Gravsteinen er på plass

[Gjest maria]

Hei!

Har akkurat kommet inn døren nå. Etter at jeg hadde fulgt mine 2 barn til barnehagen og skolen, tok jeg turen innom kirkegården. Steinen kom på plass på fredag, til tross for øs, pøs regnevær i dag så hadde jeg behov for å være på gravplassen til mine barn. I 10 år har steinen stått der med min datters navn, jeg har mange besøk der i løpet av årene som har gått. Aldri hadde jeg vel trodd at jeg skulle bli nødt til å begrave et barn til i samme grav, det var aldri i mine tanker. Men så mistet vi Marius i januar i år og det jeg aldri hadde trodd skulle skje, var et faktum. Vi var nødt til begrave ennå et barn og steinen ble hentet for å sette på navnet til sønnen min. Det er tøft å måtte leve videre etter dette, men jeg må. Selv om det trist å være på kirkegården, gir det meg en slags indre ro når jeg har vært der. Steinen og blomstene er så vakre, selv i regnvær er det virkelig fint å være der.

Jeg har ennå ikke begynt å jobbe, lurer på når jeg er klar for det igjen, tar en dag av gangen... Håper det blir bedre dager etterhvert.

Tenker på alle dere andre som også har mistet, føler virkelig med dere og har stor forståelse for deres sorg og savn.

hilsen

[Gjest tankefull]

Hei..

Ville bare si at jeg tenker på deg i sorgen,og at jeg vet at det gir fred i sinnet å gå til barna våre!Det er et vakkert syn med regndråper i blomstene på gravplassen til våre barn:et symbol på våre tårer,vårt savn etter barna!

Varme tanker og en klem fra Nestor sin mamma.

[Salina]

Hei Maria!

På kirkegården er vi på en måte nærmere barna våre, det føler iallefall jeg. Jeg får en indre ro når jeg har vært på grava til sønnen min, og denne roen har jeg også med meg en stund etterpå.

Jeg er der hver dag, og passer på at alt ser fint ut, og for å snakke litt med han..

Vi har ikke fått tak i en gravstein ennå. Nå er det bare et hvitt kors der med navnet hans på.

Før var jeg redd for kirkegårder om natten, men nå kan jeg besøke han midt på natten, og jeg er ikke redd, for sønnen min er der og passer på meg..

Nei, ikke visste du at du skulle begrave enda et barn. Det er så lite vi vet om fremtiden, desverre. Eller,-det er kanskje bra at vi ikke vet alt. Og at vi da heller kan nyte dagen og øyeblikkene vi har her og nå..

Varme klemmer til deg fra Hanah