mistet etter fertilitetsbehandling

[juliet2]

Hei!

Jeg er ny her inne på forumet.

Lurer på om det er noen flere der ute som har opplevd å miste babyen, som har vært gjennom fertilitetsbehandling.

Min historie er som følger: Har en sønn på snart 7 år, alt ble litt kritisk da han kom til ved akutt keisersnitt. Tok meg vel 3 år å komme til det punktet at jeg ønsket meg flere barn. Det skulle vise seg å bli ett problem.

Etter mye prøving på egenhån ble vi henvist til spesialist. Der etter fulgte ventetid på 1,5 år på fertilitetsklinikk. Lyktes på første forsøk med microinjeksjon. Beste julen på mange år, hadde 2 blå streker på graviditetstesten. I januar (uke 7) fikk vi påvist tvillinger begge virket helt fine og det var et under å se hvordan hjertene jobbet.

Uke 12, får beskjed om at den ene tvillingen er død, legen tror utfra måling at dette skjedde rundt uke 8. Så går alt som det skal til uke 21. Jeg oppdager blødning, reiser til sykehuset, får beskjed om at babyen er død. Dagen etter føder jeg en liten gutt ca 20 cm og 200 gr. Det er litt over en måned siden nå. Etterpå har jeg vært på berg og dalbane med bind for øynene. Dette er det veste jeg noen gang har opplevd, har ut uka igjen med sykemelding, så er det tilbake på jobb.

Ekstra tungt er det at de snille politikkerne her i landet nå har fjernet egenandelen ved kunstig befruktning så det koster oss kr. 30.000,- å prøve på ny. Dessuten er det flere måneders ventetid.

Jeg vil prøve igjen, om ikke så alt for lenge, ellers bli jeg for redd. Men jeg må først ta den tiden jeg trenger for å gå videre.

Tiden leger alle sår sies det. Min erfaring fra tidligere er helst at tiden leger ikke noen sår, men med tiden lærer vi å leve med dem.

[Gjest tankefull]

Hei..

Det var forferdelig trist å høre at du mistet tvillingene dine:å miste barn er en tøff på- kjenning!Man blir så på siden av seg selv,så innmari hudløs:man blir slengt ut i et totalt ukjent landskap uten hverken kart eller kompass.Så er det opp til oss selv å finne en vei:det kan ta tid...Den tiden MÅ vi ta oss!

Jeg håper du skal få bedre dager fremover,og at det snart lykkes deg å bli gravid og få det barnet du lengter etter!Jeg vil også svært gjerne ha et barn til når tiden er inne...

Klem fra Nestor sin mamma.

[ylvi]

Hei, dette er veldig leit å lese.

Min historie er som følger, i 1998 ble vi gravide på andre IVF forsøket. Ble overstimulert og hadde veldig god oppfølging fra sykehuset.

Var på første UL i uke 7, og der var det jammen tvillinger. Var på neste UL i uke 11, men da var det ikke lenger to fostre men tre. Dvs at vi skulle ha trillinger.

Men uheldigvis i uke 20 startet fødselen, førstemann ble født 20. september på kvelden han var 25 cm lang og veide 340 gram. De to neste som var eneggede tvillinger ble født dagen etter, da de hadde forsøkt å stoppe fødselen med riehemmende medisiner. Så 21. september klokken 1940 og 1945 kom de neste barna våre til verden, uten å få oppleve noe av den.

Er nå blitt mor til ei jente som snart blir to, og er gravid med tvillinger i uke 13. Og denne gangen får jeg veldig god oppfølging av gynekologen min. Får snart innkalling til sykehuset for å sy igjen livmorhalsen. Og skal deretter gå til UL hver 14. dag.

Hilsen ei som har tre barn for lite.

[Salina]

Kjære juliet2!

Trist å ønske enda et medmenneske velkommen på dette forumet, ingen av oss skulle ha opplevd det å miste barn Det er noe av det mest meningsløse og urettferdige som finnes!

Vondt å lese at du mistet tvillingene dine. Og spesielt etter at du har strevd så lenge med å bli gravid igjen.

Jeg har ikke vært gjennom fertilitetsbehandling, men kan tenke meg at det er en slitsom prosess. Og gleden var sikkert stor da du testet to blå!

Jeg tror at for virkelig å forstå hvordan det føles, så må man ha opplevd noe det samme selv.

Jeg mistet min sønn i 21. uke i mars i år. Så jeg skjønner litt hva du går igjennom nå.

Jeg håper du har god hjelp i familie og venner til å komme deg igjennom denne vanskelige tiden. Prat om det hvis du føler for det!

Og om du vil,- bruk oss her inne til å prate med. Vi er her for deg!

Om du føler at du ikke er klar for å gå tilbake på jobb når sykmeldingen er over, så si ifra om det, og du får sikkert en ny sykemelding!

Varme klemmer til deg fra Hanah