Dere snille, søte, seriøse, bevisste gutter

[Gjest where are you?]

Det er ingen gutter på min alder jeg kunne tenke meg. Eller noe, men de har alltid dame. Jeg vet akkurat hvilken gutt jeg ønsker meg. Jeg er ikke kresen, men jeg stiller kanskje uvanlige "krav" (liker ikke å bruke ordet "krav", men....) i forhold til hvor gammel jeg er. Jeg har opplevd mye i livet mitt (er 19) og det gjør at det føles som om jeg er en 25-30 åring. Så hvordan finne gutten jeg vil dele livet mitt med? En å bli glad i, en som forstår mine følelser og tanker, men en som ikke er så seriøs at han bare snakker om "dype" ting. Jeg så nettopp et intervju med Mârtha og Ari..... et slikt forhold som de har, hvor begge er bevisste på seg selv, er et forhold jeg ønsker. Hvor de er gode mot hverandre, ærlige, filosoferende, "lekne" og forståelsesfulle. Er det for mye å be om? Er jeg en av de som krever for mye? Jeg føler ikke det!

Egentlig vet jeg hva som er "problemet". Jeg passer nok bedre med gutter som er eldre enn meg, men for "lille meg" er det nok litt håpløst. Hvem vil være sammen med en liten 3. klassing som meg?Jeg vet at gutten i mitt liv finnes der ute et sted, men hvis han er på min alder er han nok en spesiell gutt. En gutt som har opplevd en del som har gjort at han har vokst mye. Finnes han? Finnes du?

[Gjest Vil ikke være singel]

Jeg ser på meg selv på den måten. Og det er det jeg ønsker i en kjæreste. Selv er jeg 24, og min beste kamerat er seks år eldre. Har bestandig hatt eldre kamerater, så jeg er nok litt voksen av meg jeg også. Samtidig er jeg glad i å prate og lytte, og følelser er et tema jeg ikke har problemer med å prate om. Det er sikkert derfor jeg gikk lei av jevngamle kamerater tidlig i tenårene.

Nå er ikke dette i utgangspunktet ment som en presentasjon av meg selv. Men et bevis på at det er flere som deg, av begge kjønn.

[Gjest where are you?]

Jeg ser på meg selv på den måten. Og det er det jeg ønsker i en kjæreste. Selv er jeg 24, og min beste kamerat er seks år eldre. Har bestandig hatt eldre kamerater, så jeg er nok litt voksen av meg jeg også. Samtidig er jeg glad i å prate og lytte, og følelser er et tema jeg ikke har problemer med å prate om. Det er sikkert derfor jeg gikk lei av jevngamle kamerater tidlig i tenårene.

Nå er ikke dette i utgangspunktet ment som en presentasjon av meg selv. Men et bevis på at det er flere som deg, av begge kjønn.

Jeg har også venner som er 6-7 år eldre enn meg.

Men kunne du tenke deg en kjæreste på 19 år (ikke hint, hint. Bare av nysgjerrighet!!)? Og hvordan viser jeg hvem jeg er? Det hørtes dumt ut, men den siden av meg selv, mener jeg. Fordi jeg kan virke barnslig og akkurat på samme nivå som folk i klassen, men..... slik er det jo ikke. Off, vanskelig å forklare! "Voksne" gutter kan jo ikke se gjennom meg.....

[Gjest Vil ikke være singel]

Jeg har også venner som er 6-7 år eldre enn meg.

Men kunne du tenke deg en kjæreste på 19 år (ikke hint, hint. Bare av nysgjerrighet!!)? Og hvordan viser jeg hvem jeg er? Det hørtes dumt ut, men den siden av meg selv, mener jeg. Fordi jeg kan virke barnslig og akkurat på samme nivå som folk i klassen, men..... slik er det jo ikke. Off, vanskelig å forklare! "Voksne" gutter kan jo ikke se gjennom meg.....

Hvis vi tar dette helt teoretisk, så likestiller du deg med folk som er seks år eldre enn deg. Altså tjuefem. Folk som er ett år eldre enn meg selv. Så ja, i dette tilfellet tror jeg nok ikke det hadde vært noe problem, ettersom du er veldig voksen for alderen. Men nå var dette en veldig overflatisk tanke rettet mot aldersforskjell.

Du trenger ikke bekymre deg for hvordan du skal få vist frem den siden av deg, den kommer frem av seg selv. Bare vær deg selv. Men når aldersdifferansen blir for stor, kan interessene bli et problem. Men der vet jeg for lite om deg til å si noe mer.

Dette kan jo selvfølgelig diskuteres, og det er nok mange meninger om den saken. Men nå spurte jo du meg da...

[Gjest tut]

Det er ikke uvanlig at 19 år gamle jenter er sammen med gutter som er 4-5-6 år eldre.