NÅ er det nok!

[Gjest khefg]

For å gjøre en lang historie kort, jeg har aldri likt farmora mi noe særlig. Noe som er gjensidig. Hun har alltid kommet med små stikk der hun har ment det har passet seg, hatt enerett til å avgjøre ting i familien, sagt det som måtte ramle henne inn til enhver tid, provoserer hele tida med fullt overlegg osv osv. Lista er lang!!

Borgerlig konfirmasjon, bryllup hos byfogden, ingen dåp -og det har vært ett sant helvete hver gang. Hva kommer folk til å si, hva kommer presten (!) til å tro bla bla bla...... Hun er kristen mener hun, går i kirka, sitter i sognerådet, preiker dritt og dømmer dem hun har muligheten til. Pappa fikk det glatte lag som "stilltiende kunne tillate at jeg ikke konfirmerte meg i kirka". Det siste var det hardeste å ta.

Uansett hva jeg har foretatt meg har hun fnyst og kommet med hånlige kommentarer. Utdannelse, valg av mann, valgt å få barn tidlig, flytta fra bygda ..........

Har hatt minst mulig med henne å gjøre de siste åra (etter vi fikk barn) Blir forbanna bare av å ha henne i nærheten!

Nå har vi bygget hus, og pappa mente at vi kunne da invitere dem for skams skyld. Javel, snill som jeg er så gjorde jeg det. Huset kom på rett over 2 mill, noe som er endel her siden tomtene er ganske rimelige. Men langt fra noe luksus utenom det vanlige. (Parkett, fliser og det som langt de fleste har)

Så kom de da. Foreldrene mine og besteforeldrene mine. Farfar har vett til å holde kjeft, han er en brukbar kar.

Jeg kom ut på trappa for å ønske velkommen. Mamma, pappa og farfar går inn. Jeg og farmor blir stående igjen ute. -Ja...... huset var fint det. Jeg får vel gå inn å se mens jeg har muligheten. -Hva mener du med det? spurte jeg. -Nei, hvor lenge klarer dere å sitte med det? Dere har tatt dere vann over hodet nå! etterfulgt av en hånlig latter. Da svartna det for meg! Inn i mitt hus kom hun aldri i går, og aldri senere heller tror jeg. Ikke engang etter forsøk på unnskyldning fra farfar på hennes vegne eller pappas forsøk på å få meg til å overse det. Hun har gjort oss mye vondt, og det i går var virkelig dråpen. Pføy faen for ei helvetes drittkjerring. Og denslags skal jeg være i slekt med!

[Poetica]

Du setter selv grenser for hvem du vil tilbringe din tid med, og familie eller ikke, det er din rett å sette denne grensen. Dessverre er en del av oss belemret med å være i slekt med ondskapsfulle jævler, dumt, men sånn er det nå bare en gang.

MÅ man fortsette å pleie omgang med folk, bare fordi de tilfeldigvis er i ens familie eller slekt? Jeg synes ikke det. Selv har jeg tatt ut "skilsmisse" med 2 i min familie, etter at jeg innså at det skadet ikke bare meg, men også mine barns ve og vel å fortsette å holde kontakten - og ikke minst å fortsette med å prøve å få det til å gå. Det er begrenset hvor mye en kan bite i seg av dritt og ufinhet, og det er begrenset hvor mye man kan klare å prøve å få det til å fungere. Den dagen en innser det, den dagen er livet allerede i ferd med å bli bedre, tror jeg.

Etter at jeg med begrunnelse (skriftlig til de angjeldende) og etter nøye vurdering valgte å droppe de 2 i familien min som konstant såret og skapte konflikter for meg og min egen familie, har livet vært bedre. Både for meg, mine barn og mannen min. Livet er nå blitt slik at det er akkurat sånn vi vil ha det. Det er freden som råder, og ingen telefoner, brev eller uforskammet oppførsel av styggeste sort finnes lenger i våre liv. Det var en riktig og en god avgjørelse, og det siste halve året har vært deilig.

Det er uinteressant om man er i slekt eller ikke, det eneste som er interessant er om forholdet er destruktivt eller konstruktivt.

Velg for deg, og for dine aller nærmeste... Ikke godta å bli behandla som dritt. Det skal ingen finne seg i, enten det er fra farmor eller far (som i mitt tilfelle)

Lykke til! )

[mrxx]

Helt riktig gjort, slike som henne trenger at noen sier klart i fra om hennes oppførsel. Det er desverre veldig få som setter slike på plass og det er derfor de fortsetter som de gjør.

Jaggu på tide noen sa klart i fra.

Jeg tålerer heller ikke slik oppførsel fra andre, jeg gir alltid andre en sjangse, i tilfelle de har uttrygt seg på en uheldig måte. Men etter flere slike tilfeller så gir jeg uttrykk for at dette liker jeg ikke, først på en pen måte og siden mer i klartekst.

Hva sa hespetreet når hun ikke kom inn da?? Spennende å høre hennes reaksjon her:-))

[stone]

Sånne idioter tror jeg de fleste har i sine familier:-) Selv har jeg en mannevond tante som ikke er helt god! Hun har laget en ''liste'' over hvem hun liker, og hvem hun ikke liker. Da hun hadde 80-årsdag, innviterte hun dem hun liker i familien på selskap på et hotell. De andre hørte aldri noe fra henne. Jeg var selvsagt blant dem. Men da hun trengte hjelp til flytting kunne hun ikke fortså at jeg, og andre i familien, ikke ville hjelpe henne! *s*

Hun ''hater'' stort sett alle mannfolk. Men hun vet selvsagt best om hvordan barn skal oppdras. Selv har hun aldri hatt barn:-) Hun skal alltid være bedre enn andre, og har gransket slekten sin for å finne noen hun kan skryte av. Hun er , kort og godt, gal! :-)

[Ulv I Faarikaal]

Hold deg langt unna om mulig, og avvis fullstendig med sterke, enkle og klare ord. Ikke diskuter eller svar , bare snu ryggen til å gå, eller legg på røret hvis det er telefonisk. Når du svarer på brev, må du gå ut fra at det blir brukt mot deg, svar ekstremt kort med enkle og sterke ord, evt uten å svare på det som blir skrevet. Du blir fort vant til det. En i min familie oppførte seg på samme måte, og alle de andre slo seg sammen og avviste vedkommende fullstendig, det hjalp, vi fikk fred.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hadde jeg vært deg ville jeg sett på det som en utfordring å omgås slike mennesker. Benytt muligheten til å si fra hva du synes og ikke gi deg.

Greier en å takle dem fint uten å la det gå innover en, så er du en skarping på kommunikasjon.

[Gjest Kristine]

Du setter selv grenser for hvem du vil tilbringe din tid med, og familie eller ikke, det er din rett å sette denne grensen. Dessverre er en del av oss belemret med å være i slekt med ondskapsfulle jævler, dumt, men sånn er det nå bare en gang.

MÅ man fortsette å pleie omgang med folk, bare fordi de tilfeldigvis er i ens familie eller slekt? Jeg synes ikke det. Selv har jeg tatt ut "skilsmisse" med 2 i min familie, etter at jeg innså at det skadet ikke bare meg, men også mine barns ve og vel å fortsette å holde kontakten - og ikke minst å fortsette med å prøve å få det til å gå. Det er begrenset hvor mye en kan bite i seg av dritt og ufinhet, og det er begrenset hvor mye man kan klare å prøve å få det til å fungere. Den dagen en innser det, den dagen er livet allerede i ferd med å bli bedre, tror jeg.

Etter at jeg med begrunnelse (skriftlig til de angjeldende) og etter nøye vurdering valgte å droppe de 2 i familien min som konstant såret og skapte konflikter for meg og min egen familie, har livet vært bedre. Både for meg, mine barn og mannen min. Livet er nå blitt slik at det er akkurat sånn vi vil ha det. Det er freden som råder, og ingen telefoner, brev eller uforskammet oppførsel av styggeste sort finnes lenger i våre liv. Det var en riktig og en god avgjørelse, og det siste halve året har vært deilig.

Det er uinteressant om man er i slekt eller ikke, det eneste som er interessant er om forholdet er destruktivt eller konstruktivt.

Velg for deg, og for dine aller nærmeste... Ikke godta å bli behandla som dritt. Det skal ingen finne seg i, enten det er fra farmor eller far (som i mitt tilfelle)

Lykke til! )

Det er bra at du klarer å sette grenser og jeg vet at det er riktig for deg og din lille familie. Jeg synes synd på din far. Antagelig har han hatt det som meg.

Men ikke slipp dama innpå deg. Du viser å være ei jente med bein i nesa.

Jeg har selv hatt en mor som henne du beskriver. Jeg utviklet en sterk angst ift. henne og hennes små stikk. Jeg prøvde på mange mulige og umulige måter å bekytte meg, men det har vært håpløst.

Angsten har jeg beholdt, og jeg har balansert på en tynn line ift. dama. Hun tar ingen hensyn til andre enn seg selv.

Jeg har vært så dum at jeg har forsøkt å ta vare på forholdet til henne, og gjordt alt for å skåne barna mine for henne. Jeg har på en måte følt at jeg må det.

I dag vet jeg ikke om det har vært lurt for min egen del. Hun har dukket opp i min psyke i mange forskjellige forkledninger og det har vært utrolig vondt.

[Gjest malun]

Ikke gi deg!

Vi har en klin gæren onkel (skikkelig ufin grisemann) som aldri kommer innenfor døra her i huset.

Han har fått sine sjanser, men spolert dem gang på gang ved å gjøre særdeles utrivelige ting i familiesammenkomster. Nå er grensa nådd - aldri inn i mitt hus.

[Gjest sarte birdie]

Ikke gi deg!

Vi har en klin gæren onkel (skikkelig ufin grisemann) som aldri kommer innenfor døra her i huset.

Han har fått sine sjanser, men spolert dem gang på gang ved å gjøre særdeles utrivelige ting i familiesammenkomster. Nå er grensa nådd - aldri inn i mitt hus.

*flire* Jeg har ikke en gang et fnugg av lyst til å vite hva han gjorde. Seriøst!

[Gjest malun]

*flire* Jeg har ikke en gang et fnugg av lyst til å vite hva han gjorde. Seriøst!

...for nå kommer et eksempel (og langt fra det verste):

I bryllupet vårt var første gang han traff min familie, ettersom han er mannens onkel. Da innledet han familieforholdet med å klype moren min i puppen....hvorpå han hvisket slibrigheter i øret på en venninne av meg mens vi skar opp bryllupskaka.

Disse tingene fikk jeg selvsagt ikke vite før senere - ellers skulle nok brura ha fått på seg slåsshanskene sine...

)

[birdie]

...for nå kommer et eksempel (og langt fra det verste):

I bryllupet vårt var første gang han traff min familie, ettersom han er mannens onkel. Da innledet han familieforholdet med å klype moren min i puppen....hvorpå han hvisket slibrigheter i øret på en venninne av meg mens vi skar opp bryllupskaka.

Disse tingene fikk jeg selvsagt ikke vite før senere - ellers skulle nok brura ha fått på seg slåsshanskene sine...

)

- funker hver gang, det der! Þ

De eneste linkene jeg klarer å la være å klikke på (og innleggene jeg ikke leser) er de jeg mistenker å inneholde ting av mer makabert kaliber, voldsomheter mot barn etc. Når det gjelder han onkelen din trodde jeg at det dreide seg om mer kroppslige ting - det du beskriver er da vel bare uskyldig moro? ;o)