(Tittel mangler)

[Gjest Julianes mamma]

Hei dere

Juliet2

Det var trist å lese historien din. Det er vondt å miste et eller flere barn og jeg føler spesielt med de som har hatt mye strev i forkant av graviditeten.

Jeg har også hatt ivf og mistet ett barn.

Sommeren 2000 ble jeg gravid på 2. forsøket med tvillinger. Trenger vel ikke å beskrive gleden, for det har du jo selv opplevd, men etter 5 års prøving og en spontan abort så var vi veldig glade. Det var tvillinger på meg også. Jeg hadde et komplisert svangerskap med mye blødninger pga. lavtliggende morkake. Jeg klarte aldri å slappe helt av.

På en vanlig rutine ul i uke 25 oppdaget vi at den ene tvillingen var død, max 1 uke før kontrollen. Det var og er ennå helt forferdelig. I tillegg til sorgen kom også redselen for hva som ville skje med den andre tvillingen. Heldigvis gikk det bra med gutten og de ble begge forløst med keisersnitt 2 uker før termin.

Jeg tror sorgen satte inn for fullt da jeg fikk holde den lille, skjønne jenta mi. Da forstod jeg virkelig hva som hadde skjedd. Ennå, 1 1/2 år etter at hun døde tenker jeg hver dag på henne. Sorgen har nok "mildnet" litt, men den går aldri over.

i ettertid har jeg også slitt mye med tanker rundt ivf, og ble fortvilet da politikerne vendte oss ryggen før nyttår. Nå ser det iallefall ut som det kan snu, jeg håper det for alle ufrivillige barnløses del.

Jeg er nå gravid på vanlig måte igjen. Er 13 uker nå, med ett barn. Redselen ligger jo hele tiden og lurer, men jeg synes sålangt at det har gått bedre enn jeg trodde på forhånd.

Jeg håper Juliet2, at du tør å sette igang igjen med nye forsøk. Man glemmer aldri de barna man mistet, men det er lov å både ønske og håpe at man får flere barn.

Ylvi:

Det var trist å lese om trillingene dine.

Jeg må bare spørre deg, og bare hvis du vil svare da, hvordan føler du deg nå som du er gravid med tvillinger igjen? Var du i tvil om du ville sette tilbake ett eller to egg?

Jeg spør fordi jeg slet lenge med disse problemene. Nå "slapp" jeg jo å ta stilling til det, i og med jeg ble gravid på vanlig måte, men jeg har hatt mye tanker omkring dette tidligere.

Jeg tror også jeg har sett nicket ditt på forum for ufb, stemmer det? Jeg har også vært der før, er der ikke så ofte lengre, men går under nicket marthea.

Hilsen og klem fra

[ylvi]

Hei Julianes mamma

Joda jeg er også på forum for ufb'ere, jeg bruker det samme nicket hele tiden.

Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sette tilbake ett eller to egg denne gangen, men jeg fikk egentlig ikke noe valg. Legen bare sa at nå setter vi tilbake to egg, og jeg ble så paff at jeg ikke sa noe på det. Har angret litt i ettertid, for jeg er veldig redd at noe kommer til å gå galt. Men gynekologen min sier han skal passe veldig godt på meg. Og så har jeg fått beskjed om at det er veldig stor forskjell på tre fostre og to, så jeg slapper litt mer av nå. Men grudde meg veldig til andre UL, for det var først da jeg var sikker på at det ikke var mer enn to babyer. De så ikke den tredje før jeg var 12 uker forrige gang. Så nå begynner jeg å glede meg mer og mer, satser på at legene passer godt på meg. Skal snart på sykehuset for å sy livmorhalsen igjen, legen sa "bare for å være på den sikre siden". Og jeg får veldig god oppfølging, skal på UL hver 14. dag;o)

Men tankene om hva som skjedde med de tre guttene våre vil alltid være der, og redd vil jeg være til vi får barna våre hjem.

Håper at alt går bra med deg og.

Klem fra