Nå starter vi...

[Hugmee]

Nå har jeg sittet og lett meg rundt på nettet flere kvelder og først i dag tør jeg skrive et innlegg her.

For å fortelle kort om meg; gift i ca 5 mnd - men vært sammen flere år før det. Fikk endelig beskjed for et år siden om at egne barn er utelukket (legene har svart litt forskjellig før dette). Har tenkt adopsjon i flere år, men først bestemt oss i fjor sommer. Noe som dermed avgjorde at vi måtte gifte oss.

Egentlig hadde vi tenkt å ta det rolig, men merker at familie og venner forventer at ting nå skal skje. Så om litt over en uke har vi vårt første møte med Verdens barn.

Jeg merker at dette er slitsomt for oss og for forholdet. Vi krangler mye om bagateller og det er vanskelig og prate ordentlig om ting. Vi takler ting ulikt selvom vi er enige om det aller meste.

Føler meg meget alene med tankene mine og alle følelsene.

Har så lyst på et barn, men føler og at det er skremmende at ting snart skjer på ordentlig.

Inntil viderer har vi bestemt oss for å ikke si noe til familien for å unngå enda mer mas - så jeg håper å få svar fra andre her. Og kanskje å finne andre som kan dele sine erfaringer med meg.

For nå starter kanskje snart den prosessen som til slutt ender med at vi får et barn...

[rao]

Heisann )

Ville bare si velkommen hit på forumet- og lykke til i den spennende prosessen dere har foran dere.

Forresten- koselig nick du har valgt !!

Klem fra

[sibadulla]

Velkommen hit!

Vil bare si at adopsjon er en modningsprosess, og det er ikke uvanlig at man tviler litt innimellom. Det er nok også mange som kan føle at prosessen kan være litt slitsom for forholdet til tider (spesielt i starten). Det kan være at den ene har kommet lengere i modningsprosessen enn den andre for eksempel. Det er derfor veldig viktig å snakke ut om alle følelsene man har.

Ønsker dere lykke til videre! Det er en fantastisk prosess dere har satt i gang ;-)

Klem fra

[Gjest barbeint]

Velkommen inn på den lange veien, med fult av "småkøer" og "fartsdumper" til tider.

Har selv hold på i litt over ett år og har søknaden inne hos SUAK.

- Håper ting går fortere for dere enn det har gjort for oss.

Vennlig hilsen

[Gjest Fugl]

Godt å se at det er nye her, jeg er også ny. Vi har akkurat fått søknaden sendt til SUAK, og skal adoptere fra filippinene (hvis vi blir godkjent....;-)). Man modnes underveis, vi hadde tenkt på det en stund før vi begynte, men det er likevel så utrolig mye som er nytt.,Ønsker deg velkommen og lykke til !!! :-)

[Mamta]

Så flott at dere starter på den lange veien mot et barn, velkommen hit!

Du uttrykker usikkerhet overfor dette som skal skje, og samtidig at dere føler et visst press fra omgivelsene. Jeg vil bare oppmuntre dere til å ta tingene i deres eget tempo, uten å tenke på hva de rundt dere forventer. Føler dere at det går for raskt fremover, er det ingenting i veien for å stoppe opp og ta tenkepauser underveis.

Samtidig opplever nok de fleste par at nettopp idet en starter på adopsjonsprosessen, så kommer alle de gjemte tankene og følelsene rundt det å ENDELIG skulle bli foreldre, til overflaten. Det er bare fint, selvom det oppleves slitsomt når det står på. Ta det som gylne anledninger til å snakke dere gjennom deres ulike måter å takle sakene på. Dere vil utvilsomt komme styrket utav det!

Bruk gjerne forumet her til å lufte problemstillinger som oppstår, søke råd og veiledning gjennom den prosessen dere har foran dere.

Ellers vil jeg bare ønske dere all mulig lykke til videre!

*ahugforyou*