uff..

[Gjest lost&confused]

mandag...på tide å dra på jobb snart...orker egentlig ikke..har ikke krefter..er så mye å tenke på nå..tankene går i surr og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

har nettopp slåt opp med kjæresten..eller eksen blir det vel da..føler at jeg er på vei nedover igjen..vil ikke dra ham med meg ned.. men likvel savner jeg den tryggheten ved å ha en kjæreste..

rota med en fyr på lørdag..ikkke mye..bare sånn såvidt..resten av kvelden var så deilig..satt på fanget hans og kjente armene hans rundt meg..følte meg trygg og beskyttet og trengte lizzom ikke tenke noe på noe av det vonde i det hele tatt..alt vea så deilig..men nå har virkeligheten kommet tilbake og jeg er redd..vet ikke helt nøyaktg hva jeg er redd for..er bare reddd for alt..

verden har blitt så skremmende i det siste uten at jeg vet egentlig hva som har gjort det, eller hva jeg er så redd for..

skulle så gjerne skrevet mer, fåt ting ut..men det får bli en annen gang..for jeg må sanrt gå il jobb..gruer meg..vil ikke...

vil bare ligge hjemme under dyna og bare...være fri for alt..fri for tanker og fri for følelser og fri for...for..redseln..

vet ikke hva jeg skal gjøre..

uff...

[Gjest ghanima]

hvorfor du skriver din dagboka her på forum for psykiatri???

bare lurte jeg..

[Gjest lost&confused]

hvorfor du skriver din dagboka her på forum for psykiatri???

bare lurte jeg..

ok..tar et hint...tenkte dette kanskje ox var et sted for å få ut tanker og kanskje fåå tilbakemelding fra noen somm har noen tanker om dem..men jeg tok visst feil..sorry skal ikke skrive mer her inne jeg da..

[neuni]

hvorfor du skriver din dagboka her på forum for psykiatri???

bare lurte jeg..

slik eg opplever dette forumet - og har brukt det sjølv tidligere - så kan man skrive det man tenker. og iblant kjem det man tenker ut i tilnærma "dagbok-form".

lost&confused - ikkje bli redd for å skrive tankene dine her! dette er stedet for nettopp det, for å kunne sette ting på "papiret" (ok da - skjermen ) i den formen man får til, og håpe på at nokon kan svare på ein slik måte at man kan komme sin indre sannhet eit skritt nærmere...

lost&confused, eg vil spørre deg om i kva slags situasjoner du kjenner deg trygg? du kjente deg trygg sammen med eks-kjæresten din, du kjente deg trygg sammen med gutten du møtte, er det andre sammenhenger der du kjenner deg trygg? andre mennesker? andre situasjoner?

[Gjest lost&confused]

slik eg opplever dette forumet - og har brukt det sjølv tidligere - så kan man skrive det man tenker. og iblant kjem det man tenker ut i tilnærma "dagbok-form".

lost&confused - ikkje bli redd for å skrive tankene dine her! dette er stedet for nettopp det, for å kunne sette ting på "papiret" (ok da - skjermen ) i den formen man får til, og håpe på at nokon kan svare på ein slik måte at man kan komme sin indre sannhet eit skritt nærmere...

lost&confused, eg vil spørre deg om i kva slags situasjoner du kjenner deg trygg? du kjente deg trygg sammen med eks-kjæresten din, du kjente deg trygg sammen med gutten du møtte, er det andre sammenhenger der du kjenner deg trygg? andre mennesker? andre situasjoner?

du er god neuni..

vet ikke helt hva jeg skal svare...

kanskje følelsen av ...å at noen er glad i meg.. vet jo at han derre på lørdag kanskje ikke akkurat var glad i meg lizzom..men ha var så snill...strøk meg over håret og fikk meg ihvertfall til å føle at han var glad i meg... sjelden jeg har den følelsen mer..ingen som er glad i meg lenger....

[neuni]

du er god neuni..

vet ikke helt hva jeg skal svare...

kanskje følelsen av ...å at noen er glad i meg.. vet jo at han derre på lørdag kanskje ikke akkurat var glad i meg lizzom..men ha var så snill...strøk meg over håret og fikk meg ihvertfall til å føle at han var glad i meg... sjelden jeg har den følelsen mer..ingen som er glad i meg lenger....

kva er det som gir deg følelsen av at ein person er glad i deg - kva slags tilbakemelding føler du at må til for at du skal tru det, for at du skal stole på det?

[Gjest lost&confused]

kva er det som gir deg følelsen av at ein person er glad i deg - kva slags tilbakemelding føler du at må til for at du skal tru det, for at du skal stole på det?

det er det...jeg ikke vet...aner ikke..skjønner ikke megselv...

vet bare...at...færre og færre er glad i meg...dvs...flere og flere slutter å være glad i meg...hele familien min hater meg nå..

[neuni]

det er det...jeg ikke vet...aner ikke..skjønner ikke megselv...

vet bare...at...færre og færre er glad i meg...dvs...flere og flere slutter å være glad i meg...hele familien min hater meg nå..

eg tviler på at heile familien din hater deg! det er det greie med familier, dei gjer sjelden det. det kjipe med familier, er at man gjerne er så tett knytta til dei, at man lett blir ekstra sårbar for alt nettopp dei seier og gjer.

eg trur kanskje du har eit litt for svart/kvitt syn på kva som ligger i det å være glad i eller det å hate.

om nokon seier noko negativt til deg, så betyr ikkje det automatisk at vedkommende ikkje liker deg lenger!

dersom du f.eks. har ein bror, og du krangler med han, så slutter ikkje han å være glad i deg fordet!

og man kan være veldig glad i kvarandre sjølv om man ikkje viser det fysisk.

eg tenker at du er veldig sårbar no for kva andre synest om deg, og at du treng tydelige signaler fra dei rundt deg for å sjå dei.

vurder inni deg kva som skal til for å opprettholde følelsen av at nokon er glad i deg. kan det tenkes at venner du ikkje har sett på ei stund stadig er glade i deg? at mora di er glad i deg stadig sjølv om dåke f.eks. har vært uenige og i tottene på kvarandre den siste tida? korleis kan du sjå om nokon er glad i deg? korleis viser du det sjølv når du er glad i nokon? kva tenker du at andre folk ser etter for å kunne stole på at du er glad i dei?

ei lang rekke spørsmål....kanskje dei kan være ok å tenke på for deg, eg håper det

*klem*

[Gjest lost&confused]

eg tviler på at heile familien din hater deg! det er det greie med familier, dei gjer sjelden det. det kjipe med familier, er at man gjerne er så tett knytta til dei, at man lett blir ekstra sårbar for alt nettopp dei seier og gjer.

eg trur kanskje du har eit litt for svart/kvitt syn på kva som ligger i det å være glad i eller det å hate.

om nokon seier noko negativt til deg, så betyr ikkje det automatisk at vedkommende ikkje liker deg lenger!

dersom du f.eks. har ein bror, og du krangler med han, så slutter ikkje han å være glad i deg fordet!

og man kan være veldig glad i kvarandre sjølv om man ikkje viser det fysisk.

eg tenker at du er veldig sårbar no for kva andre synest om deg, og at du treng tydelige signaler fra dei rundt deg for å sjå dei.

vurder inni deg kva som skal til for å opprettholde følelsen av at nokon er glad i deg. kan det tenkes at venner du ikkje har sett på ei stund stadig er glade i deg? at mora di er glad i deg stadig sjølv om dåke f.eks. har vært uenige og i tottene på kvarandre den siste tida? korleis kan du sjå om nokon er glad i deg? korleis viser du det sjølv når du er glad i nokon? kva tenker du at andre folk ser etter for å kunne stole på at du er glad i dei?

ei lang rekke spørsmål....kanskje dei kan være ok å tenke på for deg, eg håper det

*klem*

det er bare det at..alle jeg kjenner...eller nei..detblir feil...de som jeg treffer ofte...de er overfladiske...trodde det var annerledes med familien..men det er visst ikke det...jeg gir søs kklemmer..og mamma..ikke pappa så ofte, men...jah..men likevel....føler bare at de ikke egentlig har lyst til å klemme meg...de ser på meg som en liten borskjemt drittunge som ikke bryr seg om noen andre enn seg selv....og dette er ikke bare noe jeg sier...det er faktisk noe jeg vet (overhørte sdamtalaer)

takk for klem *reklem*

[mcdoo]

Heia

Jeg har lest nedover her nå. Jeg tror ikke familien hater deg. Som neuni sier så gjør familier sjeldent det. Jeg kjenner ikke dine venner, så jeg kan egentlig ikke uttale meg om de er overfladiske, og blir mindre og mindre gla i deg. Men én ting skal du vite... Jeg blir mer og mer gla i deg.

Det var synd det der med typen. Og jeg skjønner det med tryggheten... Husker det selv hvordan det var. En som er gla i deg for den du er. Som gir deg klemmer når du vil ha det. Som beskytter og som du føler deg trygg hos. Det er noe jeg savner. Men som du selv sier så vil du ikke dra han ned med deg. Vel... kanskje han ville satt pris på å få et innblikk i tankene dine. Kanskje han hadde hjulpet deg til å bearbeide ting?

Vet ikke helt hva jeg skal si. Kanskje det også er bedre at det er slutt mellom dere... Det er nesten noe som du må føle deg fram til...

Ja, verden er skremmende. Og den kommer alltid til å være det - tror jeg. Men kanskje cluet er å kunne være i verden med noen, en god venn, familiemedlem, kjæreste - uansett... en/ei/noen som gjør at man føler seg tryggere og som kanskje kan gjøre at verden ikke er så skremmende likevell.. Jeg skulle så gjerne vært den vennen for deg.

Verden er forvirrende også... Det er så mye som skjer som man ikke forstår. Man spør seg selv hvorfor? Vel, det er nok ingen fasit svar på det... Noen mennesker får liksom alt dritten som heller burde vært lettere fordelt rundt omkring. Tenk så deilig om man kunne lagt fra seg tanker og bekymringer på bakken for en dag og hatt det skikkelig kult en _hel_ dag.

Det blei litt avsporing her nå, kanskje, fra min side. Jeg kjenner til følelsen av at man trenger å føle at noen er gla i seg. Men sant, menneske rasen er sosiale vesen. Da trenger man at folk er rundt en, og at det er noen som er gla i en. Sånn er vi mennesker. MEN, vi trenger også noen å være gla i. Så, ja, kanskje noen er overfladiske. Kanskje noen er dødsteite. Kanskje noen er stokkdumme. Vel, de trenger også å være gla i noen. Det jeg prøver å si er at uansett hvordan man er eller oppfører seg så trenger man noen å være gla i. Sånn at de vennene dine er nok gla i deg altså. (Tenk at jeg skreiv så mye bare for å si det....) Det skal faktisk mye til for ikke å være gla i deg.

Jeg vet ikke helt egentlig hvordan du har det nå med tanke på at det er en uke siden du skreiv dette innlegget, men du skal vite at selvom det kanskje ikke betyr noe særlig, så er jeg veldig gla i deg, uansett hvordan du har vært, er, kommer til å bli, tenker, gjør, føler, sier... Jeg vil _alltid_ være din venn, no matter what!

*femtusenåtrettiåttegodelangebamseteklemmer*