17. mai feiring med små barn

[Gjest venter barn]

I kveld har vi vært hos noen gode venner som fikk sitt første adoptivbarn like etter 17.mai ifjor. Vi regner med at vi også er foreldre neste 17. mai, og spurte spent hvordan dagen hadde vært med barn for første gang. Vi ble litt lange i maska da de sukket og stønnet, og sa det hadde lignet mest på et mareritt. ALT var galt! Stress og mas, tog og masse folk, ketchup og is på klærne, fikk ikke sove i vogna,bæsjebleie i byen og 2 sett besteforeldre til middag. Vi mistet munn og mæle og håper vi blir mere utholdende på en slik barnas dag. Er ærlig talt skuffet og kan ikke forstå at man kan reagere sånn når man endelig har fått sitt etterlengtede barn.

[Mamta]

Visst kan man innimellom bli ikke så rent lite oppgitt over alt strevet med de små gullungene! Men heldigivs er da ikke bildet BARE negativ, ikke her hos oss i alle fall....

Jeg husker vår første 17.Mai med barn som en helt gjennom fantastisk flott dag: Bare sol og herlighet og med en skjønn liten 2 åring som var lutter smil og glede. Vel nok gikk ikke dagen akkurat som planlagt, klærne holder seg selvsagt ikke rene en hel festdag utendørs bl.a.... Men hvor ofte blir alt akkurat slik vi planlegger det - med barn i huset?

For to dager siden feiret vi vår første 17.Mai med to barn i huset. Dagen ble heller ikke denne gang helt som planlagt, ettersom størstemann var syk så vi fikk svært lite med oss av tog og utendørs festligheter. Men jeg tror både vi og barna husker dagen som en feiende flott dag likevel.

Jeg tror det handler om å legge opp programmet etter forholdene. Man kan ikke ha det samme tempo med småbarn som man hadde som par, ihvertfall sjelden...

Håper du ikke er HELT desillusjonert lengre:-)

[Gjest Eno]

Hei Venter barn,..............det gjør jeg og, hi hi, (venter barn, altså!!!) Litt mer seriøst; jo, det virker jo rart når de klager slik, men en venninne så en gang veldig alvorlig på meg og sa:"Jeg vet dere sikkert har ønsket deres barn mer enn mange andre, det er planlagt, etterlengtet, påventet osv osv........ Men når dere først sitter der med gullet deres, så lov meg at du ikke får dårlig samvittighet når du har mest lyst til å hive ungen ut av vinduet (!!!! Ja hun sa det!!!) av sinne og frustrasjon, .........dere som har adoptert har jo like stor grunn som vi som føder selv til å bli slitne og oppgitte i hverdagen, selv om dere har lengtet dere grønne etter barnet!!!!"

Nå har ikke jeg noe barn ennå, men det håper jeg det snart blir en forandring på. Og jeg håper og ber om at jeg blir en kjærlig og tålmodig mor som kan overse kethsjup og mas, ..........men jeg må si det er litt deilig å huske min venninnes ord; vi adoptanter er jo "bare" foreldre vi også, på linje med andre foreldre. Og 17.mai kan sannelig være en slitsom nok dag UTEN barn, he he. Vel, for min del gleder meg meg veldig til neste 17.mai, for da har vi et lite gull sammen med oss, sukk.

Lykke til videre!

Venteklem fra

[Gjest ChiengMai]

Vi hadde en FLOTT 17. mai dette året, den første med eget barn. Tankene gikk selvfølgelig til fjorårets nasjonaldag da vi tidlig på morgenen landet i Bangkoks stekende varme for å hente hjem vår mest dyrebare skatt. :-)

Årets 17. mai ... Litt knuffing underveis, en kar på snart 3 og et halvt år som gjerne tok seg en tur utendørs på egen hånd midt under arrangementet uten tanker for at det kanskje gjorde mamma og pappa litt nervøse - og en hvit bunadskjorte som var brun innen den kunne kles av om kvelden. En flott dag jeg slett ikke ville vært foruten for alt i verden.

[Gjest venter barn]

Takk for at dere har delt deres erfaringer med oss! Vi ser fram til neste 17. mai, og regner med at vi tåler både skitne finklær og litt ekstra mas.

Vennlig hilsen