å miste noe man ønsket så inderlig. Spesielt dagen etter at jeg mistet, da kom melken for fullt...Måtte stå ved vasken på sykehuset å klemme ut melk for å unngå spreng, se på at melken som var ment for barnet mitt rant ned i sluken...Det var som om hele livet mitt rant ned sammen med den.

Har egentlig hatt tre fine år etter at dette skjedde, de to siste årene har jeg gått gravid på denne dagen...To nydelig veskapte barn. Kanskje derfor det føles så ille i år, nå vet jeg virkelig hva jeg mistet den dagen for 3 år siden.

Har tent et lys som skal brenne i hele dag til minne om mitt første barn, et lite barn som aldri fikk oppleve livet utenfor mammas mage.

[Salina]

Skjønner så altfor godt hvordan du har det..

Jeg mistet sønnen min for 5 uker siden, i min 21. svangerskapsuke. Han var også min førstefødte.

Håper at jeg også snart blir mamma en gang til, og denne gangen til et levende barn..

Jeg er jo blitt mamma, men jeg fikk ikke bli kjent med gutten min. Han døde før jeg ble kjent med han. Men jeg håper han er med meg nå. Han har iallefall en evig plass i mitt hjerte.

Tenker du mye på din førstefødte ennå, eller kommer tankene i rykk og napp?

Og hvordan var det å gå gravid etter at du hadde mistet?

Godt å høre at du har fått to velskapte barn etterpå. Det gir også meg et håp..

Skal tenne et lys for barnet ditt i kveld. Det skal stå og skinne ved siden av Tor Erlings lys..

Klemmer til deg fra Hanah

[Gjest (ikke undertegnet)]

Skjønner så altfor godt hvordan du har det..

Jeg mistet sønnen min for 5 uker siden, i min 21. svangerskapsuke. Han var også min førstefødte.

Håper at jeg også snart blir mamma en gang til, og denne gangen til et levende barn..

Jeg er jo blitt mamma, men jeg fikk ikke bli kjent med gutten min. Han døde før jeg ble kjent med han. Men jeg håper han er med meg nå. Han har iallefall en evig plass i mitt hjerte.

Tenker du mye på din førstefødte ennå, eller kommer tankene i rykk og napp?

Og hvordan var det å gå gravid etter at du hadde mistet?

Godt å høre at du har fått to velskapte barn etterpå. Det gir også meg et håp..

Skal tenne et lys for barnet ditt i kveld. Det skal stå og skinne ved siden av Tor Erlings lys..

Klemmer til deg fra Hanah

Jeg ble gravid igjen 4 mnd. etter at jeg mistet. Var redd for å miste hele svangerskapet, klarte nok ikke å slå tanken i fra meg før barnet var født. Men alt i alt så gikk det ganske bra vil jeg si. Tenkte ikke så mye på barnet jeg mistet mens jeg var gravid, de tankene kom vel heller etter at datteren vår ble født. neste svangerskap gikk enda bedre, hadde så mye annet å tenke på da. Med ei lita frøken springende rundt, og en minst like aktiv krabat i magen. Og de siste månedene nå begynner jeg å føle at jeg har lagt alt det som skjedde bak meg. Har nesten ikke tenkt på det i det hele tatt faktisk, ble derfor overrasket av tanken på at det allerede er tre år siden.

Tankene kommer som du sier i rykk og napp, nå når "datoen" passerer tenker jeg endel på det, og det er vondt. De siste to-tre dagene var tunge og komme seg gjennom, men jeg bare "måtte", har jo tross alt to barn som trenger meg her. De er for små til å forstå, derfor får man smile mens de er våkne og gråte når de sover.

Takk for at du bryr deg, det gjør godt !

Klem fra trebarnsmamma med to barn