en ting til (les nederst i innlegget)

[Gjest where are you?]

Det er ingen gutter på min alder jeg kunne tenke meg. Eller noe, men de har alltid dame. Jeg vet akkurat hvilken gutt jeg ønsker meg. Jeg er ikke kresen, men jeg stiller kanskje uvanlige "krav" (liker ikke å bruke ordet "krav", men....) i forhold til hvor gammel jeg er. Jeg har opplevd mye i livet mitt (er 19) og det gjør at det føles som om jeg er en 25-30 åring. Så hvordan finne gutten jeg vil dele livet mitt med? En å bli glad i, en som forstår mine følelser og tanker, men en som ikke er så seriøs at han bare snakker om "dype" ting. Jeg så nettopp et intervju med Mârtha og Ari..... et slikt forhold som de har, hvor begge er bevisste på seg selv, er et forhold jeg ønsker. Hvor de er gode mot hverandre, ærlige, filosoferende, "lekne" og forståelsesfulle. Er det for mye å be om? Er jeg en av de som krever for mye? Jeg føler ikke det!

Egentlig vet jeg hva som er "problemet". Jeg passer nok bedre med gutter som er eldre enn meg, men for "lille meg" er det nok litt håpløst. Hvem vil være sammen med en liten 3. klassing som meg?Jeg vet at gutten i mitt liv finnes der ute et sted, men hvis han er på min alder er han nok en spesiell gutt. En gutt som har opplevd en del som har gjort at han har vokst mye. Finnes han? Finnes du?

Jeg hører om venner som stiller krav som "han må ikke like fotball, han må like samme musikk, han må ikke røyke, ikke drikke for mye, ikke være for høy, ikke ditt og ikke datt". Jeg må innrømme at utseende betyr noe... men det vil ikke si at han må være pen, men pen FOR MEG! Men krav som mine venner stiller forstår jeg meg ikke på. Så lenge gutten er snill, er en som funderer over livet og er glad i meg. En gutt jeg kan støtte og være svak med og ikke minst omvendt, er nok for meg. Finnes du?