Angst for ikke å få til ammingen

[hegemor-]

Jeg er andregangsfødende , og har termin om 7 uker. Vi gleder os veldig mye til å få ett nytt familie medlemm , men for min egen del ligger det en liten skygge i bakgrunnen. Jeg har sånn angst for at jeg ikke sakl få til ammingen - det gjorde jeg ikke sist.

Jeg fikk dårlig hjelp på barsel da minsten ikke ville ta brystet ordentlig - og det endet med at vi reiste hjem uten at jeg følte at jeg kunne gi barnet mitt den maten han trengte. Jeg prøvde og prøvde , men det endte med bryst betennelser ( 6 ganger i løpet av de 2 mnd jeg ammet), sliten mor, morsmelkerstatning, ammeslutt og ett tonn med dårlig samvittighet. Jeg sluttet å amme etter 2 mnd , og enda var ikke produksjonen godt igang...

Nå når jeg venter barn igjen har jeg prøvd å sluke det jeg kan om amming for å ikke gjøre noe galt. Det er mange ting jeg vet nå som jeg ikke ante da jeg fikk førstemann - bare det at brystene må tømmes før man bytter bryst... Det fikk jeg vite av en venninne i forrige uke...

Selv om jeg nå føler at jeg vet mer , blir jeg trist og lei av å tenke på at jeg feilet sånn forrige gang og at jeg kanskje gjør det denne gange også.

Det jeg lurer på er om man kan be om å få litt ekstra oppfølging på barsel på ammingen?

Hva er det viktigste man må huske på for at dette skal bli den lille kosestunden for oss to og ikke bare ender med at vi gråter begge to ? Hva er viktig for å unngå brystbetennelser? Og hvordan får man produksjonen godt igang?

Sikkert mange dumme spørsmål , men jeg vil så veldig gjerne få det til denne gangen.

Hilsen

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjäre hegemor.

Du kan absolutt be om ekstra hjelp på barsel. Skriv et brev om din tidligere erfaring som blir lagt i journalen. Da kan du be personalet lese der og du behöver ikke gjenta deg selv. Ta kontakt med helsestasjonen eller Ammehjelpen og be om litt veiledning för födsel.

Det höres ut som om sårhet var ditt hoved problem.

For å forebygge sårhet så sett deg opp når du skal amme så snart du er i stand til det etter födselen. Da har du bedre oversikt og kontroll når du skal legge til barnet. Vär nöye med å finne en god ammestilling. Ha barnet tett inntil deg. Stimuler barnet til å gape höyt för det tar brystet. Pass på at det ikke henger i brystet. Amming skal ikke gjöre vondt. Gjör det vondt så ta barnet vekk og start over igjen. Blir du alikevel veldig sår og eventuelt har sprekker så oppsök hjelp om sårheten ikke blir bedre etter en uke. Da kan det väre bakterier som oppretholder sårheten. Finn ut om det finnes en ammepoliklinikk der du bor om du ikke får god nok hjelp på helsestasjonen.

Årsak til brystbetennelse kan vär bakterier eller at barnet ikke tömmer brystet godt nok. Vär obs på kuler. De må masseres når barnet suger eller ved pumping. Kun når melken renner.

Lykke til!

Informasjon via internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp ibrevet bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

L

[Gjest Valnøtt]

Jeg kjenner meg bare så godt igjen i innlegget ditt.

Ammingen ble bare tull sist for meg også. Melken kom som den skulle, men så ble den borte igjen! Jeg strevde og sleit, gråt og jobbet videre, men ingenting nyttet. Da jeg måtte gi opp var det en enorm nedtur, og jeg sørget virkelig dypt over å ikke ha fått det til. Det føltes nesten som om jeg ga sønnen min gift da han fikk tillegg de første gangene, så opphengt var jeg i at kun morsmelk var bra nok...

Denne gangen er jeg ikke så opphengt i fødselen og sånt. Nå er jeg bare innstilt på å legge forholdene enda bedre til rette for at ammingen skal gå bra. Jeg tenker og grubler på amming titt og ofte, og håper så utrolig sterkt at det skal gå bra nå. Besteforeldre og venner har allerede fått beskjed om å holde seg unna etter fødselen og ikke mase. Alt skal ligge til rette for at jeg skal få amme og hvile. Vet at det ble for lite mat til mor og altfor lite hvile sist. Denne gangen skal det ikke stå på det ihvertfall...