adopsjon av norske barn

[Gjest (ikke undertegnet)]

Har hørt at det er vanskeligere å få adoptert barn av norsk,istedenfor utenlandsk opprinnelse.Er dette tilfelle,i så fall hvorfor?

Angående fosterforeldre,hvilken kriterier stilles det?Hvem er det som er med å bestemme hvem som er egnet til å være fosterforeldre og hvem som ikke er det?

Kan barneversmyndighetene påtvinge de biologiske foreldre til å gi fra seg barnet?

[Gjest få tilfeller]

Det er vanskelig å få adoptere norske barn, fordi det er få barn iNorge som er i den situasjonen at de trenger nye foreldre. Dette pga god prevensjons- og abort-tilgang, gode støtteordninger og sosial aksept for enslige mødre, lite fattigdom og de som faller utenfor dette har stort sett familie som tar over omsorgen hvis mor og far ikke kan gjøre det.

Barn som ikke kan bo hos sine foreldre, får oftest forsterhjem, for at de senere kan revurdere om foreldene har kommet i en situason hvor de kan ta seg av barna igjen.

Barnevernsmyndighetnen kan frata foreldre sine barn hvis det viser seg at foreldrene ikke tar hånd om barna på en god måte.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det er vanskelig å få adoptere norske barn, fordi det er få barn iNorge som er i den situasjonen at de trenger nye foreldre. Dette pga god prevensjons- og abort-tilgang, gode støtteordninger og sosial aksept for enslige mødre, lite fattigdom og de som faller utenfor dette har stort sett familie som tar over omsorgen hvis mor og far ikke kan gjøre det.

Barn som ikke kan bo hos sine foreldre, får oftest forsterhjem, for at de senere kan revurdere om foreldene har kommet i en situason hvor de kan ta seg av barna igjen.

Barnevernsmyndighetnen kan frata foreldre sine barn hvis det viser seg at foreldrene ikke tar hånd om barna på en god måte.

I tillegg bør du tenke på at dersom det er hvite barn du primært ønsker, så er det mange av de "norske" barna som blir adoptert bort som er fargede. SÅ du er altså ikke garantert et hvitt barn dersom du adopterer fra Norge.......

[Gjest tillegg]

Det er vanskelig å få adoptere norske barn, fordi det er få barn iNorge som er i den situasjonen at de trenger nye foreldre. Dette pga god prevensjons- og abort-tilgang, gode støtteordninger og sosial aksept for enslige mødre, lite fattigdom og de som faller utenfor dette har stort sett familie som tar over omsorgen hvis mor og far ikke kan gjøre det.

Barn som ikke kan bo hos sine foreldre, får oftest forsterhjem, for at de senere kan revurdere om foreldene har kommet i en situason hvor de kan ta seg av barna igjen.

Barnevernsmyndighetnen kan frata foreldre sine barn hvis det viser seg at foreldrene ikke tar hånd om barna på en god måte.

Jeg vil tilføye til det få tilfeller skrev at det at et barn blir adoptert i Norge ikke nødvenigvis betyr at barnet har et "norsk utseende". Jeg vet om et barn som er blitt adoptert bort, og der var biologisk mor opprinnelig fra Syd-Amerika. Og barnet hadde av den grunn ikke lys hud og blå øyne.

Bare til opplysning, i tilfelle det var ønske om et barn som ikke "skiller seg ut utseendemessig" som ligger bak ønsket om å adoptere et norsk barn. Norske barn kan ha alle regnbuens farger, de også :-)

Ellers sa det forrige innlegget det meste av det som er å si om adopsjon av norske barn.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg kjenner 2 familier som har adoptert 2 norske barn hver. Den ene familien fikk barn nr.1 på fødeklinikken 3 dager gammel. Hun ble adoptert med en gang. Barn nr.2 fikk de 7 måneder gammel. Barnet hadde bodd i fosterhjem siden fødselen, men mine venner adopterte henne da hun kom til dem. Den andre familien har adoptert 2 nyfødte spebarn. Begge barna var narkomane da de ble født. De visste det på forhånd og hadde gjennomgått kurs og var spesielt godkjente for å adoptere barn av narkomane. Det var mye arbeid med barna i starten, det visste de om. Den senere utviklingen har gått helt som normalt. Alle disse barna er lyse. Jeg traff en familie på et adopsjonstreff. De hadde adoptert et barn fra utlandet og norsk barn. Begge barna var brune, og så ut som de hadde samme opprinnelsesland.

Det er sosialkontoret/barnevernet i den bydelen eller kommunen barnet bor, og tilsvarende i fosterfamiliens kommune/bydel som godkjenner fosterhjem.

[Gjest chaya]

Når det gjelder hvem som bestemmer om dere kan bli fosterforelde, er det fylkesbarnevernet. Dere kan henvende dere til sosialkontoret i den kommunen dere bor, og prate med en barnevernskurator. Her vil dere få råd og veiledning om fremgangsmåten for å blir fosterforeldre.

Fylkesbarnevernet har vanskeligheter med å finne nok gode fosterhjem for våre barnevernsbarn, så om dere føler at dere kan ta på dere en slik oppgave så ta kontakt med barnevernet der dere bor.

Men om en egentlig ønsker å adoptere et barn, ikke bare være gode fosterforeldre for barnet i en periode, må en være klar på dette når en prater med barnevernsarbeideren. Barnevernet skal etter loven arbeide for å bedre biologiske foreldres situasjon til selv å kunne ta seg av sine barn. Så sjansen for at fosterbarn blir adoptert er svært liten.