frustrert, har jeg lov?

[Gjest (ikke undertegnet)]

hei!!

er litt småfrustrert her jeg sitter....

snakket med barnevernet for snart 2 mnd siden ang.start av adopsjonsprosessen.fikk besjed at jeg måtte ringe om en uke,da var det klarlagt hvem av kuratorene som skulle jobbe med sosialrapporten vår.fikk besked at de hadde mange "tunge"saker akuratt nå.følte egentlig at vi med våre adopsjonsplaner skapte mye arbeid for dem.tenkte at de da skulle få litt ekstra tid,snart 2 mnd.ringte ned i dag fikk da høre at hun som hadde gjort en avtale med oss forrige gang,ikke hadde snakket med de andre barnevernskuratorene i det hele tatt.!!og at jeg skulle ringe ned igjen om en uke,de skulle ha et møte den 28 mai.men hun trodde ingen hadde tid til å begynne en sosialrapport før etter sommerferien.altså da må de ha 4 mnd på å finne ut hvem som skal skrive rapporten hvor laaang tid vil da sosialrapporten ta? vi bor i en liten by,trodde de hadde mer kapasitet enn dette.fikk også fortalt at de ikke visste hvordan de skulle skrive sosialrapporter,var så sjelden adopsjonssaker sa de.har altså hatt kontakt med barnevernet 2 ganger uten at det har blitt gjort noe med vår sak.

har heldigvis meldt meg inn i en adopsjonsforening.vi har ønske om å adoptere fra colombia.føler at vi først kan slappe av når søknaden er sendt suak.selv om det er langt og lenge til vi vil ha vårt etterlengtede barn i armene.

hjertesukk fra meg.......

[Gjest anonym]

Vil bare gi dere ett velment råd, og det er : Gjør all kontakt skriftlig med barnevernet. Send forespørsler pr brev og anmod om skriftlig svar.

[Gjest krabben]

Hei!

Du vil nok oppdaga i denne prosessen at mykje ikkje fungerer slik som det burde. Eg er ikkje overraska i det heile over det møtet du har hatt med det offentlege.

Me hadde òg svært vanskeleg for å koma i kontakt med barnevernet, og vart avviste på telefon mange gonger. Eg troppa til slutt opp på kontoret deira personleg, og forlangte å få snakka med den som hadde avlyst avtalane mine tidlegare - veka etter var me i gang med fyrste møtet!

Moralen er: Stå på, og ikkje gje deg. Møt opp, skriv brev, ring og argumenter med dei - utan å vera hissig og 'vanskeleg', sjølvsagt - det hjelper ikkje å terga dei på seg. Men ein må visa tydeleg at ein er der, og ikkje kjem til å forsvinna ved litt motgang.

Lukke til!

[thaisol]

Vi hadde også en tung og treig start på adopsjonsprosessen - startet i påska 2001 og på tross av div telefoner og halve lovnader skjedde ingenting før i august/september. Da vi endelig fikk startet prosessen gikk det imidlertid relativt raskt - SUAK brukte 3 mnd + 3 dager og 1 år etter at vi startet prosessen var vi ferdig med byråkratiet i Norge. Selv om vi fikk en treg start føler vi likevel at resten av prosessen har gått greit - og nå venter vi på at papirene stemples av UD+den thailandske ambassaden og sendes til Thailand. Gi derfor ikke opp om det går litt ekstra sent nå - kanskje går det ekstra fort for dere i sluttfasen!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vil bare gi dere ett velment råd, og det er : Gjør all kontakt skriftlig med barnevernet. Send forespørsler pr brev og anmod om skriftlig svar.

første gangen møtte jeg opp personlig,fikk bestillt meg en time.skulle kanskje ha møtt opp i går også istedet for å ringe.for se nå da om det klarer å holde det de har lovet oss,at den 28 mai skulle de ha en klarhet i dette,hvis ikke får jeg ringe eller sende brev.

vennlig hilsen meg.