En kjærlighetserklæring

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kjære, vakre datteren min,

17. mai er over, og du sover søtt i sengen din. Det har vært en lang, lang dag. Du har sprunget rundt og sjarmert verden i senk. Med ditt blide oppsyn og vinnende vesen får du nye venner over alt. Mamma følger et par skritt bak, sprekkeferdig av stolthet. Stolthet over at du er min datter. Og lykkelig, uendelig lykkelig.

Hvem hadde trodd at det gikk an å bli så lykkelig? Hvem hadde trodd at hjertet kunne romme så mye kjærlighet? Hvem kunne vite at biologi spiller så liten rolle? Så privilegert jeg er som har fått lov til å oppleve dette!

Der vi vandrer rundt – gyldenbrune deg med en bleikfis av en mamma - kan alle se at din opprinnelse er et annet sted enn magen min. Spørsmålene kommer stadig vekk: ”Hvor kommer hun fra?”. Mamma svarer høflig, mens hun kjemper en indre kamp om ikke svare et atskillig mindre høflig ”spiller det noen rolle??”. Om du så opprinnelig var fra månen gjør det deg ikke mindre min for det!

Tenk at det går an! Hvor mange ganger har vi ikke sittet tett sammen, pappaen din og jeg, og undret over livets tilfeldigheter. En hel rekke av tilfeldigheter førte oss sammen. Først pappaen din og jeg, og deretter kom du. Av alle barn i hele verden, så kom DU, vår datter, akkurat hun som var ment for oss. Fullklaff! Kjærlighet ved første blikk!!

Kjære, vakre datteren min,

Det er vanskelig, umulig, å sette ord på min kjærlighet til deg. Stikket i hjertet, tårene som stadig presser på. Gledestårer. Stoltheten som sprenger i brystet. Beskyttelsestrangen., ønsket om å vise deg fram til verden, rope – se, dette er MIN datter! Morskjærlighet heter det visst.

Den dagen du blir mamma selv, vil du forstå det.

[thaimor]

...som om jeg skulle skrevet det selv

Dette er blant de ting man må oppleve for virkelig å forstå.

En liten oppmuntring også til de som er i startgropa og lurer på om det virkelig går an - om følelsene virkelig vil stemme med drømmene

[Lisette]

...som om jeg skulle skrevet det selv

Dette er blant de ting man må oppleve for virkelig å forstå.

En liten oppmuntring også til de som er i startgropa og lurer på om det virkelig går an - om følelsene virkelig vil stemme med drømmene

og tusen takk for at du ville dele :-)

Vennlig hilsen

[Gjest rosa]

og tusen takk for at du ville dele :-)

Vennlig hilsen

Heelt enig, er vi ikke heldige!!!!

[sibadulla]

Her sitter jeg - med tårer i øynene... Dette er noe av det vakreste jeg har lest på lenge! Takk for fine ord! Gleder meg til det er vår tur!!!!! Følelsene er allerede kjempesterke - enda vi ikke har møtt sønnen vår enda. Kjenner han bare gjennom bilder og rapporter... Vi er laget på en finurlig måte, vi mennesker ;-)

Klem,