trenger hjelp!

[Gjest dollyn]

Jeg og en venninne skulle overnatte, men vi hadde det så kjedelig at vi dro til asker muse'um, siden vi tenkte at vi heller kunne se litt på det enn å være hjemme. Men da vi kom dit var det tydeligvis et stort selskap det, så dermed fant vi ut at det ikke passet å være der da. Derfor begynte vi å gå hjem igjhen, og det er ganske langt. Tar vel tre kvarter bare å gå opp tror jeg.. Da vi hadde gått en stund møtte vi to gutter fra klassen min, Vi tok følge med de et stykke, men de bodde litt nærmere enn oss, så derfor måtte vi gå alene et stykke. Jeg skulle vært hjemme kl.22.00, og da pappa ringte var klokka 22.15 eller noe sånt. Da fikk vi fart på oss. Jeg visste at jeg ikke fikk gå til asker muse'um så seint, så jeg sa at vi hadde vært ved holmen senteret og snakket da pappa ringte. Etter det begynte vi å gå fortere, men det var enda et stykke til holmen senteret. Da pappa ringte for annen gang var vi ved holmen senteret - vel 15 min etter. Da sa jeg at vi var ved oasen, løgn det også. Men jeg visste at pappa ville fly i taket av raseri om han viste at jeg ahdde vært på asker muse'um. Om jeg fortalte han det, ville han ikke tro på at vi vard er for å se på det - ettersom jeg ikkeopptrer som en sånn person hjemme - men det var sannheten - en sannhet som jeg visste jeg ikke kunne si uten å ikke bli trodd. Pappa ringte for tredje gang da vi var i bakken ved siden av Oasen, da var det heldigvis ikke langt igjen, men da jeg kom hjem var pappa fly forbanna, mamma og. Jeg sa at vi hadde sitter på holmen skjæret og snakket, og de trodde på det. Men så fikk de vite hva som egentlig hadde skjedd av faren til venninnen min, og nå er de kjempe sure på me. I dag skal de ta en ordentlig prat med meg - og jeg gruer meg. Selvsagt vil de ikke tro på meg. De sier bare at jeg aldri ville gått til et sånt sted bare for å se på museet! De sier at jeg bare var ute etter gutter of fest!!! jeg var ikke det! Faren til synnøve sa at vi var med to gutter - vi var jo det en stund,vi tok jo følge med dem! Men faren til synnøve hadde ringt akkuratt den tiden vi tok følge med dem, og fikk det dermed for seg at vi hadde gått helt opp til asker museum for å møte de to guttene - og måten han fortalte det på til foreldrene mine toklet min foeldre som om at jeg var på utkikk etter gutter! Herregud! jeg har ikek så go selvtillit at jeg bare tror jeg kan gå bort til en gutt for å sjekke ham opp! Jeg vet de aldri kommer til å tro på det, men det er sannheten!

*******

Hvordan skal jeg si det til dem uten at de tror jeg lyver - det er sannheten, men jeg kommer til åv ære så nervøs at jeg ikke kommer til ås itte stille engang - for jeg vet de ikke stoler på meg - jeg har gjort andre ting før som har flrt til det!

[Gjest jippiii]

Hei!

Den historien der kjenner jeg meg igjen i =) Foreldre virker alltid veldig kontrollerende når man er fjortis. Ingen fjortiser er venner med foreldrene sine (men i denne perioden er jo det bare kult) Jeg husker det var litt status å snakke om hvor mye kjeft man fikk når man hadde gjort ulovlige ting (som å dra på party uten lov, komme en time for sent hjem eller bli busta for å drikke). Det var status å være opprørsk overfor foreldre, lærere og andre voksne. Dette fikk ihvertfall jeg dårlig samvittighet av. Det er ikke gøy å ha foreldre som alltid er sure eller trusler om husarrest og utvisning fra skolen hengende over seg hele tiden. Den eneste løsningen er å holde de reglene som blir satt. Det kan jo være relativt kjedelig... Man må rett og slett velge. Ha det gøy med dårlig samvittighet og sinte foreldre eller å ha det kjedelig med strenge regler. Jeg fant en slags middelvei. Mamma og pappa ga litt etter og jeg tøyde grensene litt mindre. Da jeg begynte på videregående fikk jeg mye større frihet, og nå er mamma og pappa helt ok mennesker. De er selvfølgelig litt sløve, og ikke de jeg foretrekker å bruke fritiden min sammen med, men det går fint an å snakke med dem.

Og så til poenget: Det lureste du kan gjøre når faren din kjefter på deg er å være helt ærlig og fortelle hva dere gjorde. Ikke bli sint eller lag noe mer bråk enn nødvendig. Forsøk å være litt ydmyk. Til en annen gang: Ikke lyv og prøv å unngå å gå steder du ikke får lov til. Legg eventuelt igjen mobilen hjemme (det hjelper veldig, for da kan de ikke ringe deg) Første gang jeg spurte om å få gå på fest fikk jeg faktsik lov, enda jeg trodde jeg ikke hadde en sjanse i havet. Jeg sa selvfølgelig ikke noe om alkohol. En ting er å lyve, en annen ting er å utelate noe av sannheten:o) Lykke til.

[megvel]

Bor du i Asker? :-P

[Gjest shitt happends]

(litt seint å skrive dette nå,men)Det der er no dritt!!! har ikke tall på hvor mange timer jeg gråt for sånne ting.

Da jeg var 13 begynte jeg å røyke. Jeg var med ei snål rar jente + vanlige venner. Hun fikk meg til å røyke og vennejengen så på porno og hadde et glass vin og koste oss litt. Så hadde moren hennes funnet ut at hun røyka og veninna mi sladra på alle! dette var så dårlig gjort. Hun skrøyta at hun skulle si det til foreldrene sine og at de skulle ta det helt fint.....sånn gikk det. Jeg fikk et hælvete med regler og innetider og regler om hvilke venner jeg får være med.Jeg fikk ikke være alene hjemme den høstferien, fikk ikke reise på fester o.l. I tilleg begynte foreldrene mine å blande seg oppi gutteting for de trodde de ikke kunne stole på meg på noen punkter....Jeg har gått til psykolog pga alt det maset fra mamma og pappa om sex,røyk osv.Jeg har ikke snakket med henne på noen år nå og det er en lettelse....jeg angrer ikke på at jeg er så hard mot henne når hun maser på meg. Det er kaldt å være slik, men jeg har det bedre uten henne. Det er så mange, menge ting hun har sviktet meg med så jeg sier: Gi veninna din 1 sjangse mer, men det er nok.Folk som ikke kan holde kjeft er ikke hvert å henge med. Jeg kan tilgi,men ikke glemme....Håper du ikke har slike konservative foreldre.Når slike ting kommer opp må du bruke taktikk og passe deg hva du sier så foreldrene dine ikke bruker det mot deg senere om du forstår hva jeg mener?Lykke til i livet.det gir seg til slutt