Barnets historie

[Gjest tidlig ute]

Lurer veldig på hvordan man skal formidle barnets historie (når det blir gammelt nok). Vårt barn har en ganske trist historie, og vi er litt i tvil hvordan vi best mulig kan fortelle sannheten på en "fin" måte uten å pakke historien for mye inn. Hva gjør dere andre??

Bør vi kontakte en psykolog til å hjelpe oss, eller ...........hva ??

[Gjest andregang]

Hei på deg tidig ute. Ja, man tenker veldig på barnets beste og hvordan skal man fortelle dens begynnelse på livet. Du skriver at barnet har en trist historie, er det noen adoptivbarn som har en flott historie?? Jeg vil råde deg til å tenkte noen stikkord om hva som skal fortelles, fordi i samtale med barnet vil det jo bli stilt motspørsmål. Et tips (som vi selv vil bruke) er å fortelle om damen som har båret barnet frem og gav det til barne-/fosterhjemmet fordi hun ville at barnet skulle få det bra, nettopp fordi hun ikke selv hadde den muligheten. Da blir det jo fortalt at biologisk mor handlet av kjærlighet til barnet. Noe mer utdypende trenger ikke barnet å få vite, men evt. senere i voksen alder så får jo barnet ditt muligheter til innsyn i sine papirer og i den forbindelse gå mer i dybden på historien. Lykke til og nyt sommeren som står for døren )

[Asksmommy]

Ikke vent til barnet er gammelt nok -- begynn nå!!!! Dere trenger å øve dere, og der er veldig greit å ha vært gjennom noen varianter av historien -- ikke alltid det kommer riktig ut første gang. Så blir det mindre press og naturlig og uanstrengt --og det skal det jo være. Lykke til! -- Og det finnes masse litteratur og netsider til hjelp. Både barnebøker og faglitteratur omhander temaet.