Jeg skulle så gjerne...

[Gjest tankefull]

Nå skal hun snart føde:det har visst såvidt begynt.Da får hun antagelig til termin imorgen...Så heldig hun er..!!

Jeg tror jeg skal til minnelunden imorgen og besøke Nestor,på 17.mai er det 4 måneder siden han kom til!Da må jeg jobbe på dagen,kvelden skal tilbringes med de 2 barna min kjære og jeg har igjen...

De siste dagene har jeg jobbet som en helt,sovet dårlig,spist bare ufornuftig,kjent skuldrene slå knute på seg...Det har vært dugnad i b.hagen,forberede 17.mai arr. på skolen,dugnad i gata,underbemanning på jobb o.s.v.:jeg syns det har vært mye,men "godt" og vondt å gjemme seg bak arbeid.Har ikke orket å kjenne så nøye på hvordan jeg egentlig har det,noen ganger er det for j......!!På fødselsdagen min blir det 5 mnd`r siden....Å Herregud,altså..!!

Hva skal jeg gjøre nå da?Nestor er jo ikke her og det er det jeg vil han skal være!Han skulle ha kommet til oss 26.mai,men kom 17.januar istedet:død..!!!Jeg gråter sånn for deg ikveld,Nestor,det er så hardt å alltid skulle være sterk:være mamma for 2 når jeg skulle vært for 3...,være kone som "kommer" seg og har det "bra" når folk spør!Det er ingen som spør om han lenger,men sånn er det vel det skal være:hva vet jeg?!

Vel,jeg savner og elsker fortsatt jeg.DET skal du vite,gutten min:du er ALLTID i mamma`s tanker.Jeg er så glad i deg,jeg...!!

Verdens beste klem fra mamma`n din!

[Gjest maria]

Kjære tankefull!

Føler så med deg i sorgen din. 17 mai er en vond dag for alle oss som har mistet. Det er jo barnas festdag, og noen av oss sitter med et barn eller fler for lite. Da blir det ingen festdag, istedet blir dagen fylt med triste tanker og savnet blir ennå større.

Ønsker deg allikevel en så god dag du kan ha sammen med familien din.

Har sendt deg en mail i dag som du får lese når du har tid.

Mange klemmer fra

[Salina]

Hei Tankefull!

Håper du tross alt får en fin dag i morgen, på 17.mai. At du koser deg sammen med mannen din og de to barna dine. Nestor er alltid hos deg i hjertet ditt. Det kjenner han nok der han er nå. Han vet at du elsker han, savner han, og at du skulle ønske at han var hos deg nå. Han ønsker sikkert at han hadde vært hos deg også. Du er jo mamman hans!

Det er så vondt å se andre som en kjenner som er gravide, og som føder fine velskapte barn. Ja, det er vondt å se enhver gravid, enten du kjenner dem eller ikke.

Ta den tiden du trenger når det gjelder venninnen din. Nærm deg henne i ditt tempo. Hvem vet? Kanskje den lille babyen blir en liten trøst for deg med tiden?

Ta vare på deg selv, Tankefull! Jeg vet det er lett å grave seg ned i arbeid, og på den måten prøve å fortrenge vonde tanker. Men tiden er nå! Det _er_ 4 måneder siden du mistet Nestor. Og nå nærmer deg seg termindatoen du hadde med Nestor. Dagene fremover vil kanskje bli enda tøffere, men prøv da å bruk menneskene du har rundt deg.

Huff... Kanskje jeg sletter dette innlegget. Her broderer jeg ut, og lar det virke som om jeg vet. Men jeg vet jo ingenting. Nå er det 8 uker siden sønnen min døde... Hva vet jeg om sorgarbeid?

Ønsker deg en fin dag i morgen iallefall!!

Klemmer fra Hanah