Til Hugmee!

[koreamamma1365380166]

Gratulerer med avgjørelsen, dere har en utrolig spennende tid foran dere!

Da vi bestemte oss for å gå igang med adopsjonsprosessen valgte vi også å holde det litt for oss sjøl. Derimot fikk foreldrene våre vite det ganske fort. Vi følte ar det var tidlig å informere "Gud og hvermann" så fort siden prosessen likevel tar så lang tid.

Da beslutningen vel var tatt var det på en måte som om man ble gravid. Jeg ble veldig følsom og kunne reagere utrolig sterkt på ting jeg aldri hadde reagert på før. For meg satt tårene løst i en periode, tror i ettertid det har å gjøre med at vi ENDELIG hadde et "virkelig" barn å vente på. Etter alle år føltes det som at vi aldri før hadde vært så nær.

Mannen min hadde det ikke helt på samme måte, han var bla redd for om han kunne elske barnet når vi fikk det, noe som viste seg å være helt unødvendig! Far og sønn fikk umiddelbar kontakt og pappa er gullets store idol (det er gjensidig).

Tror at når avgjørelsen endelig er fattet blir alt med ett så virkelig, og man kan ha masse uventede reaksjoner og følelser- dette er helt normalt. Også de som får egenfødte barn opplever ofte dette.

Alle følelser og sårbarheten kan sette ekteskapet på en liten prøve, men det er det samme hvordan du enn blir foreldre. På den måten er ikke adopsjon så unik som vi mange ganger velger å tro.

LYKKE TIL!

[Hugmee]

for innlegget ditt.

Bare det å være på denne siden og snakke med andre er til god hjelp for meg. Det å vite at andre også tenker de samme tankene og har vært gjennom mange av de samme følelsene.

Det som kanskje har slitt mest hittil er at foreldre og besteforeldre stadig spør. For litt siden fikk et søskenbanr et bar og bestemor sa så stolt til oss at hun nok snart ble oldemor for en til (siktet til oss). Da jeg igjen forklarte henne hvor lang tid dette tar sukket hun og sa; jamen da er jo jeg død. Vet at hun ikke mente det slemt, men det sårer. Skulle jo helst sett at barnet var her allerede. Derfor venter vi litt - er og redd for at de kanskje ikke vil godkjenne oss og litt redd da for å ha sagt det til mange på forhånd.

Om en uke har vi vårt første møte med VB så får vi se hva som skjer etter det.

Håper det går raskt

Det er hvertfall deilig og vite at ting er iferd med å skje.

Klem-