Trist

[Gjest leimeg]

Har dessverre for første gang vært vitne til

at vårt lille gull er blitt ertet p.g.a. hudfarge.

Barnet var helt utrøstelig og mitt hjerte blør.!!

Hadde aldri trodd at det skulle gjøre så vondt å se mitt barn lide under dette!

Samtidig skal jeg holde meg rolig, og forklare at vi alle er forskjellige etc. mens jeg egentlig har lyst å filleriste de som gjorde det!!! Noen med samme følelser?

[Gjest rosa]

Kjære deg, føler virkelig med deg!

At noen kan gjøre noe så vondt mot det kjæreste vi har! Man føler både vanmakt, skrekk og sorg.

Har ikke ennå opplevd det samme som deg, men tenker på det iblant. Må bare innrømme at jeg ikke vet hvordan jeg ville reagere. Det vi på forhånd har tenkt er at vi må prøve å styrke selvtilliten til gutten vår, å prøve å få han til å forstå at menneskeverd ikke har NOE med utseende og opphav å gjøre!!

Det er en hård verden vi lever i, derfor må barna våre rustes til å komme helskinnet gjennom slike opplevelser- husk at alle barn må tåle litt erting i oppveksten. Bemerkninger om hudfgarge, særlig fra andre barn, behøver ikke å være negativt ment. MEN rasistiske bemerkninger får vi IKKE tolerere

for noen pris!

Gråter med deg og barnet ditt.

Klem fra

[ColPappa]

Hei!

Enig. Dette er trist. Men jeg tror at når barn er små, er ikke denne ertingen spesielt rasistisk. Den er (tror jeg) på lik linje med å bli ertet fordi foreldrene har rød bil, eller fordi man har en søster/bror eller fordi det er leverpostei på brødskiva.

Det er uansett viktig å diskutere dette og finne ut hva man kan svare.

Vår eldste sønn fikk beskjed om at han hadde sjokolade i fjeset og lakris (svart hår) på hodet. Han svarte kontant at han (den som sa dette) ikke burde si slikt når han selv lignet en blekrosa skilpadde.

En halv time etterpå lekte de sammen som gode venner.

Hilsen

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Eneste trøsten jeg kan gi er at alle barn kan bli ertet for utseende sitt, uansett hvordan de ser ut. Selv er jeg svært blond, og blir derfor aldri "brun". Husker godt hvordan det var da noen eldre gutter begynte å kalle meg for "liket" på skolen. Trøsten min da var at min venninne ble ertet fordi hun var så tynn, og ei annen i klassen firdi hun hadde krøller (!).

Dette kan vi nok ikke beskytte barna mot, bare følge med på at ertingen ikke utarter seg, kallenavn blir hengende igjen, og barnet plaget noe med enn enkeltepisoder. Selvom det er sårt nok...

[Mamta]

Ja, jeg har opplevd at min sønn kom hjem og fortalte om episoder av erting/ utestengning p.g.a. hudfarge, i barnehagen. Det gjør skikkelig vondt i et mamma - hjerte å høre om dette! Men samtidig er det viktigste å holde hodet kaldt og forsøke å gripe an episoden(e) på en fornuftig måte.

Aller viktigst er det jo at ens eget barn får hjelp til å bygge opp en evt. knust selvtillit som følge av slik erting! Dernest at en som foreldre (og evt. barnehagepersonale) følger med og er på vakt for en utvikling av ertingen mot rasistisk motivert mobbing. Oftest handler det vel om enkeltståede episoder som i sitt vesen ikke er annerledes enn at barna blir ertet fordi de har store ører, skjev nese osv.

Hilsen fra

[Gjest I dag litt anonym]

Selv har jeg enda ikke barn, og kan tenke meg hvor lei meg jeg selv var da jeg ble mobbet på barneskolen.

I mitt tilfelle var det ikke så morsomt og være anderledes enn "alle de andre". - Når det gjelder og bli mobbet for slike ting som hudfarge etc. er det viktig og prøve og undersøke hvor dette kom fra. - Selv ble jeg mobbet fordi jeg har en homofil forelder.

For og gjøre historien kort, viste det seg fort at disse "frasene" som ble slengt, desverre ikke kom egentlig fra barnet som mobbet, men foreldrene deres.

Slik er det sikkert ikke i ditt tilfelle.

Styrk selvtilitten på ditt barn, og la han/hun forstå at dette handler om andres menneskers dumhet.

Håper dette var ett engangstilfelle, og ønsker det masse lykke til.

Stor trøstende klem

[Gjest leimeg]

Hei!

Enig. Dette er trist. Men jeg tror at når barn er små, er ikke denne ertingen spesielt rasistisk. Den er (tror jeg) på lik linje med å bli ertet fordi foreldrene har rød bil, eller fordi man har en søster/bror eller fordi det er leverpostei på brødskiva.

Det er uansett viktig å diskutere dette og finne ut hva man kan svare.

Vår eldste sønn fikk beskjed om at han hadde sjokolade i fjeset og lakris (svart hår) på hodet. Han svarte kontant at han (den som sa dette) ikke burde si slikt når han selv lignet en blekrosa skilpadde.

En halv time etterpå lekte de sammen som gode venner.

Hilsen

Hei igjen

Tusen takk for mange trøstende ord.

Er selvsagt enig med dere at erting er vondt uansett hva det gjelder, briller, store ører, fregner eller hudfarge.

Dette er barns lille verden, en annen gang kan det være en annen som blir ertet - for helt andre ting. Jeg forklarte barnet mitt at vi alle er forskjellige, og episoden ser ut til å være glemt. Men inni meg var det vondt, og jeg bare måtte skrive det av meg til dere som forstår. Det er det som er så kjekt med dette forumet.

Takk for alle fine svar.