trenger en voksens mening

[Gjest dollyn]

Hei... Jeg trenger mningen fra noen voksne - gjerne foreldre...

*****

Jeg og en venninne skulle overnatte, men vi hadde det så kjedelig at vi dro til asker muse'um, siden vi tenkte at vi heller kunne se litt på det enn å være hjemme. Men da vi kom dit var det tydeligvis et stort selskap det, så dermed fant vi ut at det ikke passet å være der da. Derfor begynte vi å gå hjem igjhen, og det er ganske langt. Tar vel tre kvarter bare å gå opp tror jeg.. Da vi hadde gått en stund møtte vi to gutter fra klassen min, Vi tok følge med de et stykke, men de bodde litt nærmere enn oss, så derfor måtte vi gå alene et stykke. Jeg skulle vært hjemme kl.22.00, og da pappa ringte var klokka 22.15 eller noe sånt. Da fikk vi fart på oss. Jeg visste at jeg ikke fikk gå til asker muse'um så seint, så jeg sa at vi hadde vært ved holmen senteret og snakket da pappa ringte. Etter det begynte vi å gå fortere, men det var enda et stykke til holmen senteret. Da pappa ringte for annen gang var vi ved holmen senteret - vel 15 min etter. Da sa jeg at vi var ved oasen, løgn det også. Men jeg visste at pappa ville fly i taket av raseri om han viste at jeg ahdde vært på asker muse'um. Om jeg fortalte han det, ville han ikke tro på at vi vard er for å se på det - ettersom jeg ikkeopptrer som en sånn person hjemme - men det var sannheten - en sannhet som jeg visste jeg ikke kunne si uten å ikke bli trodd. Pappa ringte for tredje gang da vi var i bakken ved siden av Oasen, da var det heldigvis ikke langt igjen, men da jeg kom hjem var pappa fly forbanna, mamma og. Jeg sa at vi hadde sitter på holmen skjæret og snakket, og de trodde på det. Men så fikk de vite hva som egentlig hadde skjedd av faren til venninnen min, og nå er de kjempe sure på me. I dag skal de ta en ordentlig prat med meg - og jeg gruer meg. Selvsagt vil de ikke tro på meg. De sier bare at jeg aldri ville gått til et sånt sted bare for å se på museet! De sier at jeg bare var ute etter gutter of fest!!! jeg var ikke det! Faren til synnøve sa at vi var med to gutter - vi var jo det en stund,vi tok jo følge med dem! Men faren til synnøve hadde ringt akkuratt den tiden vi tok følge med dem, og fikk det dermed for seg at vi hadde gått helt opp til asker museum for å møte de to guttene - og måten han fortalte det på til foreldrene mine toklet min foeldre som om at jeg var på utkikk etter gutter! Herregud! jeg har ikek så go selvtillit at jeg bare tror jeg kan gå bort til en gutt for å sjekke ham opp! Jeg vet de aldri kommer til å tro på det, men det er sannheten!

*******

Hva ville dere trodd på/gjort om datteren deres på 13 år hadde gjort det samme?

[Gjest ikke en så stor sak]

Jeg hadde blitt veldig skuffet hvis datteren min hadde løyet for meg gjentate ganger. Bedre å innrømme hva dere hadde gjort med en gang, nå vil de jo ikke tro den sanne historien heller, det har de jo ingen grun til.

Hvorfor viser du en annen side av deg hjemme, hvis du egentlig er en type som liker å gå på museum?

Ikke la dette li en større sak en det behøver å være. Fortell sannheten, hva som skjedde, men ikke forvent at de tror du snakker sant nå, det har de jo ingen grunn til.

Bruk tiden fremover til å vise at du er mer fornuftig enn de tror, og be heller om hjelp litt tidligere neste gang, enn å rulle deg inn i løgner. Bedre å innrømme med en gang at du er på et sted du kanskje ikke burde vært, og gjerne vil hentes, enn å lyv og la de bli skikkelig redde mens de venter på deg.

[Gjest fostermor]

Hei, her høres det ut som du har "gravd din egen grav" siden foreldrene dine ikke stoler på deg så regner jeg med at du har gjort ting tidligere også som har ført til dette.

Jeg vil råde deg til å prøve å fortelle foreldrene dine hele sannheten når du prater med dem, og prate med dem ikke bli sur og sint heller svare ordentlig (selv om du sikkert kommer til å bli provosert?) Prøv å oppføre deg. Klart foreldrene dine blir sure og irriterte når de finner ut at du lyver for dem - og klart de tror du har noe å skjule når du ikke forteller sannheten.

Prøv å si til foreldrene dine at du forstår at de ikke stoler på deg, men at du forteller sannheten nå og ber om at de tror deg denne gangen.

Ellers så bør du vel kanskje ta og forsøke å fortelle sannheten og heller ta "støyten" som kommer framorver, så vil du se at kanskje det blir mindre konsekvenser også når foreldrene dine ser at de kan stole på deg??

Prøv å ringe foreldrene dine neste gang og si hvor du er og at du blir sen NÅR du oppdager at du kommer til å komme for seint, ikke når klokka er der, og fortell hvor du er sånn at de føler seg trygge og kan "regne" selv når du burde være hjemme.

Lykke til med praten i dag!!!