Ord til trøst (?) (laaangt)

[Noraførr]

kjære alle dere som frekventerer dette forumet!

Jeg har (heldigvis) ikke mistet ett barn, men jeg har også vært konfrontert med livets tunge og sorgfulle side. Jeg mistet mitt tantebarn i krybbedøden for 12 år siden (han var 10 mnd. gammel) og i fjor ble min kjære lillesøster så brått tatt fra oss. Hun omkom i snøskred påskeaften - bare 23 år gammel.

Den dagen - den 14. april 2001 - da stopper verden opp! Tiden stoppet! Jeg tror at jeg holdt pusten også ...... Og jeg var HELT sikker på at verden ALDRI noensinne ville gå videre igjen. Det var de kaotiske dagene - de sjokkerende dagene - de vonde dagene - de grusomme dagene.

.... Så begynte tiden å gå - klokka stod faktisk ikke stille - Sakte men sikkert la vi den ene dagen etter den andre bak oss. Vi gråt - Vi gråt - Vi gråt - og vi smilte litt forsiktig, selv om smilene ikke alltid nådde øynene våre - Vi holdt rundt hverandre - Vi var sammen i sorgen - Vi delte sorgen med hverandre og alle som ville delta i sorgen med oss

...En dag nådde smilet øynene og en forløsende latter tok etter hvert plass i rommet.

....Livet etterpå - Vondt og vakkert! Sorgen og gleden hånd-i-hånd! Livet er fyllt av mange varme og verdifulle minner. Ei minnebok - hennes minnebok - som vi bærer inne i oss. Den tar vi ofte fram - 'blar i' - gråter - smiler - ler - og legger den trygt tilbake i hjertene våre.

---------

Vi er fortsatt 4 søsken - aldri 3. Nå må vi skape ditt rom i oss. Når vi er sammen skal vi se innover i oss selv - møte et varmt, vidundelig blikk, og kjenne at det er godt å ha deg der! Takk kjære lillesøster, for den du var og for den du fortsatt er!

-----------

Livet etter å ha opplevd stor sorg er et vanskelig og ulendt terreng å bevege seg i - Et møysommelig arbeid for å greie å forstå det uforståelige - og å akseptere det uakseptable.

...Samtidig sorg og glede. Sorgen over å miste HENNE - og gleden over at hun har levd. Hun HAR levd - og hun satte mange spor etter seg. Hun var betydningsfull - Hun var MIN søster.

Jeg har ingen tro på at man noen gang blir 'ferdig' med sorgen - at man kan legge sorgen 'bak seg' og gå videre. Kunsten er heller tvert i mot å lære seg til å leve med sorgen og ha styrken i seg til å bære den med seg.

Alle dere, og meg selv inkludert, sitter med dyrekjøpte erfaringer. Erfaringer vi så gjerne skulle ha vært foruten. Erfaringer som har gjort noe med oss som mennesker - og erfaringer som gjør at vi blir til nettopp de menneskene vi er i dag.

Jeg håper at jeg aldri får bruk for disse dyrekjøpte erfaringene, men jeg vet at de ligger der.

Jeg føler meg sterk - sårbar - sorgtung - glad - takknemlig!

Et inferno i følelser og tanker!

Hva mer kan jeg si?! Livet er vondt og vakkert på samme tid!

Jeg ønsker dere alle ALT GODT for framtida! Ha ei riktig fin helg!

klem fra