Igangsetting av fødsel

[Ewa]

Hei dere!

Jeg vet det er én del her inne som har fått barn igjen etter å ha mistet før eller etter fødsel.

Er det noen av dere som har erfaring med å få satt igang neste fødsel på grunn av engstelse for at noe skal skje med dette barnet før det blir født?

Jeg venter en gutt om 6 uker, og kjenner allerede at "jeg ikke vil mer".

Det er ikke noen økt risiko for at det skal kunne skje det samme med ham som med jenta vår som vi mistet for 9 mnd. siden, så det er ikke en "reell" redsel jeg har, men jeg føler bare at jeg ikke vil ta noen sjanser...

Jeg går til kontroll annenhver uke, men jeg kan jo ikke passe på hva som skjer inni magen mellom kontrollene.

Dersom du har blitt satt i gang,- når er det aktuelt, og hva var grunnen til at du/ legene valgte å gjøre dette?

Gutten min er estemert til å være 2900 gram nå, og begynner å bli så stor at jeg snart ikke klarer å se at det er best å "ta sjansen" på å la han være inni magen lenger.

Dersom du har erfaring med en liknende situasjon, blir jeg glad hvis du kan si litt om hvilke vurderinger som ble tatt i ditt tilfelle...

Takker for svar!

[Gjest maria]

Hei Ewa!

Jeg har som sagt mistet 2 barn. Den første, en datter for litt over 10 år siden. Da jeg skulle ha barn igjen 1 1/2 etter at jeg mistet henne, fikk jeg ikke noe tilbud om å bli forløst tidligere. Fikk kjempebra oppfølgning under hele svangerskapet så jeg følte meg noenlunde trygg, selv om angsten selvsagt var der. Jeg gikk derimot 2 uker over terminen og ble til slutt satt i gang med drypp. De lot meg gå over tiden fordi alt var bra og jeg ga heller ikke noe uttrykk for at jeg ville bli satt igang tidligere.

Fikk også under fødselen kjempebra oppfølgning og fødselen ble en positiv opplevelse.

Jeg mistet så mitt 2 barn nå i januar, og om jeg skal ha flere barn, så vil jeg i neste svangerskap be om å bli satt igang minst 1 uke før terminen. Dette har de også sagt til meg at de vil gjøre i mitt tilfelle, pga særdeles dårlig opplevelse omkring forrige fødsel.

Du bør kontakte legen din og snakke om ang. dette med forløsningen. Forstår veldig godt at du ønsker å få fødselen i gang, men det er jo slik at det er best om man går så lenge som mulig.

Ønsker deg lykke til!!

Klem fra

[Gjest Saramamma]

Hei Ewa.

Vi mistet Sara pga. morkakeløsning i uke 36. Da vi ventet Guro, ble jeg etter eget ønske lagt inn på føden første dag i uke 36. Meningen (og ønsket) var at jeg skulle få være på sykehuset så lenge som mulig mot termin, for så å sette i gang fødselen senest 2 uker før termin.

Etter 2 dager på sykehuset hadde jeg UL, og da fant legen litt høyere puls på navlestrengen enn tidligere. For sikkerhets skyld ble det tatt keisersnitt bare et par timer etter UL'en, men det viste seg at "frykten" var ubegrunnet.

Du har nå 6 uker igjen til termin, og det er jo litt i tidligste laget. Babyen vil sannsynligvis få litt problemer med å spise selv, den må sannsynligvis innom kuvøse/lyskasse osv. Dette er jo ikke farlig, men det gir en tøffere start på livet enn man kanskje ønsker for sine små.

Jeg fortalte hva vi gjorde i vårt tilfelle, og kanskje det kan være noe for deg også? Jeg følte meg veldig trygg på sykehuset, for da visste jeg at om noe skulle skje ville ekspertisen være der på kun få sekunder. Alle var så snille mot meg, og selv om det nok kan bli kjedelig på et slik sted, så var det for meg det beste alternativet. Jeg holdt på å gå i frø de siste par ukene før jeg ble lagt inn - hadde jeg ikke hatt jobben min så tror jeg at jeg hadde havnet på psykiatrisk avdeling i steden...

Håper du finner en god løsning - lykke til!

[Lillemamma]

Jeg fikk komme inn på sykehuset når jeg ville og valgte å "legge meg inn" et par dager før gutten min kom. Hadde med meg ei tykk bok og ba om rom lengst unna fødestuen, og følte meg tryggere på den måten. Det jeg angrer på nå er at jeg ikke ba om keisersnitt når terminen var der siden gutten min var veldig stor. 5 kilo, så livet i ettertid har vært vanskelig med skjevt bekken. Men kan i alle fall anbefale å søke inn på sykehuset - om så ei uke eller to før terminen. Det viktigste er at DU føler deg trygg!!!

[totning]

kjære Ewa

Jeg miste en datter etter fullgått i sept. 2000. Hun ble tatt via krisesnitt i full narkose, så da jeg skulle ha barn nummer to, ble jeg lagt inn på sykehus 1,5mnd. før termin. Dette på grunn av at blodgjennomstrømmingen ikke var helt tilfredsstillende. Så, 23.august 2001under en av mine mange kontroller syntes de at det var for dårlige resultater, og jeg fikk valget og å bli satt igang eller keisersnitt. Jeg hadde veldig dårlig erfaring anng. keisersnitt, så jeg har under hele tiden vært veldig bevisst på at om det er trygt og mulig, så ville jeg føde "normalt" Jeg ble satt igang på formiddagen , og begynnte med rier ca kl 18.00. Desverre så endte også denne fødselen i akutt snitt, denne gang på grunn av ekte knute på navlestrengen. Men jeg følte meg rimlig trrygg gjennom hele tiden. Personalet var helt fantastisk, og var med meg hele tiden. Mitt råd til deg er å prøve uten keisersnitt. De sa at det også var det beste for barnet og for mamman. Men snakk med de på sykehuset. Ta deg en tur. De vet best.