Martin er faktisk død!

[Gjest mamama]

Martin er død. Jeg "sier" det til meg flere ganger hver dag. Martin døde, han er død! Jeg vet det så godt, kjenner det på kroppen, det merkes hele tiden. Martin er borte. Det er så vondt, så grusomt. Sorgen og savnet er enorm. Jeg tenker så mye på Martin, og jeg er så lei meg. Det er så endelig, jeg kan ikke gjøre noe, Martin er død. Han er faktisk død!!!! Vår flotte store 6-åring er død. Vi kan ikke dele fremtiden sammen med han fordi han er DØD!!!! Men han vil alltid være i tankene våre, alltid, alltid.....

[Gjest lille roro]

Ble så forferdelig trist når jeg leste dette.Føler med deg og dine.

Klem til deg selv om jeg ikke kjenner deg.

[Gjest lille roro]

Ble så forferdelig trist når jeg leste dette.Føler med deg og dine.

Klem til deg selv om jeg ikke kjenner deg.

[Gjest hagni]

Uff,så trist å lese!

Hvordan døde han?

Klemmer fra

[Gjest Liza i London]

Ble så forferdelig trist når jeg leste dette.Føler med deg og dine.

Klem til deg selv om jeg ikke kjenner deg.

Kjære mamama

jeg er litt redd for å skrive til deg...redd for å komme borti hudløsheten din og gjøre smerten større.

ja, Martin er død.

de er så endelige disse ordene, så forferdelig endelige. Men jeg tror kanskje at når vi bruker dem, når vi makter å bruke en slik setning, så er de med på å skape vår nye virkelighet, uten den som er så umistelig for oss.

Jeg gjennomlever selv en sorg. Folk sier - og skriver - til meg, "du er sterk". Jeg er ikke det....de sterke finnes her, du er sterk...alle dere som makter å gjennomlide det å ha mistet et barn. I veldig tunge stunder går jeg inn her til dere, leser - tar til meg næring fra diktene du har lagt ut her.

Den nakne og åpne smerten din berører meg, jeg har behov for å pakke deg inn i noe som er like mykt som sommerskyer, slik at du kan hvile.

Har du hørt den sangen Hege Tunold (Tror det er det hun heter) synger om den lille gutten som er død ? den er så vakker....sjelen hans leker i solen og aftenstjernene...og når jeg leser om disse små her inne, så tenker jeg ofte på den ( har den dessverre ikke selv, ellers skulle jeg skrevet teksten her )

[Salina]

Ja.. Han er død. Han _er_ død.. Ingenting kan forandre på det. Men dere vil sees igjen, tror du ikke? Det er en fattig trøst her og nå, men, likevel en liten trøst..

Så klart du savner han. Så klart det gjør vondt.

Du hadde sett for deg hele livet sammen med Martin. Du hadde så mange planer, drømmer og forhåpninger om livet deres sammen. Men så skjedde det.. Han døde. Plutselig må du forandre på mange av planene du hadde. Drømmene vil forbli drømmer, og forhåpningene du hadde må du bare fortrenge.

Våre barn skal vokse opp under våre beskyttende vinger. Vi skal passe på dem. De skal overleve oss. Vi skal leve sammen side ved side hele livet. Barn skal ikke dø før vi dør. Barn skal ikke dø!! Det er så meningsløst.

Ofte tenker jeg på Tor Erling som en drøm. Jeg fikk jo bare ha han i 21 uker inni magen min. Noen ganger virker alt så langt borte. Som om det aldri har skjedd.. Men så må jeg si til meg selv at jeg har en sønn, men han er ikke hos meg. Han er død. Han døde før han ble født.. Sannheten kommer som et slag i ansiktet mitt.

Kanskje Martin passer på min lille sønn der de er nå? Kanskje sitter de side ved side og titer ned på mammaene sine som sørger?

Klemmer til deg fra Hanah