Huff, vet ikke om jeg orker dette.

[Gjest Bible]

Må si jeg er mektig imponert over ståpåmotet til enkelte av dere..... Jeg er, for å være ærlig, ganske lei hele puppestyret. Lilleprinsen på 14 dager henger i puppen hver 2 time hele døgnet. Dagen er greit, men natten syns jeg det bare er forferdelig slitsomt... Hadde det ikke vært for at jeg har en liten en på 1 1/2 år som også trenger meg, så fikk jeg jo hvilt meg litt, men nå er pappapermisjonen over... Brystvortene er såre, jeg drikker en kopp ammete hver dag og prøver så godt jeg kan.... Har tilbudt han erstatning på kvelden, men den tar han bare 20-30 ml av, og like sulten 2-3 timer senere.... Jeg lengter etter de 6 falskene med collett i kjøleskapet jeg.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget.... kanskje bare klage litt... sorry...

[Gjest Nybakt mor]

Jeg får bare råde deg til å holde ut! Det er iallfall ikke letere å gi flaske om natten enn pupp. Ha minsten i senga med deg og prøv å ikke telle timer, det blir du bare gal av. husk hvor sunt det er for han og at du unngår masse problemer, sykdom og allergi senere. Bare vær glad han ikke har kolikk du...og husk at mange har klart det før deg, så det er ikke umulig. La pappaen ta ettermiddagene og sov litt da kanskje? Det kommer til å gå bedre enn du frykter, du venner deg faktisk på en måte til de periodene du er våken om natten og blir ikke like trøtt av det hele tiden. Og om bare 1 måned vil han nok sove bedre. Hold ut og ikke gi opp, så slipper du den dårlige samvittingheten du får ellers. Jeg husker godt hvor sliten jeg var også, og jeg har bare en baby. Det viktigste er å huske at det ikke varer evig og at du har mer krefter enn du tror! Lykke til.

[Lillemus]

Tuppa mi er 7 uker nå og hun får 80 - 100 ml erstatning i 23-tiden kom kvelden for da er puppene tomme. Og da sover hun faktisk i ca. 5 timer - deilig! Jeg vet jeg kunne fått opp produksjonen ved div. tiltak, men jeg synes ikke såre brystvorter, vonde bryster, melkespreng og våte klær til tross for ammeinnlegg er så festlig jeg... Så jeg regner med at hun på sikt blir flaskebarn som broren, men det har jeg bare positive erfaringer med så det gjør ikke meg noe. Men hvorfor gruer jeg da til kontrollen på onsdag hvor helsesøster sikkert spør om de får pupp eller flaske tro?

[Gjest en som ga opp]

Jeg får bare råde deg til å holde ut! Det er iallfall ikke letere å gi flaske om natten enn pupp. Ha minsten i senga med deg og prøv å ikke telle timer, det blir du bare gal av. husk hvor sunt det er for han og at du unngår masse problemer, sykdom og allergi senere. Bare vær glad han ikke har kolikk du...og husk at mange har klart det før deg, så det er ikke umulig. La pappaen ta ettermiddagene og sov litt da kanskje? Det kommer til å gå bedre enn du frykter, du venner deg faktisk på en måte til de periodene du er våken om natten og blir ikke like trøtt av det hele tiden. Og om bare 1 måned vil han nok sove bedre. Hold ut og ikke gi opp, så slipper du den dårlige samvittingheten du får ellers. Jeg husker godt hvor sliten jeg var også, og jeg har bare en baby. Det viktigste er å huske at det ikke varer evig og at du har mer krefter enn du tror! Lykke til.

Jeg fikk også høre det så mange ganger, ikke gi opp. Stå på, alle andre klarer det, det er så bra for barnet ditt, da får hun ikke allergier og astma, hun trenger nærheten, osv.

Og der satt jeg, brystvortene var såre, ungen urolig og krevde mat hver 2. time på dagen og HVER time på kvelden og natta. Jeg var trøtt, sliten, deppa, hadde mest lyst til å grine. Jeg minnes den tida som et rent helvete, unnskyld uttrykket, men det var helt forferdelig.

Jeg grudde meg til ammingen, og var så trøtt at jeg kunne sovnet stående, men jeg kunne ikke sove mer enn en halvtime, før ungen våknet igjen.

Vi sleit oss gjennom dette styret i 4 uker. Alle sa at det var verd det hvis jeg klarte å holde ut. Men er det egentlig det? Jeg ga meg etter fire uker. Da var grensen nådd og vel så det.

Jeg gikk i butikken, kjøpte Collet og 6 tåteflasker. I løpet av et par dager hadde jeg innarbeidet (i god 70-tallsånd og etter råd fra min mor) en rutine hvor ungen fikk mat hver 4. time. Flaskene tilberedte jeg hver morgen etter morgenstellet, og når hun skulle ha mat tok det meg nøyaktig 3 minutter å varme flaska.

Jeg syns IKKE det var noe styr med flaske på natta, tvert i mot var det så utrolig deilig å få lov til å SOVE igjen! Og med flaske kunne pappan ta nattstellet av og til - tenk å få sove 8 timer!

Det var som en drøm. Nå som jeg venter nr. 2 er jeg fryktelig lite innstilt på amming. Kjenner bare at det knyter seg, tenker på de grusomme ukene etter at datteren min kom til verden, og vil for alt i verden ikke gå gjennom det igjen.

Jeg syns det er greit å prøve, men at man skal amme for en hver pris, DET kan jeg ikke verken forstå eller være med på.

[Gjest bible]

Kjære lillemus og "du som ga opp".

Vet dere, jeg gråter når jeg leser svarene deres.... Kjenner meg så godt igjen. Ved forrige barn sto de 8 flaskene med collett i kjøleskapet, og slitsomt, nei !!! Lillemus, jeg gruer meg også til jeg skal til helsestasjonen, og hva sier svigermor om jeg gir opp denne gangen også ?? Hvorfor gidder jeg å bry meg om dette ??

Tusen takk for svar.

[pusi]

Jeg fikk også høre det så mange ganger, ikke gi opp. Stå på, alle andre klarer det, det er så bra for barnet ditt, da får hun ikke allergier og astma, hun trenger nærheten, osv.

Og der satt jeg, brystvortene var såre, ungen urolig og krevde mat hver 2. time på dagen og HVER time på kvelden og natta. Jeg var trøtt, sliten, deppa, hadde mest lyst til å grine. Jeg minnes den tida som et rent helvete, unnskyld uttrykket, men det var helt forferdelig.

Jeg grudde meg til ammingen, og var så trøtt at jeg kunne sovnet stående, men jeg kunne ikke sove mer enn en halvtime, før ungen våknet igjen.

Vi sleit oss gjennom dette styret i 4 uker. Alle sa at det var verd det hvis jeg klarte å holde ut. Men er det egentlig det? Jeg ga meg etter fire uker. Da var grensen nådd og vel så det.

Jeg gikk i butikken, kjøpte Collet og 6 tåteflasker. I løpet av et par dager hadde jeg innarbeidet (i god 70-tallsånd og etter råd fra min mor) en rutine hvor ungen fikk mat hver 4. time. Flaskene tilberedte jeg hver morgen etter morgenstellet, og når hun skulle ha mat tok det meg nøyaktig 3 minutter å varme flaska.

Jeg syns IKKE det var noe styr med flaske på natta, tvert i mot var det så utrolig deilig å få lov til å SOVE igjen! Og med flaske kunne pappan ta nattstellet av og til - tenk å få sove 8 timer!

Det var som en drøm. Nå som jeg venter nr. 2 er jeg fryktelig lite innstilt på amming. Kjenner bare at det knyter seg, tenker på de grusomme ukene etter at datteren min kom til verden, og vil for alt i verden ikke gå gjennom det igjen.

Jeg syns det er greit å prøve, men at man skal amme for en hver pris, DET kan jeg ikke verken forstå eller være med på.

Det kan gå lettere med barn nr. 2.

Jeg har en veninne som slet på samme måten, og ga til slutt etter og begynte med flaske.

Hun hadde ingen problemer med å amme andremann. Nå var han den typen baby som bare spiser hver 4. time og sover resten, så hun var ikke så sliten da som med det første barnet som omtrent ikke sov.

Jeg har også en venninne der ammingen til det andre barnet ikke gikk bedre enn med det første, så jeg vet at det kan gå begge veier.

Jeg skjønner godt at mange slutter å amme tidlig, men ikke bestem dere på forhånd.

Hvis ammingen går bra er det veldig avslappende og koselig, så gi det ihvertfall en sjanse.

Og dere som har mot til det, ammende som ikke-ammende.

Si FYYY til alle helsesøstre som ikke kan akseptere at noen ikke får til å amme. Helsesøstre burde heller sette seg litt mere inn i hva det innebærer å gi morsmelkserstatning. De bør vite hvor mye barnet skal ha til hvert måltid og hvor ofte de skal ha mat, for her er det alt for mange spørsmål som forblir ubesvart.

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjäre Bible.

Du har fått mange svar av andre som også syns det er strevsomt å amme og som holder ut. Ja det er strevsomt å få barn og å amme. Du har jo også en annen liten som er i en krevende alder. Det å amme er helt frivillig, men i Norge så oppleves det som et press fordi de fleste kvinner ammer og da er det ikke lett å si at man gir tilegg. Til deg og de andre med problemer så vil jeg si at noe morsmelk er bedre enn ingenting. Så velger dere å slutte så se på det dere fikk til. Det behöver heller ikke väre enten eller. Er alternative å slutte så går det ann å kombinere amming og flaske. Det er mange grunner til å anbefalle kun morsmelk og ikke flaske, men noen ganger så får det bli godt nok. En annen ting er at det er sjeldent jeg möter kvinner som har en uproblematisk amming som önsker å slutte å amme. Du Bible sier at du er sår. Fikk du hjelp med å finne ut hva sårheten kommer av og ble kvitt den, så kan det hende at ammingen ikke föltes så slitsomt.

Det jeg pröver å si er at fikk de kvinner som hadde problemer med ammingen god nok hjelp så er det flere som ville ha fortsatt.

Lykke til videre uansett hvilket valg du tar.

Informasjon via internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp ibrevet bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.