noen tanker

[Gjest maria]

Hei!

Så har jeg kommet til det stadiet hvor det gjør VONDT å se andre babyer. Har til nå ikke hatt problemer med det, verken å se babyer eller gravide. Nå føler jeg stor misunnelse når jeg ser en kvinne med stor mage. Unner de gleden med å vente barn, men er samtidig bitter fordi jeg ikke selv fikk beholde min sønn.

Var på stranden i går i nærheten av der jeg bor, og så babyer "overalt". Mange som var omtrent 4-5 md gamle, altså samme alder som Marius skulle vært nå. Jeg kjente en klump i halsen mange ganger, skulle gitt hva som helst for at jeg hadde min sønn hos meg. Latt han ligge på teppet sitt og smilt mot meg, kost med han, ammet han...... uff, det er så vondt å aldri skulle få oppleve fremtiden med han. Jeg har lyst til å skrike ut min fortvilelse og sorg.

Vel, strandbesøket endte med at jeg måtte gå hjem, jeg orket ikke å se alle babyene rundt meg. Hadde på meg solbriller og godt var det, for tårene rant hele tiden.

I natt har jeg drømt at jeg fikk en datter drømmer mye om et barn til for tiden. Vet det ennå er for tidlig, men jeg ønsker meg virkelig et barn til. Min kjære er ikke helt enig med meg om det, har ikke snakket så mye om det, men jeg forstår at han vil vente. Jeg får jo aldri min sønn tilbake, noe jeg er smertelig klar over. Men ønsker å ha gleden over å kunne gi han et søsken, har lyst til å kunne få litt glede i en hverdag som ellers er preget av sorg og savn. Jeg blir så sliten av å være lei meg, ønsker å bli litt "glad" igjen. Føler meg egoistisk når jeg tenker slik, men jeg vet det er normalt å ønske seg et barn til når man har mistet.

Jeg er på kirkegården hver dag nå, bor like ved, føler at jeg på den måten er nær mine barn. Det er trist, men samtidig godt å være der, det har på en måte blitt mitt fristed for å få utløp for sorgen. De andre barna mine er ofte med meg, og de sitter på huk og prater med sine søsken. Det er rørende å se de, fint å høre hva de tenker. Jeg er så glad jeg har de, vet ikke hva jeg skulle gjort uten! De gir meg mye glede i en ellers så trist hverdag.

Har så mye på hjertet i dag, kunne skrevet mye, men slutter nå. Godt å få ut noen av tankene mine.

Ønsker samtidig alle dere andre her inne alt godt. Tenker på dere alle sammen.

Klem fra

[adriel]

Kjære Maria!

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skrev. Til å begynne med etter at vi mistet Viktoria (3 mnd. siden i dag), så var det ikke så vanskelig å se andre babyer, vi måtte også holde en før vi forlot sykehuset, men da hadde vi Viktoria hos oss ennå, selv om hun var død. Vi lå på barselavd. i noen dager og der var det babyer overlalt. Men, NÅ blir det bare værre og værre. Har tilogmed litt problemer med de babyene som jeg kjennte fra før. Jeg har ikke hørt om andre som har det slik, man skulle jo egentelig to at det var med en gang det var som værst, men det blir bare vanskeligere for hver dag å se babyer og gravide mager.

Klem fra Adriel