Oppdragelse - går virkelig alt greit for dere ?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Leser litt innimellom her på forumet. Men - si meg har dere alle fått englebarn i huset når barnet er mellom 3-5 år, eller har også dere barn som "ikke vil", "ikke vil høre etter" osv ?

Vi har adoptert et større barn og må vel innrømme at det kan være tøft innimellom.

Barnet får utrolig mye oppmerksomhet, men benytter enhver anledning der det ikke får sin vilje igjennom til å skrike-slå, sparke osv. Det er slitsomt når barnet ikke hører på hva du sier - men fortsetter med ugrei oppførsel eller lar være å gjøre ting du ber om. Her i huset har vi forsøkt "godsnakk", kosing/klemming osv og andre snillistiske ting, men har nå bestemt oss for å legge barnet i sengen - og kreve at det blir der til neste dag (når kl. er over 17.30 vel og merke). Det blir selvfølgelig slitsomt, men hva gjør andre når gullungen ikke er lydig ?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei. Skjønner godt at ting kan være vanskelig. Vi har ikke adoptert enda, så jeg kan dessverre ikke svare deg på det du spurte om, men jeg bare lurer på- mener du virkelig at dere skal legge barnet kl. 17.30 og forlange at det ligger helt til morgenen da ??. Ikke misforstå- jeg spør fordi jeg ikke vet- men er det ikke litt tidlig, selv for en 4-5 åring ??.

I allefall håper ting ordner seg for dere. Lykke til !

[thaimor]

Jeg synes igrunn det har gått veldig greit. Det betyr ikke at vi har såkalte "englebarn" som ter seg som veldresserte hunder. De oppfører seg som normale unger, og har sine raptuser med både det ene og det andre, og mora er selvfølgelig drittlei innimellom som alle andre "normale" mødre og fedre, hun også. Jeg hadde ikke forventet meg at vi skulle slippe billigere unna - heller motsatt, og det er i den forbindelse jeg synes det går veldig bra.

Hva vi gjør når ungene slår seg vrange? Tja, det varierer litt det da. Mange ganger holder det med å gjøre seg skikkelig bestemt, og gjerne ha face to face øyekontakt. Mine unger er vant til det fra før. Vi har også en stol som yngstemann må sitte i titt og ofte, skjønt i den senere tid har det blitt mer skjelden. Senga har jeg aldri brukt. Den trives de for godt i til at jeg vil gjøre den til noe negativt, og som du skjønner er det "nesten" dagens høydepunkt for flere

[Gjest magedame]

Skal barnet legge seg kl. 17:30? Kødder du? I så fall ikke rart ungen er vrang... Legg ungen 2-3 timer senere, kanskje... at det går an... *klør meg i hodet*

[Gjest snø]

Heisann!

Jeg kan ikke svare på det du spør om mht dette å oppdra barn som er 3-4 år når man adopterer dem.

Jeg ville bare si at man ikke bør bruke sengen som straff. Det kan føre til at ungene får et negativt forhold til det å legge seg, og så får man det problemet i tillegg...

Håper dere finner ut av det - husk at det er ingen skam å be om hjelp!!

Adopsjonsforum har en Kuratortjeneste der man kan søke råd og få hjelp til å finen fram i helpeapparatet. Jeg vet ikke om du har adoptert gjennom Adopsjonsforum, eller om Verdens Barn og Inoradopt har noe tilsvarende.

Her er en link til adopsjonforum sin hjemmeside, hvor det står om deres Kuratortjeneste:

http://www.adopsjonsforum.no/etter-adop.htm

Lykke til videre!

Beste hilsen fra

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vi har tøffe tak innimellom, og er inne i en tøff periode nå. "Bøllefrøet" er 4 år og er nå inne i en periode der det blir spetakkel hvis h*n ikke får nok oppmerksomhet (tror jeg). Da ropes, slås og tulles det masse. Det spiller ingen rolle om fremmede er til stede. Dette er selvfølgelig forferdelig slitsomt og til tider pinlig når andre er til stede med sine "englebarn", som lykkes i barneoppdragelsen i ett og alt. Heldigvis går dette i perioder. VI har ikke bare sånne "bølleperioder".

Det vi gjør når det spisser seg til er at vi forsøker å roe helt ned og ta h*n på fanget og si at her sitter vi til du er rolig. Evt ta h*n ut av situasjonen.

Det som plager meg mest er at jeg sliter med å få blikkontakten hvis jeg vil forklare noe. Blikket "sklir unna" og høy synging iverksettes umiddelbart (og gjett om jeg blir irritert........).

Vi har forsøkt å si "NEI" maaaaaaaaaaange ganger, også veldig bestemt uten å nå frem. Det som fungerer best er å sette h*n i "saksa" og holde stand til h*n gir seg, selv om det krever en tålmodighet som jeg ikke alltid er utstyrt med.

Vi håper det løser seg til slutt.

Senga har vi ikke brukt - men h*n har fått beskjed om å være på rommet sitt til han har kommet på bedre tanker - og det fungerer til tider.

Lykke til - det er ikke alt som går etter boka

[Gjest @nonym]

Nå har heller ikke vi fått såkalte englebarn, men tvert imot barn med sterk egenvilje og temperament. Alle barn går jo gjennom ulike faser av trass, og kanskje de litt eldre barna får en noe forsinket trassalder når de endelig kommer hjem til sine nye foreldre?

"Emma tvertimot" kan være vanskelig å håndtere innimellom, og her i huset har vi forsøkt det meste: Alt fra lirking til å temmelig bestemt fjerne ungen fra den aktuelle situasjonen, samt å gi barna "time out" enten på rommet sitt eller i ei passende krå som ikke er særlig fristende i seg selv. Det sistnevnte er det som fungerer best overfor en trassende og hylende 2 - 4 åring som har satt seg i hodet at h*n SKAL ha sjokolade istendenfor brødskiver til kvelds...

For litt eldre barn fungerer det best å forlange blikkontakt; ikke gi seg før man får det! Da først "går det inn" det man forsøker å si. Vel, for en stund ihvertfall...neste dag er det gjerne samme runden. *puh*

Dersom ingen ting av det dere forsøker fungerer, vil jeg anbefale at dere kontakter kuratortjenesten til adopsjonsforeningene og/ eller annen hjelpeinstans der dere bor. Det er ikke bra verken for en selv eller barnet å føle at det går "på felgen", og det er ingen skam å søke hjelp hvis en føler at en ikke makter situasjonen.

Som de andre vil også jeg anbefale å ikke gi barnet husarrest i senga. Velg heller et annet "lite innbydende" sted og et kortere intervall. Barnet vil forstå en "time out" eller husarrest som varer f.eks. et kvarter. Mens det vil glemme hva det hele dreide seg om dersom den gjelder helt til neste morgen.

Tilslutt vil jeg bare si at selvom det kan storme her innimellom, så greier jeg likevel å se hvilke fantastiske unger vi har fått i gave!!! Men det hender vi må "låne dem bort" en natt eller to for igjen å sette ordentlig pris på dem. Selv de beste (adoptiv)mammaer trenger fri fra gullene sine...

mvh

[venterigjen]

Du mener ikke på ramme alvor at dere lar barne ligge i sengen for resten av natta?! Det høres forferdelig ut!

Hva er det egentlig dere lærer barnet? Hvis det ikke oppfører seg som dere ønsker så vil dere ikke ha noe med det å gjøre? Husk at det å jobbe med tilknytning og trygghet er svært viktig og jeg kan ikke se at det å sende et barn til sengs kan bidre positivt i så henseende.

Har lest at denne form for timeout ikke anbefales for adoptivbarn.

Anbefaler dere å tenkte dere godt om - og finn en mer positiv tilnærming til problemet.

Og ta kontakt med foreningene for henvisning til hjelp dersom dere trenger det.

Lykke til!

[Gjest Cebuano]

Vi har ingen store problemer her i huset, men er vel som familier flest kan jeg tenke meg.

Det er heller ingen skam å si at en har problemer og at en ikke vet hva en skal gjøre eller hvordan en skal reagere. Jeg tror det rett og slett er lurt, lurt å innse at ting kan være vanskelig å takle og søke råd slik som du gjør nå. Oppdragelse er enkelt...helt til en får barn selv...da er det IKKE enkelt lenger!

Ellers syns jeg dere skal revurdere den "straffemetoden" i sengen.

[Elis31]

Det holder uansett sikkert med bare en liten stund, i sengen til barnet har skjønt at det ikke får lov å oppføre seg slik. Ellers finnes det noe som bekymringstelefonen for foreldre gjennom Mental barnehjelp som man kan ringe til fra hele landet. Nummeret får du på opplysningen. De selger visstnok også hefter om grensesetting etc.

[nanna]

Det holder uansett sikkert med bare en liten stund, i sengen til barnet har skjønt at det ikke får lov å oppføre seg slik. Ellers finnes det noe som bekymringstelefonen for foreldre gjennom Mental barnehjelp som man kan ringe til fra hele landet. Nummeret får du på opplysningen. De selger visstnok også hefter om grensesetting etc.

Sengen bør ikke brukes som avstraffelse - ikke engang for en liten stund.

[Gjest malun]

Fra en som selv var skrekkelig engstelig om natten da jeg var liten - vær så snill å revurdere den legge-metoden der! Det er alldeles skrekkelig å ligge i senga si i mange, mange timer uten å sovne.

En ting er at barnet kan bli veldig natteredd, men i tillegg vil det sannsynligvis få veldig negative assosiasjoner til legging og natten. Og det er ikke kjekt i lengden - verken for dere eller barnet.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Majoriteten av svarene her må da være et glimrende eksempel på at dette ikke bestandig er et hyggelig forum!

Her kommer de ilende til - bruker du senga som avstraffelse!!! Å gid! Det må du da ikke gjøre! Det hadde aldri jeg gjort! Barnevernet neste!!

Bare et fåtall greide å besvare denne morens innlegg på en skikkelig måte!

[nanna]

Majoriteten av svarene her må da være et glimrende eksempel på at dette ikke bestandig er et hyggelig forum!

Her kommer de ilende til - bruker du senga som avstraffelse!!! Å gid! Det må du da ikke gjøre! Det hadde aldri jeg gjort! Barnevernet neste!!

Bare et fåtall greide å besvare denne morens innlegg på en skikkelig måte!

Hehe - men det greide da ikke du heller?

[Gjest Geir]

Sengen bør ikke brukes som avstraffelse - ikke engang for en liten stund.

100% enig med Nanna, senga skal barnet ha ett godt og postivt forhold til så under alle omstendigheter ikkje bruk den som straff!

Dere kan risikere att barnet får angst i forhold til sin egen seng, og ikkje oppnår en god, trygg og avslappende tilnærming.

Seriøse søvnproblemer kan bli resultatet, hva gjør dere da ?

Mvh

[Colombiamamma]

Oppdragelse er vanskelig. Det gjelder ikke bare adoptivbarn, men også egenfødte.

Du skal vite at du er ikke alene om problemet. Jeg har jobbet med barn i mange år. Jeg vil si at 90% av alle småbarnsforeldre har hatt problem med grensesetting i større eller mindre grad. Det er ikke altid vi gjør det som er riktig, det kan være mange grunner til det i et hektisk hverdag. Men vi vil gjerne gjøre så godt vi kan.

Det er viktig å vite at det ikke er det samme som hjelper på alle barn.

Noen stikkord for en lettere hverdag er:

Avklar dine forventninger til barnet utfra hva man kan forvente at barnet forstår.

Vær en tydelig voksenperson.

Vær konsekvent. Barn liker å vite hvor grensen går.

Når barnet har gjort noe galt:

Godt følelsen barnet har

Fordøm handlingen

Pek på alternativ

Sett realistiske grenser for barnets aktivitet

Ramme inn problemet (Hva er problemet?)

Sette ut "markører" Minn barnet på hva som er akseptabel adferd.

Forklar konsekvensen av handlingen.

Bruk "time-out". Her fungerer en stol best for et barn i den aldersgruppen du snakker om. Barn i den alderen kan ikke fordra å sitte stille og i alle tilfelle ikke når de er sinte eller sure.

Sett gjerne barnet i et annet rom, men ha tilsyn med hva barnet gjør og om det er redd. (Det er jo ikke reddsel vi ønsker barnet skal ha, men tid til å tenke gjennom konsekvensen av handlingen sin og tid for å roe seg ned)

Diskuter minst mulig med et barn som har gjort noe galt, vær klar og tydelig i hva som er galt.

Det aller viktigeste i barneoppdragels er:

Gi mye positiv oppmerksomhet på det barnet er flink til.

Husk å fokusere på handlingen barnet har utført og ikke barnet som person når man skal sette grenser.

Håper du kan bruke noe av det jeg har skrevet over.

Gi ikke opp!!!!!!

Det tar lang tid å endre en adferd. Nye tiltak bør prøves ut over lenger tid for å få gode resultat.

Stå på dette klarer du!!!!!!

Vi er ingen feilfri.

Stoor klem fra

[Wibecke]

Hei!

Akkurat nå er det stille før stormen setter igang igjen, men vi nyter det....

Vi har ei som er et "pøbelfrø", og hører ikke alltid like godt etter. Nå blir hun snart 3 år, og vi har vår fulle hyre med å oppdra henne. Hun har en sterk vilje, og vil gjerne at alle følger hennes pipe! Selv lukker hun ørene godt igjen for alt det vi sier til henne :-)

Hvis hun slår seg helt vrang (noe hun ikke har gjort siden før påske og i påsken) ber vi henne bestemt men rolig gå inn på et annet rom til hun har roet seg ned. Etter ca. 10-15 min kommer hun ut igjen og er blid som ei sol...

Vi har til dags dato ikke brukt rommet hennes som straff. Heller ikke sengen. Det skal være et positivt sted for henne!!!

Vet at de har brosjyrer på de fleste helsestasjoner. Hvis du bor i Asker eller Bærum, vet jeg at helsestasjonene arrangerer "kurs" for grensesetting og søvnproblemer! De annonserer disse i Bæringen. Et veldig flott tiltak.

Barnehagen til vårt gull har også hatt et liknende "kurs".

Lykke til videre med oppdragelsen!!!

Hilsen

[Atene]

Jeg ser at mange svarer at det er galt å forvise barnet. Det synes ikke jeg. Vi har praktisert det med hell i alle år. Ved uakseptabel oppførsel som ikke gir seg med tilsnakk, er det inn på rommet, og bli der til du kan oppføre deg sånn at det går an å være i samme rom som deg. Problemer med legging har vi likevel aldri hatt.

MEN - forvisningen er en konsekvens av uakseptabel oppførsel. Det er IKKE en straff med tilmålt lengde. Så snart barnet viser seg villig til å følge reglene, slipper det ut igjen. Det er ikke snakk om å bli der til neste morgen.

[Gjest snø]

Majoriteten av svarene her må da være et glimrende eksempel på at dette ikke bestandig er et hyggelig forum!

Her kommer de ilende til - bruker du senga som avstraffelse!!! Å gid! Det må du da ikke gjøre! Det hadde aldri jeg gjort! Barnevernet neste!!

Bare et fåtall greide å besvare denne morens innlegg på en skikkelig måte!

Man kan jammen lese svar på forskjellige måter, gett :-)) Selv synes jeg denne tråden er et glimrende eksempel på det motsatte! Her er det en som spør om råd og meninger - og det får h*n!!

Flertallet mener at det ikke å bruke sengen som straffemiddel - og det må man da tåle å høre?!!!!? Mange kommer i tillegg med gode råd og lykkeønskninger i tillegg - og mange deler sine erfaringer med trassige barn.

Hadde du lagt denne tråden inn på foreldreforum tror jeg personen hadde fått atskillig kvassere svar.... Se hvem som har svart hva, hvis du ikke tror meg :-)

Hva er det du egentlig vil at DOL-adopsjon skal være? Et koseforum der vi klapper hverandre på ryggen og duller med hverandre uansett hvor uenige man er? Ønsker du at de som er kritiske eller ueninge skal holde kjeft med meningene sine??

Her er det en person som står fram og forteller at h*n sliter med oppdragelsen, og forteller hvordan de har valgt å løse det. Jeg regner med at personen forventer respons og råd. Og det har h*n fått!! At flertallet synes at det ikke er ok oppdragelse å straffe med sengen er en tilbakemelding.

Og ingen truer med barnevernet - men gir råd om hvor man kan få gode råd og hjelp om man trenger det!!

Da jeg leste denne tråden tenkte jeg at her er jammen en tråd som motbeviser at dette er et lite hyggelig forum, men at flertallet ønsker å komme med gode råd og hjelpe medadoptanter. Det var derfor svært underlig å lese innlegget fra deg - tenk at det går ann å oppfatte samme sak SÅ forskjellig!!

Nei du, ta deg en tur inn på diverse andre fora og se hvilke svar som gis der. Innleggene her var i hovedtrekk svært så konstruktive!!

Dette er ikke et koseforum, men et forum for detbatt og meningsutveskling! Spør man, får man svar, og man kan ikke forvente at alle er eninge i alt man sier og gjør :-)

Beste hilsen fra

[Gjest hex]

Leste en veldig god bok som tar for seg det med straff. Har den ikke foran meg, men den het noe sånt som "Hvordan oppdra barn, og deg selv". (Den er grønn og jeg har sett den hos flere bokhandlere). Forfatteren beskriver en metode som kalles tenkeboks og som visstnok skal gi gode resultater. Vi bruker den ikke ennå fordi den ikke er egnet for barn under 3 år.

Forfatteren sier også en del om faren ved å benytte seg av urimelig strenge straffer, som f.eks å legge barna kl. 17.30 når de er ulydige. Pass på så dere ikke straffer ungene for å få utløp for egen frustrasjon.