Oppdragelse - går virkelig alt greit for dere ?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Leste en veldig god bok som tar for seg det med straff. Har den ikke foran meg, men den het noe sånt som "Hvordan oppdra barn, og deg selv". (Den er grønn og jeg har sett den hos flere bokhandlere). Forfatteren beskriver en metode som kalles tenkeboks og som visstnok skal gi gode resultater. Vi bruker den ikke ennå fordi den ikke er egnet for barn under 3 år.

Forfatteren sier også en del om faren ved å benytte seg av urimelig strenge straffer, som f.eks å legge barna kl. 17.30 når de er ulydige. Pass på så dere ikke straffer ungene for å få utløp for egen frustrasjon.

Boka "Hvordan oppdra barna, - og deg selv" kan du lese mer om her: http://www.cappelen.no/main/livsstil.asp?f=2006&isbn=8202202655 og en anmeldelse av boka her: http://www.familiekonsult.no/bokanb_oppdrabarn.shtml

[Lisette]

Ved hjelp av masse tålmodighet, klare grenser, bestemthet foruten mengder av kjærlighet og kos!

Jeg kjenner meg igjen i det Colombiamamma skriver, det er så godt som slik vi har det i forhold til vår datter på litt over 2 år.

Handlinger som; kasting av youghurtbeger bortover bordet, kasting av mat i gulvet, dytting e.l. forekommer ikke så ofte, ennå, men vi sier alltid ifra at DET gjør vi ikke, på en bestemt måte. Deretter rydder vi opp uten for mye 'snikksnakk', før vi spør vår 'solstråle' om hun er ferdig å spise. Er hun fortsatt interessert i å spise, får hun noe å spise. Vi snakker mye om de positive tingene, alt det hun får til, og hun blir så stolt over å få ros :-)

Det hender at alt går i 'vranglås' i noen minutter her også, særlig på dager hvor jeg er litt sliten, det hender faktisk :-), og da kan både 'solstrålen' og jeg bli litt sure.

Ellers forsøker vi så godt vi kan å forberede datteren vår på det som skjer, hva vi skal og hvor osv. Mulig noen synes det er unødvendig for et så lite barn, men hos oss virker det positivt, og da fortsetter vi med det.

Sengen og rommet er kun koserom og et hyggelig sted å være. Datteren vår nyter å kose seg i sengen sin, og jeg håper hun vil fortsette med å kjenne seg trygg der.

Vennelig hilsen

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei alle sammen. Takk til dere som leste mitt innlegg ordentlig - og som ga meg konstruktive tilbakemeldinger.

Joda - jeg er godt kjent med hjelpeapparatet rundt oss, og har vært i kontakt om dette - men nå var jeg faktisk interessert i å høre litt fra dere som har begge beina i det.

Som jeg nevnte i innlegget har vi tatt det meste med det gode inntil nå, barnet får masse positiv respons fra oss og det vil vi selvfølglig fortsette med osv.

Må jo legge til at det ikke er hverdag som er vanskelig.

Og - selv om det ikke er noe særlig positivt, så var det godt for meg å lese at ikke alle har englebarn der i hjemmene sine. Og de som har det er svært så heldige.

[Gjest Cebuano]

Majoriteten av svarene her må da være et glimrende eksempel på at dette ikke bestandig er et hyggelig forum!

Her kommer de ilende til - bruker du senga som avstraffelse!!! Å gid! Det må du da ikke gjøre! Det hadde aldri jeg gjort! Barnevernet neste!!

Bare et fåtall greide å besvare denne morens innlegg på en skikkelig måte!

jøje meg da man!