NHD og andre- om smalltalk

[Gjest småsjenert]

Jeg har et lite problem ,eller egentlig et litt for stort problem da. Jeg er litt sjenert og har problemer med å fikse såkalt smalltalk. Slikt som man prater med fremmede og ehm slektninger om. Prat om vær og vind og kanskje politikk etc. Jeg blir så usikker i slike situasjoner , vet ikke hva jeg skal prate om , føler meg dum og blir sjenert. Det er lettere hvis det er studievenner feks for da kan vi alltids prate om teite forelesere og fag etc , ting jeg kan. Eller å diskutere midtøsten er noe jeg også synes jeg fikser ganske bra. Men så er det slik at av og til , ganske ofte faktisk passer det seg ikke helt å prate om disse tingene eller den du prater med er verken innteresert eller har særlig greie på områder jeg føler meg hjemme i. Som nå feks.. jeg har en hyggelig onkel og tante som hele tiden maser på at jeg skal besøke de. Jeg vil gjerne gjøre det men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal prate om.. Når jeg fikser å prate fag og midtøsten etc så er det jo rart at jeg ikke fikser det å prate om været og "smalltalk".

Moren min sier jeg må bare hoppe i det og at jeg er teit som tenker slik. Hun er totalt annerledes enn meg. Hun vet veldig lite om alt likevel fikser hun det smalltalk greiene så mye bedre enn meg. Hun kan fint ha en samtale med alt fra professorer til grøftearbeidere. (jeg mener ikke å høres arrogant ut , selv om jeg generaliserer bittelitt nå)

Jeg har ikke noe psykisk sykdom eller noe , men begynner å tro at jeg kanskje bare er litt sjenert. Dessuten studerer jeg markedsføring. Et yrke hvor de verdsetter de som mestrer det sosiale ekstremt høyt , du må være en "peopleperson" . Siden sjenertheten min vil hemme meg i framtidig yrkesliv og gjør det delvis alleredet vil jeg gjerne gjøre noe med dette problemet..

noen som har noen råd og tips til meg . Hører gjerne fra psykologen

[Gjest Z@pvir]

Det er vel kanskje ikke noen umiddelbar trøst for deg, men...

Jeg har vært slik - og nå er plutselig det problemet vekk. Det tok noen år bare. Alle

(nesten) har det slik i varierende grad. Mora di var kanskje slik selv når hun var yngre. mange har litt "kort" hukommelse!

Midt problem var vel også det at jeg hadde litt for "intellektuelle" interesser. Jeg måtte "senke " meg ned på et lavere nivå (det er der de aller fleste er, ihvertfall i selskapssammenheng). Begynte å følge litt med i det folk flest pratet om, idrett, kjendiser og det "mølet" der - rett og slett for å kunne greie å slenge inn en replikk. Det hjalp faktisk. Det er synd at det er slik, men leser du Se & Hør så har du alltid noe å prate med folk om. That's life...

Av og til treffer jeg et vettugt menneske som jeg kan ha virkelig dype samtaler med, og da lever jeg lenge på det. Men smalltalk'en omfatter gjerne litt mer trivielle temaer!

Lykke til.

Du er høyst normal for alderen!