På søndag har jeg termin...

[Gjest tankefull]

På søndag har jeg termin...Da skulle jeg ha blitt den stolte mor til min 3.sønn,men slik ble det dessverre ikke.Istedet døde Nestor i maven min i 22.uke,fødselen ble satt i gang og 17.januar i år kom han..Veldig liten(200 gr og 20 cm);men utrolig vakker og helt perfekt!Dere skulle bare ha sett!!

Livet ER igjen verdt å leve,men det er vanskelig iblandt:tøft faktisk!Spesielt når naboer og venner nedkommer i "eninga":er glad for deres skyld,men SÅ trist for min egen!!Går ut i verden så godt jeg kan,men på kammerset om kvelden sliter jeg ofte med tanker og noen tårer.Tårene og følelsene kommer de,og lar seg slett ikke styre så lett:må bare gi meg ende over iblandt!

Trodde egentlig ikke at jeg skulle få en slik reaksjon,kontrollert som jeg stort sett er,men den kommer visst nå...Er sliten enda jeg igrunnen "ikke gjør" noe,trett og småfrossen(går med ullgenser og sjal,iskalde fingre),men gjør mitt for å prøve og holde motet oppe og tenke positivt.Har mye å være takknemlig for(bl.a. 2 friske og meget oppegående gutter,en god mann!),men jeg har en for lite og det er ikke til å komme fra!!

Så savner jeg å snakke om Nestor,ihvertfall innimellom!Ingen som nevner eller prater om han mer(utenom EN god venninne som jeg dessverre ikke ser så ofte+en mailvenninne),DET savner jeg!Men,sånn er det og det må jeg kanskje bare godta..?!

Send meg en tanke,jeg trenger visst det nå!

Det er fint dere er her og hører på!

Fra Nestor sin mamma.

[Salina]

Hei vennen!

Du skal vite at jeg tenker på deg i disse dagene. Og jeg sender deg gjerne en tanke!

Det må være tøft å se termindagen komme og gå, og vite at du skulle ha født din sønn Nestor på den dagen. Men så kom han den 17.januar istedenfor!

Er glad for at du har en god mann og fine, friske gutter som elsker deg. Selv om de gir livet ditt mening og lykke, vil du alltid bære sorgen over at du ikke har Nestor hos deg.

For min del er det nå to måneder siden jeg mistet Tor Erling. Jeg har nok bare med å komme meg igjennom dagene. Det er tungt, men merker at det blir litt lettere etterhvert.. Helt til jeg får en nedtur igjen.. Det er så mye opp og ned!

Godt å høre at du har en god venninne hos deg, og en mail-venninne du kan prate om Nestor med. Men det virker som om du skulle ønske at fler snakket om han. Vet det er vanskelig, men kan ikke du selv prøve å begynne en samtale med en du vil snakke med? Si for eks: På denne tiden skulle jeg ha hatt termin.. Kanskje det hadde vært en døråpner?

Og du har jo oss her inne. Håper det hjelper litt!

Jeg savner også at noen snakker om min gutt. Det virker som om alle har glemt. Eller de kanskje tror at jeg ikke vil snakke om det? Men det vil jeg jo..

Jeg kjenner meg igjen når du skriver at du smiler gjennom dagen, men at tårene kommer om kvelden. Har det sånn likdan selv..

Jeg kjenner så mange som har termin i sommer. Jeg er så glad på deres vegne, men samtidig så lei meg for min egen del..

Om du vil, kan du sende meg en mail. Jeg er glad i å lese og å sende mail

Min adr: [email protected]

Jeg skal tenke ekstra mye på deg på søndag, Tankefull! Og jeg skal også tenne et lys for sønnen din!

Varme klemmer fra Hanah

Tiden leger alle sår sier de, men vi vet bedre. Men etterhvert håper jeg at det leger litt, og ikke blir så vondt.

Vil avslutte med et kinesisk visdomsord:

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

[stini]

Kjære Tankefull

Selvfølgelig skal jeg tenke på deg...

Skulle bare mangle.

Det er ingen lett dag for deg, dagen du hadde sett frem til så lenge..

Ikke planlegg eller gjør noe den dagen. La deg selv ha den dagen til å sørge over Nestor.

Sorgen tar lang tid og aldri vil du "komme" over eller glemme din lille engel, men savnet blir litt mindre intenst.

Dagen du får på søndag er ikke lett, og jeg håper du klarer å komme deg igjennom den på en ok måte.

Ta vare deg selv og familien, Tankefull.

Mange klemmer fra mammaen til Selma

[numme]

Kjære Tankefull.

Du skal vite at jeg tenker mye på deg. Fikk et så fint svar av deg da venninna mi fikk barn på dagen tre måneder etter at Hannah døde. Når jeg leste svaret tenkte jeg hvordan dette skulle gå til, at min vennines barn ble trøst for meg, men du hadde rett. På grunn av innlegget ditt våget jeg litt mer, og nå er hun fast invetar på mitt fang når jeg treffer de. Det er godt å se at friske barn kommer til verden, at det ikke bare er sorg og elendighet...

På søndag skal jeg tenne et lys for dere, sette på sangen min og være med dere i tankene. Det er mange som bryr oss, og som vet hvordan du har det, ikke vær redd for å skrive følelsene dine til oss.

Mange klemmer og tanker om bedre dager fra Katrine, medlem av englemamma klubben.

[juliet2]

Hei vennen!

Du skal vite at jeg tenker på deg i disse dagene. Og jeg sender deg gjerne en tanke!

Det må være tøft å se termindagen komme og gå, og vite at du skulle ha født din sønn Nestor på den dagen. Men så kom han den 17.januar istedenfor!

Er glad for at du har en god mann og fine, friske gutter som elsker deg. Selv om de gir livet ditt mening og lykke, vil du alltid bære sorgen over at du ikke har Nestor hos deg.

For min del er det nå to måneder siden jeg mistet Tor Erling. Jeg har nok bare med å komme meg igjennom dagene. Det er tungt, men merker at det blir litt lettere etterhvert.. Helt til jeg får en nedtur igjen.. Det er så mye opp og ned!

Godt å høre at du har en god venninne hos deg, og en mail-venninne du kan prate om Nestor med. Men det virker som om du skulle ønske at fler snakket om han. Vet det er vanskelig, men kan ikke du selv prøve å begynne en samtale med en du vil snakke med? Si for eks: På denne tiden skulle jeg ha hatt termin.. Kanskje det hadde vært en døråpner?

Og du har jo oss her inne. Håper det hjelper litt!

Jeg savner også at noen snakker om min gutt. Det virker som om alle har glemt. Eller de kanskje tror at jeg ikke vil snakke om det? Men det vil jeg jo..

Jeg kjenner meg igjen når du skriver at du smiler gjennom dagen, men at tårene kommer om kvelden. Har det sånn likdan selv..

Jeg kjenner så mange som har termin i sommer. Jeg er så glad på deres vegne, men samtidig så lei meg for min egen del..

Om du vil, kan du sende meg en mail. Jeg er glad i å lese og å sende mail

Min adr: [email protected]

Jeg skal tenke ekstra mye på deg på søndag, Tankefull! Og jeg skal også tenne et lys for sønnen din!

Varme klemmer fra Hanah

Tiden leger alle sår sier de, men vi vet bedre. Men etterhvert håper jeg at det leger litt, og ikke blir så vondt.

Vil avslutte med et kinesisk visdomsord:

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

Hei tankefull!

Håper du kom deg gjennom søndag på en

"grei" måte.

Jeg gruer meg til min terimindag. Føler med deg da jeg også mistet midtveis.