Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg trodde jeg var en jækel i kattepsykologi, men katten min blir jeg aldri helt klok på!

Han er en 5 år gammel kastrert hannkatt, funnet i vill tilstand som liten kattunge. Ble etterhvert menneskevant, men alltid vært lett provosert av menneskehender, og tåler ikke å bli berørt på rumpa, magen (bare brystet). Da biter han, ganske hardt. Han er ellers utrolig morsom og tullete, klok og veldig kosete, og liker å ligge i sengen ved hodet mitt om natten. Veldig renslig katt.

Idag børstet jeg katten fi hagen (røytetid!!) og han koste seg MAX, malte og var helt vill. Mjauet litt innimellom. Likte å se all pelsen som forsvant! Viftet samtidig med halen, og malte høyt. Jeg merker at han er oppgira, og har litt lyst å angripe børsten, men han gir likevel etter og 'liker det'.

Så er jeg ferdig og da angriper han meg i foten, biter og klorer så hardt han kan, har ørene flatt bakover og store sorte øyne, klar til kamp!

Hva skjedde i hodet hans?

Har du opplevd liknende med din katt?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/52663-til-katte-forst%C3%A5segp%C3%A5ere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har også en katt som kan være ganske vrien, han angriper garantert hvis jeg forsøker å ta på magen hans og jeg får ikke lov å gre ham der. Han kan også angripe med bitt og kloring hvis jeg prøver å flytte ham fra et forkjært sovested. Men jeg har aldri opplevd noe slik som du forteller.

Kan du ha gjort en bevegelse han tolket som at du forsøkte å angripe ham?

Ikke det at jeg kjenner "psyken" til katter- men jeg kjenner flere katter hos venner som ikke liker å bli berørt på magen. Da knurrer de og vrir deg unna eller skal vise at de er sinte: klør og tenner blir brukt men ofte bare for å vise "dette godtar jeg ikke".

Og så dette med børsten: Noen katter elsker å bli kost med; noen katter hater børsten mens andre liker den kjempegodt. Mine erfaringer (helt subjektive) er at når noen katter har fått mye kos (etter en lang kosestund f.eks.), så begynner de å klore og lekebite, akkurat som om de er fått nok eller har blitt lei. Dette kan skje etter en stund med børsting eller etter en stund med kløing/ kosing.

Dette mønsteret synes å gjenta seg hos flere katter, etter mine erfaringer. Jeg tror ikke det er noe dypere mening bak det du har opplevd.

Min katt har også reagert rart på børster, halsbånd og sakser for klør, men etter at jeg har latt katten fått lukte, bite og utforske disse sakene så har forholdet roet seg med tiden. Jeg tror din katt er "normal". Det er ikke alt vi klarer å skjønne heller.

PS jeg skulle like å vite hva du synes om disse punktene.

Ikke det at jeg kjenner "psyken" til katter- men jeg kjenner flere katter hos venner som ikke liker å bli berørt på magen. Da knurrer de og vrir deg unna eller skal vise at de er sinte: klør og tenner blir brukt men ofte bare for å vise "dette godtar jeg ikke".

Og så dette med børsten: Noen katter elsker å bli kost med; noen katter hater børsten mens andre liker den kjempegodt. Mine erfaringer (helt subjektive) er at når noen katter har fått mye kos (etter en lang kosestund f.eks.), så begynner de å klore og lekebite, akkurat som om de er fått nok eller har blitt lei. Dette kan skje etter en stund med børsting eller etter en stund med kløing/ kosing.

Dette mønsteret synes å gjenta seg hos flere katter, etter mine erfaringer. Jeg tror ikke det er noe dypere mening bak det du har opplevd.

Min katt har også reagert rart på børster, halsbånd og sakser for klør, men etter at jeg har latt katten fått lukte, bite og utforske disse sakene så har forholdet roet seg med tiden. Jeg tror din katt er "normal". Det er ikke alt vi klarer å skjønne heller.

PS jeg skulle like å vite hva du synes om disse punktene.

Det kan virke som om det er en sammenheng mellom 'het kosestund' der katten er ganske 'høy' og til plutselig det punktet kommer da den ikke gidder mer, eller har fått nok. Det er bare det at det ofte skjer så plutselig, og det blir så dramatisk...

Våre seanser med børsten er som jeg har forstått på katten min, preget av "skrekkblandet fryd" - dvs egentlig vet han ikke helt om han vil, men samtidig syns han det er helt kjempedeilig, og lar meg likevel holde på. Jeg holder han ikke når jeg børster han, slik at det blir ingen tvangssituasjon.

Men plutselig har han fått nok, og det som da er synd er at han går til reelt angrep. Jeg må innrømme at jeg ble redd for ham igår, han visste at han gjorde noe galt fordi han lå helt flat i bakken med store sorte øyne og ørene helt nede - klar til å ta i mot straff. Jeg tok han bestemt i nakkeskinnet og sa fy! Etterpå virket det som han hadde lyst til å angripe føttene mine igjen, men jeg passet meg....

Mulig jeg ikke skulle straffet ham, om han siden kanskje vil erindre at kos og børsting, ender ofte med noe ubehagelig, selv om det er katten som reagerer.

En annen interessant parallell er i parringsleken, der hannen etter mye kurtisering, til slutt får komme inn på hunne, og parre henne. Hun er med på det en liten stund, og nyter det sikkert også, men når hun får nok - angriper hun ham og det blir masse jamring og hyling. Altså - katten får plutselig *helt nok* - og da er det nok!

Katter er høyst fascinerende dyr!

Ulv I Faarikaal

Det kan virke som om det er en sammenheng mellom 'het kosestund' der katten er ganske 'høy' og til plutselig det punktet kommer da den ikke gidder mer, eller har fått nok. Det er bare det at det ofte skjer så plutselig, og det blir så dramatisk...

Våre seanser med børsten er som jeg har forstått på katten min, preget av "skrekkblandet fryd" - dvs egentlig vet han ikke helt om han vil, men samtidig syns han det er helt kjempedeilig, og lar meg likevel holde på. Jeg holder han ikke når jeg børster han, slik at det blir ingen tvangssituasjon.

Men plutselig har han fått nok, og det som da er synd er at han går til reelt angrep. Jeg må innrømme at jeg ble redd for ham igår, han visste at han gjorde noe galt fordi han lå helt flat i bakken med store sorte øyne og ørene helt nede - klar til å ta i mot straff. Jeg tok han bestemt i nakkeskinnet og sa fy! Etterpå virket det som han hadde lyst til å angripe føttene mine igjen, men jeg passet meg....

Mulig jeg ikke skulle straffet ham, om han siden kanskje vil erindre at kos og børsting, ender ofte med noe ubehagelig, selv om det er katten som reagerer.

En annen interessant parallell er i parringsleken, der hannen etter mye kurtisering, til slutt får komme inn på hunne, og parre henne. Hun er med på det en liten stund, og nyter det sikkert også, men når hun får nok - angriper hun ham og det blir masse jamring og hyling. Altså - katten får plutselig *helt nok* - og da er det nok!

Katter er høyst fascinerende dyr!

Jeg kan fortelle hvorfor hunkatten angriper hannen etter akten: kattepenisen har pigger som virker som mothaker, og riper opp skjeden når den trekkes ut. Dette starter visst eggløsingen. Det gjør vondt og dama blir sur. Ikke som oss mennesker.

Jeg kan fortelle hvorfor hunkatten angriper hannen etter akten: kattepenisen har pigger som virker som mothaker, og riper opp skjeden når den trekkes ut. Dette starter visst eggløsingen. Det gjør vondt og dama blir sur. Ikke som oss mennesker.

Jøss! Det visste jeg ikke.... Det må jeg si, en svært så opplyst ulv!

Bra ikke menneskemennene har slike pigger, da hadde de aldri fått lov å trekke seg ut! Huff fysj!

Hmmm, da slår min katteteori sprekker....

Annonse

Ulv I Faarikaal

Jøss! Det visste jeg ikke.... Det må jeg si, en svært så opplyst ulv!

Bra ikke menneskemennene har slike pigger, da hadde de aldri fått lov å trekke seg ut! Huff fysj!

Hmmm, da slår min katteteori sprekker....

Jeg kan masse unyttige ting., hvordan man farger en filthatt f eks :-)

Jeg vet alt om kattebørsting, siden persere har verdens mest fortvilte flokepels, hele katten blir ei hard floke om man ikke er påpasselig.

Man må ofte lære katten og seg selv prosedyra med børsting, litt gi og litt ta. Å holde i en labb går greit bare katten vet at den kan trekke den til seg når som helst.

Hvorfor den angriper når du trekker deg vekk er et mysterium for meg, har sett tendenser, men ikke noe sånt. Noen katter har psykiske problemer, og skakkjørte "familieforhold" du er dens familie.

Jeg kan masse unyttige ting., hvordan man farger en filthatt f eks :-)

Jeg vet alt om kattebørsting, siden persere har verdens mest fortvilte flokepels, hele katten blir ei hard floke om man ikke er påpasselig.

Man må ofte lære katten og seg selv prosedyra med børsting, litt gi og litt ta. Å holde i en labb går greit bare katten vet at den kan trekke den til seg når som helst.

Hvorfor den angriper når du trekker deg vekk er et mysterium for meg, har sett tendenser, men ikke noe sånt. Noen katter har psykiske problemer, og skakkjørte "familieforhold" du er dens familie.

Ja. Kanskje vi må gå til en familieterapeut.

Selv om jeg trodde jeg var den perfekte fostermor.

Ulv I Faarikaal

Ja. Kanskje vi må gå til en familieterapeut.

Selv om jeg trodde jeg var den perfekte fostermor.

Du er ikke en katt. Det kan være så skakt at det ikke lar seg rette opp også. Kattepsykologi er et eget felt, og det er skrevet bøker om det, mest på engelsk.

Du er ikke en katt. Det kan være så skakt at det ikke lar seg rette opp også. Kattepsykologi er et eget felt, og det er skrevet bøker om det, mest på engelsk.

Har faktisk vært i kontakt med en norsk kattepsykolog, den eneste i landet. Han var noe usikker på denne atferden, men mente at det kunne være erfaringsbetinget - dvs at katten kunne huske at etter kos kommer noe ubehagelig.

Slik skulle man heller ikke straffe katten, om den bet i forbindelse med kos og klapp. Da ville katten fortsatt forbinde situasjonen med noe endelig ubehagelig.

Katten min ble altså funnet som livredd villkattunge, så jeg vet jo ingenting om dens tidlige liv og erfaringer.

Den er som nevnt kul og kjælen, og 'prater' mye, forstår mange ord. Ikke særlig skvetten av seg. Jager også nabobikkja hvis den kommer inn i hagen vår. Hehe. Men det er faktisk et stort problem, dette at han helt uforutsigbart kan bite. Særlig ille er det om han biter andre enn meg, besøkende osv.

Ulv I Faarikaal

Har faktisk vært i kontakt med en norsk kattepsykolog, den eneste i landet. Han var noe usikker på denne atferden, men mente at det kunne være erfaringsbetinget - dvs at katten kunne huske at etter kos kommer noe ubehagelig.

Slik skulle man heller ikke straffe katten, om den bet i forbindelse med kos og klapp. Da ville katten fortsatt forbinde situasjonen med noe endelig ubehagelig.

Katten min ble altså funnet som livredd villkattunge, så jeg vet jo ingenting om dens tidlige liv og erfaringer.

Den er som nevnt kul og kjælen, og 'prater' mye, forstår mange ord. Ikke særlig skvetten av seg. Jager også nabobikkja hvis den kommer inn i hagen vår. Hehe. Men det er faktisk et stort problem, dette at han helt uforutsigbart kan bite. Særlig ille er det om han biter andre enn meg, besøkende osv.

Synd at det skal være slik. Tar noe av gleden vekk. Gjester har ikke godt av å bli bitt, da kommer de ikke tilbake. :-|

Har lest et sted at dersom en katt kastreres for tidlig kan det dannes smertefullt arrvev. Dersom katten har smerter og husker smerten da bedøvelsen gikk ut etter inngrepet...

Vi hadde en gang en hunnkatt som fikk operert ut alt reproduksjons-utstyret i ung alder (alvorlig infeksjon i livmoren). Etter inngrepet tålte ikke katten kos uten å angripe på samme måte som katten din, men hun kunne gjerne ligge på hodeputen min om natten.

Nå har vi to kastrerte hannkatter som tåler alt fra småbarn som kniper til dukkevogner. De sitter til og med på kanten av badekaret når ungene bader

Cheerleader

Jeg har hørt at mange katter bare tåler en viss mengde kos om gangen, før de når et slags klimaks, og blir sint. Det er visst vanlig at katter får en slags seksuell tilfredstilelse av kos. Helt sant, dette har jeg hørt flere veterinærer snakke om. Vår forrige katt var slik en gang iblant. Jeg kunne sitte og kose henne fredelig, men plutselig så bet hun, eller hylte og klorte. Det er ikke alltid lett å vite hva katter vil en skal gjøre. Kanskje du var borti et sted hvor han har litt vondt? Jeg ville ikke bekymret meg for det, med mindre det skjer igjen.

Annonse

Har lest et sted at dersom en katt kastreres for tidlig kan det dannes smertefullt arrvev. Dersom katten har smerter og husker smerten da bedøvelsen gikk ut etter inngrepet...

Vi hadde en gang en hunnkatt som fikk operert ut alt reproduksjons-utstyret i ung alder (alvorlig infeksjon i livmoren). Etter inngrepet tålte ikke katten kos uten å angripe på samme måte som katten din, men hun kunne gjerne ligge på hodeputen min om natten.

Nå har vi to kastrerte hannkatter som tåler alt fra småbarn som kniper til dukkevogner. De sitter til og med på kanten av badekaret når ungene bader

Interessant, Helge.

Pus sitter her på fanget mitt nå, rolig og snill som en prest og lar seg som vanlig kysse gjentatte ganger på hodet...

Jeg tror nok min stakkars pus kan ha blitt kastrert for tidlig, han var bare ca 7-8 mnd (vet ikke eksakt alder på villkatten min). Meningen var nemlig å ha den som innekatt pga boforhold, men den var hysterisk rastløs og begynte å skvette testosterontiss rundt omkring, og som den (lite) kvinnelige veterinæren sa, han hadde "så jævlig svære baller" at den kunne meget godt kastreres nå. Han fikk rutinemessig en type muskelavslappende

sprøyte som gjorde han helt slapp, og så

*nappet* !!!

veterinæren av alle ballehårene på stakkars pusen min, i stedet for å barbere dem! Dette gjorde tydeligvis vondt for tøffepusen, han jamret og kom med kraftige fraspark, til tross for at han var komatøs. Jeg reagerte på dette, men veterinæren påstod at han ikke merket noe!

Videre snittet hun balleskinnet, dro ut testiklene, snurret dem og kuttet, og sydde et sting eller to.

Stakar. Tydelig at det var vondt for ham å bli kastrert. Har litt dårlig samvittighet for at vi mennesker gjør slikt, men det er alt i alt et viktig tiltak i forhold til katteoverfloden det lett kan bli, og ikke minst for kattefamiliens livskvalitet...

Men dermed var han ikke Mann lenger. Og siden han ikke heller var kommet i stemmeskiftet stakkar, har han fortsatt lys pipestemme. Lite maskulint.

Men noe annet interessant er at han fortsatt har seksuelle drifter, dvs han har seksuell omgang med bamsen sin av og til, med erigert kattepenis. (fnis). Helt sant.

Jeg har hørt at mange katter bare tåler en viss mengde kos om gangen, før de når et slags klimaks, og blir sint. Det er visst vanlig at katter får en slags seksuell tilfredstilelse av kos. Helt sant, dette har jeg hørt flere veterinærer snakke om. Vår forrige katt var slik en gang iblant. Jeg kunne sitte og kose henne fredelig, men plutselig så bet hun, eller hylte og klorte. Det er ikke alltid lett å vite hva katter vil en skal gjøre. Kanskje du var borti et sted hvor han har litt vondt? Jeg ville ikke bekymret meg for det, med mindre det skjer igjen.

Jeg bekymrer meg, fordi jeg vet det kommer til å skje igjen, det har skjedd før.

Rart det der. Og jeg har også hørt det du sier om ekstasen, og at det plutselig svartner for dem.

Hvordan går det med deg, måtte ikke du avlive pusedama di, fordi hun klikka? Eller hva skjedde?

Cheerleader

Jeg bekymrer meg, fordi jeg vet det kommer til å skje igjen, det har skjedd før.

Rart det der. Og jeg har også hørt det du sier om ekstasen, og at det plutselig svartner for dem.

Hvordan går det med deg, måtte ikke du avlive pusedama di, fordi hun klikka? Eller hva skjedde?

Jo, vi måtte det, og det er det verste jeg noengang har vært gjennom. Men katten vår, Angel, hadde hjerneskade, og det skjer visst med endel siamesere. Hun klikket fullstendig, og skadet både meg og min mann såpass at vi vurderte å dra til legevakten. Den dag idag så skjønner vi ikke helt hva som skjedde med henne, annet enn at noe var galt i hodet hennes. Å avlive henne var iallfall forferdelig.

Har du snakket med en veterinær om problemene med katten din?

Ulv I Faarikaal

Jeg bekymrer meg, fordi jeg vet det kommer til å skje igjen, det har skjedd før.

Rart det der. Og jeg har også hørt det du sier om ekstasen, og at det plutselig svartner for dem.

Hvordan går det med deg, måtte ikke du avlive pusedama di, fordi hun klikka? Eller hva skjedde?

Jeg håper katta ikke blir virkelig sint, fordi de har en tendens til å sikte etter øyne når de føler seg virkelig truet, vet ikke om det kan sies i ditt tilfelle. Selv er jeg blitt truffet i ansiktet av klør og da alltid nær øynene. En virkelig rasende katt kan rive deg opp mer enn 10 ganger på et sekund, sjelden man får anledning til å se det. Jeg har sett det på film, og forlabbene blir bare en skygge. Vi telte 24 slag på 2 sekunder, katta angrep en bamse som den tydeligvis hadde noe i mot.

Jo, vi måtte det, og det er det verste jeg noengang har vært gjennom. Men katten vår, Angel, hadde hjerneskade, og det skjer visst med endel siamesere. Hun klikket fullstendig, og skadet både meg og min mann såpass at vi vurderte å dra til legevakten. Den dag idag så skjønner vi ikke helt hva som skjedde med henne, annet enn at noe var galt i hodet hennes. Å avlive henne var iallfall forferdelig.

Har du snakket med en veterinær om problemene med katten din?

Som nevnt tidligere her har jeg snakket med en kattepsykolog, som hadde studert katteatferd.

Jeg har hørt om hunnkatter som blir psykisk ustabile av p-piller.

Og jeg kjenner en småpsyko siameser-hunnkatt.

Fryktelig leit å avlive katten sin på den måten, hadde antakelig vært bedre om hun hadde vært fysisk syk og måtte avlives pga smerter.

Jeg har tenkt på å avlive katten min også, når den har bitt og klort slik, de gjør jo det med hunder, men blir virkelig uvel ved tanken. Derfor håper jeg stadig å finne en løsning på problemene... Men det er heldigvis ikke så ofte det skjer, men slitsomt å måtte være på vakt når man har gjester osv.

Jeg håper katta ikke blir virkelig sint, fordi de har en tendens til å sikte etter øyne når de føler seg virkelig truet, vet ikke om det kan sies i ditt tilfelle. Selv er jeg blitt truffet i ansiktet av klør og da alltid nær øynene. En virkelig rasende katt kan rive deg opp mer enn 10 ganger på et sekund, sjelden man får anledning til å se det. Jeg har sett det på film, og forlabbene blir bare en skygge. Vi telte 24 slag på 2 sekunder, katta angrep en bamse som den tydeligvis hadde noe i mot.

Det har heldigvis aldri skjedd, men han var jo fryktelig sint, eller redd eller jeg vet ikke hva. Angreps/forsvarsstilling var det iallefall.

Og dessverre ikke en heftig lek, selv om jeg hadde ønsket det, for vi leker kjempemye ellers!

Du har altså blitt angrepet i ansiktet flere ganger av katter??

Stirrer du på dem da? Det får katter til å føle seg truet, vet du...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...