på samme bølgelengde!

[Gjest mamama]

Jeg er hjemme alene i dag. Det er en tung dag, mange tanker og masse tårer. Det hadde vært godt å hatt noen å prate med i dag. En som skjønner hvordan jeg har det, en som selv har kjent hvordan det er å miste barn.

Bare sitte her å prate om barna våre, mens tårene triller. Prate, prate, gråte, gråte og hele tiden være på samme bølgelengde!

Jeg har noen skikkelige gode venninner som er fine å prate med, som lytter, prate, tenker og gråter sammen med meg.

Men i dag skulle jeg ønske at jeg hadde hatt en som var enda "nærmere", en som virkelig forsto hvor grusomt det er å miste barn. Det er bare oss som har kjent denne smerten på kroppen som vet hva det vil si.

Men jeg har ingen i dag som jeg kan prate med, så derfor sitter jeg her å skriver litt istedet.....

En tanke fra "smerte den ubudne gjest" av Inger Marie Aase.

SÅ VANSKELIG

å være menneske.

Hvorfor kan jeg ikke bare si:

Jeg trenger dere -

og jeg vil at dere skal trenge meg.

Jeg vil at du skal være noe for meg -

og jeg vil så gjerne være noe for deg.

Så enkelt - og så vanskelig.

Jeg lager mine stengsler - og du dine.

..........

Så dumt!

[Gjest maria]

Kjære mamama!

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, dette med å savne noen å prate ut om sorgen din med, noen som virkelig forstår hvordan du har det, som selv har mistet. Fint å høre at du har noen venninner som virkelig bryr seg om deg, men som du skriver- du savner noen som virkelig forstår. Det blir ofte, dessverre, slik at når tiden går så blir det ikke til at mennesker rundt deg prater så mye om din sorg og tapet over barnet du har mistet. Men det betyr ikke at de ikke tenker på deg eller bryr seg om deg. Mange er kanskje usikre på om de skal prate om det eller ei. Tror det er viktig at vi sørgende selv tar litt initiativ til å åpne en samtale om dette. Jeg opplever også at mange av mine venner og familie ikke lengre snakker så mye om at Marius er død, noe jeg til tider er veldig lei meg for. Men innerst inne så VET jeg at de tenker på det og bryr seg om meg. Har heldigvis ei venninne som snakker med meg om det og det gjør godt. Hun og jeg har fått et veldig nært vennskap etter at jeg mistet Marius. Jeg har også en jeg mailer med som har mistet, og det betyr mye. Hun vet virkelig hvordan jeg har det og når hun sier at hun forstår, så vet jeg at hun mener det.

Ellers så syntes jeg at de timene jeg kan få være helt alene er gode for meg. Med 2 andre barn i huset blir det mye som skjer og man får ofte ikke tid til å sørge. Så når jeg er alene, bruker jeg den tiden med å bearbeide tanker og savnet.

Jeg har veldig stor nytte av å bruke dette forumet, her møter man mange som forstår andres sorg og savn. De fleste brukerne her inne har jo opplevd det å miste et barn.

Så bruk oss om du føler at du har behov for å "snakke" med noen, skrive ned dine tanker, etc. Vi er her for hverandre i den forferdelig tunge tiden som vi må igjennom.

Tenker på deg og ønsker deg alt godt.

Klem fra