aftenbønn

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Er ikke spesielt religiøse, men liker å be aftenbønn (eller egentlig synge,da...) for barnet. Hva synes dere: bør de biologiske foreldrene inngå i denne bønnen? Det har vi gjort til nå, men blir det _for_ nært at disse får en like viktig plass som oss andre?

[Gjest meg]

Vi ber også aftenbønn hver kveld, men har ikke hatt med biologiske foreldre konkret i denne.

Derimot snakker vi masse om de biologiske foreldrene , eller "mamma-(landet)" /"pappa".

Ungene er veldig klar over at de er født i et annet land av den andre mamma'n.

Litt på siden: Vi var her en dag på besøk til en enslig mamma med et adoptivbarn, og vår eldste spurte om hvor pappa'n var. Vi svarte at han var i det andre landet. Altså hadde vår eldste to av hver , mens hun andre hadde to mammaer og en pappa.

[Anka]

Vi er ikke relgiøse, og ønsket derfor ikke å bruke en tradisjonell aftenbønn. Jeg kom heldigvis over denne:

Godnatt dyr og blomster

Godnatt mor og far

Godnatt alle venner og kjente jeg har

Godnatta små stjerner

Godnatt vind og vann

Godnatt mine søsken i femmede land!

....også legger vi av og til noen kommentarer om andre i familien og de han kjente før vi hentet han.....

[Mamta]

Hvis det føles naturlig for dere - og barnet, kan jeg ikke skjønne at det skulle være noe i veien for å også ta de biologiske foreldrene med i aftenbønnen.

Hos oss har ikke det vært naturlig, men vi tar med "barna i India" (dvs. de fattige og foreldreløse som barna har sett og kanskje kan identifisere seg med). Dette startet forresten da vi ventet på å få hente andremann; vår sønn på da 5 år, begynte på eget initiativ å ta med henne i aftenbønnen. Nå da hun er vel hjemme, er det de som "ble igjen" som opptar oss.

Så mitt råd er å gjøre det som føles naturlig for dere som familie.

Hilsen fra