Det er noe med den gutten.....

[kie]

Det er sønnen min jeg snakker om.

Helt fra han var baby har jeg hatt en følelse av at det er "noe" med den gutten.

Da han var barnehagebarn og henvist til PPT pga. diverse saker, ba jeg om en utredning med tanke på ADD e.l.

Jeg fikk dengang høre av psykologen der at det var uaktuelt siden han ikke er hyperaktiv, men "bare" har konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll, språk etc. Dessuten var heller problemet at han var for passiv.

Da jeg tok ham ut av barnehagen og behandlet ham etter rådene jeg hadde lest blir gitt til "MBD-barn" (som det ble kalt da) gjorde han _store_ fremskritt. Og det var _så_ godt for både oss og gutten å endelig forstå hverandre. Om noen skjønte hva jeg mener.

Jeg har liksom ventet til han blir gammel nok til en utredning på en privatklinikk (nevropsykologisk senter).

Nå er han skolegutt, rehenvist til PPT pga. uttalevansker og det er alltid et eller annet.

Den ene læreren, som har erfaring fra å ha jobbet med ADHD barn, takler ham veldig godt. De andre sliter veldig med å takle ham. Han skal dessuten bytte lærer neste år....

Veldig ofte får vi tilbakemeldinger om alt det gale han har gjort. Spesielt fra lærere som ser ut til å tro at det er viljen hans det er noe med og ikke kompetansen hans....

Andre "velskevoksne" barn benytter selvsagt sjansen til å vise at de er ham overlegne på alle måter.

Jeg vet ikke om han er et bokstavbarn, men noe er det. Og det er så vondt å famle rundt i uvissheten. Det eneste jeg vet er at det er noe med den gutten...selv om jeg håper at det ikke er sånn.

Hva vil jeg med dette innlegget?

Jeg vet ikke. Jeg ville bare "snakke med noen" som kanskje forstår.

Noen som kanskje har erfaringer med akkurat den fasen vi går igjennom nå.

Det er noe med ham, barnet mitt som jeg elsker så utrolig høyt. Og som provoserer og lager leven overalt hvor han går.

Jeg forstår ikke helt hvorfor jeg får gråten i halsen når jeg tenker på det. Når jeg får høre om hva min lille, fantastiske og umulige sønn har gjort i dag. Hvordan han har forstyrret klassen også den dagen...

Det er noe med den gutten...

[flisa]

Sørg for å ta det nå, værsåsnill, - mens han enda er en liten gutt, det vil spare både han og dere andre for vonde år i ungdommen. Start med å skrive noe av det du skriver her til fastlegen - i et brev, så ber du om en time og ber om en utredning.

Ønsker deg lykke, lykke til,- man vil jo helst "fortrenge" det, men det går ikke ser du!

*KLEM*

[kie]

Andre "veslevoksne" barn benytter selvsagt sjansen til å vise at de er ham overlegne på alle måter.

skulle det stå :-)

Vil dessuten legge til at den ene læreren som har erfaring med bl.a. ADHD også mener at dette er noe som bør utredes.

Mvh

[Åsemor]

Jeg lånte en gang en bok på biblioteket om mange forskjellige slags diagnoser. Kanskje du skulle høre med de om de har noe interessant?

Lillebroren min har Asbergers syndrom, noe vi fant ut tilfeldig ved å lese om det. Han hadde lenge diagnosen MBD, men det stemte liksom ikke helt. Da vi gikk gjennom lista med punkter for Asbergers stemte det meste, og alt falt liksom på plass.

Jeg synes det er rart at sønnen din ikke blir henvist til BUP (barne og ungdomspsykiatrien) for utredning. Spør PPT eller fastlegen om du kan få en henvisning.

[vin]

Datteren min har AD/HD , og det er ingen fasit på de med den diagnosen.

Min datter er litt hyperaktiv , impulsiv og ukonsentrert.

Hun fikk ikke utredning før hun var over 9 år.

I følge testene er ennenivået hennes over gjennomsnittet.

Deltestene som viser retningsevne og rom og informasjon er dårlige.

Også dårlige ikke-verbale abstraksjonsevner.

I diagnosen står det at hun har forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet.

Hun er en glad jente nå , som endelig har fått orden på skole og fritid.Bruker altså Ritalin med god effekt.

Vet ikke hvor gammel gutten din er nå?!

Men jeg visste også , som deg, at det var NOE med henne fra hun var bittelita.

Men det tok mange år før hun fikk diagnosen.

Jeg skal love deg at jeg har kjempet for å få det til....leger , helsesøster, PPT , skole etc....til slutt barnepsyk!

Ønsker dere lykke til

[kie]

Sørg for å ta det nå, værsåsnill, - mens han enda er en liten gutt, det vil spare både han og dere andre for vonde år i ungdommen. Start med å skrive noe av det du skriver her til fastlegen - i et brev, så ber du om en time og ber om en utredning.

Ønsker deg lykke, lykke til,- man vil jo helst "fortrenge" det, men det går ikke ser du!

*KLEM*

Har mast endel ganger til nå, men er samtidig litt redd for å bli oppfattet som en mor som hiver seg på en bølge og "ønsker" seg en "populær" diagnose....

Heldigvis har det kommet nye folk på PPT siden sist og de har lovet en ny helhetlig vurdering, selv om de er meeeget tilbakeholdne med å i det hele tatt snakke om muligheten for at det kan være en bokstavdiagnose.

Kanskje de ser på meg som en slitsom mor som har "lest meg til" masse symptomer på internett?

Men, jeg krysser fingrene for at de skal foreta en skikkelig utredning denne gangen. Hvis ikke er han nå snart gammel nok til å ta det privat.

Mvh

[vin]

Har mast endel ganger til nå, men er samtidig litt redd for å bli oppfattet som en mor som hiver seg på en bølge og "ønsker" seg en "populær" diagnose....

Heldigvis har det kommet nye folk på PPT siden sist og de har lovet en ny helhetlig vurdering, selv om de er meeeget tilbakeholdne med å i det hele tatt snakke om muligheten for at det kan være en bokstavdiagnose.

Kanskje de ser på meg som en slitsom mor som har "lest meg til" masse symptomer på internett?

Men, jeg krysser fingrene for at de skal foreta en skikkelig utredning denne gangen. Hvis ikke er han nå snart gammel nok til å ta det privat.

Mvh

Ingen ønsker en diagnose på barna sine...

Hadde vært bedre om datteren min "bare" var vanskelig av natur , og vokste det av seg!

Med en slik diagnose datteren min har , kan hun få mange problemer i voksen alder.

Nei ; en skal ta ungene på alvor , det er tross alt vi foreldre som kjenner best våre egne!

Og du har jo mange andre barn og sammenligne med.

Og opfatter han som "unormal".

Det er bedre å vite , enn ikke å vite , syntes jeg!

Som jeg har skrevet før ; datteren min har nå (i 5 klasse ) endelig fått venner , og ikke minst karakterene og sammarbeidsviljen er topp!

[kie]

Jeg lånte en gang en bok på biblioteket om mange forskjellige slags diagnoser. Kanskje du skulle høre med de om de har noe interessant?

Lillebroren min har Asbergers syndrom, noe vi fant ut tilfeldig ved å lese om det. Han hadde lenge diagnosen MBD, men det stemte liksom ikke helt. Da vi gikk gjennom lista med punkter for Asbergers stemte det meste, og alt falt liksom på plass.

Jeg synes det er rart at sønnen din ikke blir henvist til BUP (barne og ungdomspsykiatrien) for utredning. Spør PPT eller fastlegen om du kan få en henvisning.

Jepp, det var akkurat en henvisning til BUP jeg ba om, da psykologen sa det der med at han ikke var hyperaktiv.

Jeg tror nok de hadde bestemt seg for at guttens problemer var et utslag av dårlig oppdragelse. Derfor prøvde jeg meg til og med på å be om henvisning med tanke på Marte Meo metoden, men det hjalp ikke.

Nå er det heldigvis nye og nyutdanna folk der, som behandler meg som mor med en helt annen respekt. Og de lytter!

Så jeg håper virkelig han får en grundig utredning.

Og har jeg tatt feil i mine mistanker blir jeg veldig glad...

Mvh

[kie]

Datteren min har AD/HD , og det er ingen fasit på de med den diagnosen.

Min datter er litt hyperaktiv , impulsiv og ukonsentrert.

Hun fikk ikke utredning før hun var over 9 år.

I følge testene er ennenivået hennes over gjennomsnittet.

Deltestene som viser retningsevne og rom og informasjon er dårlige.

Også dårlige ikke-verbale abstraksjonsevner.

I diagnosen står det at hun har forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet.

Hun er en glad jente nå , som endelig har fått orden på skole og fritid.Bruker altså Ritalin med god effekt.

Vet ikke hvor gammel gutten din er nå?!

Men jeg visste også , som deg, at det var NOE med henne fra hun var bittelita.

Men det tok mange år før hun fikk diagnosen.

Jeg skal love deg at jeg har kjempet for å få det til....leger , helsesøster, PPT , skole etc....til slutt barnepsyk!

Ønsker dere lykke til

Gutten min er nå 7 år, og jeg har vel hatt den nagende mistanken i bakhodet hele veien.

Under svangerskapet reagerte jeg litt på at han var så stille.

På barselavdelingen var han liksom så utrøstelig. Som om han ikke fikk med seg at jeg var der...

Men, hva visste vel jeg. Jeg hadde jo bare et barn fra før og ingen barn er jo like...

Jeg synes det går ganske bra her hjemme, men han skal jo ut i verden han også. Og det bekymrer meg.

Når han er ute på egenhånd er det visst mange barn som synes det er morsomt å erte ham, fordi han er litt "rar". Og det skjærer meg i hjertet :-(

På skolen har sløydlæreren skrevet rapport om den "ufordragelige" oppførselen hans da han nektet å rydde.

Og det som stakk veldig, var da en av lærerne spurte hvornår PPT skulle utrede, "så vi vet hvor lenge vi må slite med ham".

På den annen side; den læreren som har kunnskap og erfaring med bl.a. ADHD har ikke sånne problemer med ham. Så jeg håper at en evt. diagnose og veiledning vil hjelpe.

Mvh

[vin]

Gutten min er nå 7 år, og jeg har vel hatt den nagende mistanken i bakhodet hele veien.

Under svangerskapet reagerte jeg litt på at han var så stille.

På barselavdelingen var han liksom så utrøstelig. Som om han ikke fikk med seg at jeg var der...

Men, hva visste vel jeg. Jeg hadde jo bare et barn fra før og ingen barn er jo like...

Jeg synes det går ganske bra her hjemme, men han skal jo ut i verden han også. Og det bekymrer meg.

Når han er ute på egenhånd er det visst mange barn som synes det er morsomt å erte ham, fordi han er litt "rar". Og det skjærer meg i hjertet :-(

På skolen har sløydlæreren skrevet rapport om den "ufordragelige" oppførselen hans da han nektet å rydde.

Og det som stakk veldig, var da en av lærerne spurte hvornår PPT skulle utrede, "så vi vet hvor lenge vi må slite med ham".

På den annen side; den læreren som har kunnskap og erfaring med bl.a. ADHD har ikke sånne problemer med ham. Så jeg håper at en evt. diagnose og veiledning vil hjelpe.

Mvh

Ja ; det er ikke lett!

2 av lærerene til datteren min klaget hele tiden( selv om hun hadde ekstra ressurser) på at det måtte være "noe" med henne!

Ymtet flere x at hun mulig var bokstavbarn.

Hvert 10 min. måtte de gå å rettlede henne i timene...for hun klarte ikke å følge med!

Mens den 3 læreren kunne ikke skjønne at det var noe spesielt med henne...

Merkelig!!

Bare i 3 klasse (da de hadde svømming på skolen) mistet hun 10 badedrakter!!

*He...he...*Alltid nytt badetøy...

For barnas skyld er det i alle fall greit å få vite hva en kan og skal gjøre ut i fra hva det er...

[kie]

Ja ; det er ikke lett!

2 av lærerene til datteren min klaget hele tiden( selv om hun hadde ekstra ressurser) på at det måtte være "noe" med henne!

Ymtet flere x at hun mulig var bokstavbarn.

Hvert 10 min. måtte de gå å rettlede henne i timene...for hun klarte ikke å følge med!

Mens den 3 læreren kunne ikke skjønne at det var noe spesielt med henne...

Merkelig!!

Bare i 3 klasse (da de hadde svømming på skolen) mistet hun 10 badedrakter!!

*He...he...*Alltid nytt badetøy...

For barnas skyld er det i alle fall greit å få vite hva en kan og skal gjøre ut i fra hva det er...

Det der hørtes _veldig_ kjent ut. Vi må stadig erstatte både det ene og det andre vi også.

Jeg skal kanskje være glad for at han ikke er et "klart tilfelle", men jammen er det slitsomt å skulle forholde seg til det uten noen som helst diagnose.

Mvh

[mamma30]

Hei!

Hvorfor skal du vente med en nevropsykolog?

Kommer du ikke inn på Bup?

Det står skrevet her til deg tidliger at du må få fastlegen din til å henvise dere,skriv et brev om hvordan hverdagene deres er,ta det med til legen,eller helsesøster hvis du samarbeider bedre med henne!

Nevropsykologen som hjalp oss,kunne virkelig jobben sin,og det bør jo en nevropsykolog gjøre.

Men jeg har aldri hørt om en aldersgrense for å komme inn dit!

Men du kan jo ringe ned dit å høre hva som gjelder der du bor.

Men husk!

Det er du som kjenner barnet ditt,så om du føler på noe,STÅ PÅ.

Ta en tur på biblioteket å lån boka MOR BARE DILLER.

Jeg lånte den,leste og grein,leste og grein....

Kunne nesten skrevet boka selv.

Ønsker dere lykke til!

Mvh

[kie]

Hei!

Hvorfor skal du vente med en nevropsykolog?

Kommer du ikke inn på Bup?

Det står skrevet her til deg tidliger at du må få fastlegen din til å henvise dere,skriv et brev om hvordan hverdagene deres er,ta det med til legen,eller helsesøster hvis du samarbeider bedre med henne!

Nevropsykologen som hjalp oss,kunne virkelig jobben sin,og det bør jo en nevropsykolog gjøre.

Men jeg har aldri hørt om en aldersgrense for å komme inn dit!

Men du kan jo ringe ned dit å høre hva som gjelder der du bor.

Men husk!

Det er du som kjenner barnet ditt,så om du føler på noe,STÅ PÅ.

Ta en tur på biblioteket å lån boka MOR BARE DILLER.

Jeg lånte den,leste og grein,leste og grein....

Kunne nesten skrevet boka selv.

Ønsker dere lykke til!

Mvh

Tusen takk for tipset!

Det var de på nevropsykologisk senter som sa at de ikke tok imot barn under 8 års alderen.

Jeg har også prøvd å få henvisning gjennom barnelegen.

Helsestasjonen sendte en gang en henvisning, men det er en viss motstand i systemet mot å "foregripe tingenes gang" når han allerede er innunder PPT.

I dag har jeg purret på PPT og spurt når de skal komme og observere ham. (Første skritt i prosessen.)

Han har dessuten blitt utredet med tanke på epilepsi pga. at han "ble borte" og falt en del.

Den første EEG'en viste tegn på at det kanskje kunne være noe. Søvn-EEG'en som da ble tatt som oppfølging var mislykket (fikk ham ikke til å sove/ligge stille) og da ville de "la det bero".

Vet ikke om det har noen sammenheng, men...

Innimellom begynner jeg å lure på om alt er bare noe jeg innbiller meg....

Uansett, nå er det "heldigvis" flere enn meg som ser det jeg ser, så kanskje blir det tatt på alvor nå?

Husker enda da jeg snakket med en av de som jobbet i PPT før. "Ja, det er jo bare såå typisk med barn som har fått putene sydd under armene på seg", sa hun uten en gang å ha sett ungen eller fått noe som helst å vite om hvordan vi har det hjemme.

Snakk om å tviholde på en "arbeidshypotese"...

Heldigvis er det kommet nye folk på PPT, så jeg håper at de nå utreder ordentlig.

Mvh

[mamma30]

Tusen takk for tipset!

Det var de på nevropsykologisk senter som sa at de ikke tok imot barn under 8 års alderen.

Jeg har også prøvd å få henvisning gjennom barnelegen.

Helsestasjonen sendte en gang en henvisning, men det er en viss motstand i systemet mot å "foregripe tingenes gang" når han allerede er innunder PPT.

I dag har jeg purret på PPT og spurt når de skal komme og observere ham. (Første skritt i prosessen.)

Han har dessuten blitt utredet med tanke på epilepsi pga. at han "ble borte" og falt en del.

Den første EEG'en viste tegn på at det kanskje kunne være noe. Søvn-EEG'en som da ble tatt som oppfølging var mislykket (fikk ham ikke til å sove/ligge stille) og da ville de "la det bero".

Vet ikke om det har noen sammenheng, men...

Innimellom begynner jeg å lure på om alt er bare noe jeg innbiller meg....

Uansett, nå er det "heldigvis" flere enn meg som ser det jeg ser, så kanskje blir det tatt på alvor nå?

Husker enda da jeg snakket med en av de som jobbet i PPT før. "Ja, det er jo bare såå typisk med barn som har fått putene sydd under armene på seg", sa hun uten en gang å ha sett ungen eller fått noe som helst å vite om hvordan vi har det hjemme.

Snakk om å tviholde på en "arbeidshypotese"...

Heldigvis er det kommet nye folk på PPT, så jeg håper at de nå utreder ordentlig.

Mvh

Hei igjen.

Ingen ting av det du nå forteller sjokkerer meg,vet ikke om du har lest noen av mine innlegg her,men har iallefall blitt overkjørt så enormt mye av hjelpeapparatet at jeg har nå en kjepeflott advokat...til å hjelpe meg.

Du kan jo også melde deg inn i foreningen og få litt hjelp,tips/råd derfra...

Selv om dere enda ikke har noen diagnose,kan dere melde dere inn...

Det er jo en grunn til at du har lett deg frem til disse sidene for å søke råd og hjelp....

Hvis du vil kan du sende meg en mail på :[email protected]..

Hvor i landet er det dere bor?

For å si det slik så er det vel Bup som har mest kompetanse om adhd,iallefall ikke ppt eller hjelpetjenesten,(de er veldig flinke til å lage barneverns saker utav noe som ikke er det i dt hele tatt)

For min egen del kan jeg ikke fatte og begripe hva Marte Meo metoden skal kunne gjøre for oss,har prøvd det to ganger,men ungen er like utagerende gitt!!!

Hjelpeapparatet bør komme på banen der vi trenger dem,ikke slite oss helt ut med masse tull,og mistenksomheten til hjemmet som de som regel klarer å komme med,om vi er dårlige foreldre,omsorgsvikt og allt det andre de bruker tid på....

Hehe som du sikkert skjønner har jeg veldig lite til overs for dem....

Men andre kan jo være heldigere enn vi har vært....

Mvh

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hvor i landet bor dere???

Vi bor i Akershus og har mistanker til vår sønn på 8 selv om de fra skolen aldri har klaget på ham...

han er meget aktiv og meget voldsom i sin lek og det ender ofte med gråt.....

han har en del venner selv om han ofte kommer i konflikt med none av dem. Er meget sta og ikke lett å snu....

Men han kan også være verdens beste sønn omsorgsfull, hjjelpsom osv...

Men erter helt til det tar av for andre.

Vet ikke helt hve jeg skal gjøre pga at skolen gir så gode tilbakemeldinger,Læreren har god kjennskap til adhd problemet da hennes nærmeste jobber med dette.

hva bør vi gjøre???

[kie]

Hei igjen.

Ingen ting av det du nå forteller sjokkerer meg,vet ikke om du har lest noen av mine innlegg her,men har iallefall blitt overkjørt så enormt mye av hjelpeapparatet at jeg har nå en kjepeflott advokat...til å hjelpe meg.

Du kan jo også melde deg inn i foreningen og få litt hjelp,tips/råd derfra...

Selv om dere enda ikke har noen diagnose,kan dere melde dere inn...

Det er jo en grunn til at du har lett deg frem til disse sidene for å søke råd og hjelp....

Hvis du vil kan du sende meg en mail på :[email protected]..

Hvor i landet er det dere bor?

For å si det slik så er det vel Bup som har mest kompetanse om adhd,iallefall ikke ppt eller hjelpetjenesten,(de er veldig flinke til å lage barneverns saker utav noe som ikke er det i dt hele tatt)

For min egen del kan jeg ikke fatte og begripe hva Marte Meo metoden skal kunne gjøre for oss,har prøvd det to ganger,men ungen er like utagerende gitt!!!

Hjelpeapparatet bør komme på banen der vi trenger dem,ikke slite oss helt ut med masse tull,og mistenksomheten til hjemmet som de som regel klarer å komme med,om vi er dårlige foreldre,omsorgsvikt og allt det andre de bruker tid på....

Hehe som du sikkert skjønner har jeg veldig lite til overs for dem....

Men andre kan jo være heldigere enn vi har vært....

Mvh

Joda, kjenner godt til det der.

Ble faktisk urettmessig meldt til barnevernet av barnehagen da vi tok ungene ut derfra. Rapporten fra barnevernet slo fast at vi gir ungene god omsorg under trygge og stabile rammer. Og det var godt å lese!

Så kanskje den saken var godt for noe...

Barnevernet var jo de første som faktisk tok seg tid til å undersøke og ikke bare anta... Selv om bekymringsmeldingen gikk på det at man mente barna ville bli understimulert fordi de ikke lenger gikk i barnehagen, da.

Faktisk var det å ta dem ut det beste vi gjorde i forhold til sønnen min. Han slapp masse kjeft og uforstand hver dag og vi fikk jobbet masse med ham. Forbedringen var påtagelig, så jeg vet i allefall at rådene som fungerer for de som har barn med en ADHD-diagnose fungerer på ham.

Men nå er han eldre og det er nye utfordringer som venter. Og igjen viser det seg at dersom han behandles som et "bokstavbarn" med tanke på forventninger og rettledning så går det på et vis.

Det er når han blir sammenlignet med "alle andre" og blir møtt av folk som ikke skjønner at han trenger noen andre "metoder" enn resten av klassen at det skjærer seg. Derfor hadde en diagnose kanskje vært til god hjelp?

Det hadde kanskje "tvunget" lærere og andre til å tenke litt annerledes når det gjelder ham.

Jeg har faktisk ikke vært inne på dette forumet så mye. Var kanskje litt redd for reaksjonen fra dere som har en diagnose på barna. Var redd for at det ville provosere at jeg som kanskje ikke har et barn som "passer" her skulle komme og mase om de utfordringene vi har med et barn som kan finne på så mye rart :-)

F.eks. det å løpe ut i veien når andre barn på hans alder har lært for lengst at man ikke gjør sånn.

Et barn som folk kvier seg for å passe eller ha på besøk.

For han er så uforutsigbar og passer liksom ikke inn noen steder annet i den nære familien!

Jammen er jeg glad for at vi har stor familie med mange barn som aksepterer han som han er :-)

Mvh

[kie]

Hvor i landet bor dere???

Vi bor i Akershus og har mistanker til vår sønn på 8 selv om de fra skolen aldri har klaget på ham...

han er meget aktiv og meget voldsom i sin lek og det ender ofte med gråt.....

han har en del venner selv om han ofte kommer i konflikt med none av dem. Er meget sta og ikke lett å snu....

Men han kan også være verdens beste sønn omsorgsfull, hjjelpsom osv...

Men erter helt til det tar av for andre.

Vet ikke helt hve jeg skal gjøre pga at skolen gir så gode tilbakemeldinger,Læreren har god kjennskap til adhd problemet da hennes nærmeste jobber med dette.

hva bør vi gjøre???

Hei,

Vi bor også i Akershus.

Det du kan forsøke er å få en henvisning gjennom lege, helsesøster e.l.

Mvh

[kie]

Hvor i landet bor dere???

Vi bor i Akershus og har mistanker til vår sønn på 8 selv om de fra skolen aldri har klaget på ham...

han er meget aktiv og meget voldsom i sin lek og det ender ofte med gråt.....

han har en del venner selv om han ofte kommer i konflikt med none av dem. Er meget sta og ikke lett å snu....

Men han kan også være verdens beste sønn omsorgsfull, hjjelpsom osv...

Men erter helt til det tar av for andre.

Vet ikke helt hve jeg skal gjøre pga at skolen gir så gode tilbakemeldinger,Læreren har god kjennskap til adhd problemet da hennes nærmeste jobber med dette.

hva bør vi gjøre???

Hei,

Vi bor også i Akershus.

Det du kan forsøke er å få en henvisning gjennom lege, helsesøster e.l.

Mvh

[Gjest byhuldra]

Du skriver:

"Jeg fikk dengang høre av psykologen der at det var uaktuelt siden han ikke er hyperaktiv, men "bare" har konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll, språk etc. Dessuten var heller problemet at han var for passiv. "

Hva i all verden er det denne psykologen tenkte på? Nettopp dette ER jo tegnene på ADD... Denne diagnosen er jo ADHD _uten_ hyperaktiviteten...

Jeg håper du får ny kontakt med bup, og en skikkelig utredning.

Da sønnen min var liten hadde jeg aldri mistanker om at det "var" noe med ham. Han var mitt første barn, og jeg var ung og uerfaren. I tillegg ble ikke problemene åpenlyse før mot slutten av barnehagen.

Vi fikk i første omgang henvisning til bup. Det tok sin tid før utredningen kom i gang, men psykologen kunne reskt konstatere at det var _noe_ på gang, men var usikker på hva det var. Grunnet flytting kom vi til ny psykolog som tok opp tråden fra den andre.

Hun var også usikker. På noen tester var det helt klart ADHD, på andre kom han ikke i nærheten..

Han ble i tillegg henvist til ppt slik at vi fortest mulig etter ferdig utredning skulle få søkt om ting vi hadde krav på i skolen. Han tok tester der også -det høres kanskje masete ut, men guttungen syntes stort sett det var morsomt... : )

Tester fra ppt viste at han hadde evner som gikk kraftig opp og ned (det ideelle er en "jevn" linje). På toppene var han et godt over de jevnaldrende, på de laveste på, eller såvidt under gjennomsnittet.

Tilslutt kom så diagnosen ADD, der hovedproblemene hans var oppmerksomhetsvansker (som gir dårlig konsentrasjon), dårlig impulskontroll og dårlig motorikk.

Sønnen min kan altså ikke kalles hyperaktiv, selv om han definitivt har sine "øyeblikk".

Når et av problemene med gutten din er at han er passiv, så betyr ikke det at han ikke kan ha denne diagnosen. Noen blir hyper, andre blir HYPOAKTIVE. (passive) Den siste varianten er mest vanlig hos jenter.

[Gjest byhuldra]

Du skriver:

"Jeg fikk dengang høre av psykologen der at det var uaktuelt siden han ikke er hyperaktiv, men "bare" har konsentrasjonsvansker, dårlig impulskontroll, språk etc. Dessuten var heller problemet at han var for passiv. "

Hva i all verden er det denne psykologen tenkte på? Nettopp dette ER jo tegnene på ADD... Denne diagnosen er jo ADHD _uten_ hyperaktiviteten...

Jeg håper du får ny kontakt med bup, og en skikkelig utredning.

Da sønnen min var liten hadde jeg aldri mistanker om at det "var" noe med ham. Han var mitt første barn, og jeg var ung og uerfaren. I tillegg ble ikke problemene åpenlyse før mot slutten av barnehagen.

Vi fikk i første omgang henvisning til bup. Det tok sin tid før utredningen kom i gang, men psykologen kunne reskt konstatere at det var _noe_ på gang, men var usikker på hva det var. Grunnet flytting kom vi til ny psykolog som tok opp tråden fra den andre.

Hun var også usikker. På noen tester var det helt klart ADHD, på andre kom han ikke i nærheten..

Han ble i tillegg henvist til ppt slik at vi fortest mulig etter ferdig utredning skulle få søkt om ting vi hadde krav på i skolen. Han tok tester der også -det høres kanskje masete ut, men guttungen syntes stort sett det var morsomt... : )

Tester fra ppt viste at han hadde evner som gikk kraftig opp og ned (det ideelle er en "jevn" linje). På toppene var han et godt over de jevnaldrende, på de laveste på, eller såvidt under gjennomsnittet.

Tilslutt kom så diagnosen ADD, der hovedproblemene hans var oppmerksomhetsvansker (som gir dårlig konsentrasjon), dårlig impulskontroll og dårlig motorikk.

Sønnen min kan altså ikke kalles hyperaktiv, selv om han definitivt har sine "øyeblikk".

Når et av problemene med gutten din er at han er passiv, så betyr ikke det at han ikke kan ha denne diagnosen. Noen blir hyper, andre blir HYPOAKTIVE. (passive) Den siste varianten er mest vanlig hos jenter.

Det er så mange som forteller om store problemer de har hatt med ppt, bup osv.

Jeg synes dette er leit å høre. Selv har jeg nemlig bare hatt gode erfaringer, sett bort fra at ting har tatt litt tid.

Alle har vært hjelpsomme og vennlige fra dag 1, og jeg har alltid følt at jeg har blitt hørt. Mitt ord har alltid veid tungt i alle møter.

Også fra barnehagen og skolens side føler jeg at kontakten har vært bra.

...følte bare for å fortelle at det ikke er elendighet over HELE linjen, slik at de som er på tur inn i systemet for første gang ikke blir deppa på forhånd... ()