fortsettelse fra isted (uff..)

[Gjest lost&confused]

v et ikke hva jeg skal skrive nå (heller) føler bare at alt går imot meg nå..tror kanskje egentlig ikke det gjør det..kanskje bare jeg som er paranoid..gleder meg til høsten, skal begynne på ny skole da..ting ser lyst u sånn sett..hadde oxo verdens nydeligste kjæreste..men...tja..jeg dyttet haam unna da ting begynte å bli seriøst...

takler ikke å få folk for tett innpå meg, da trekker jeg meg unna..smiler og sier at alt er greit..at ting går bedre..at ting går bra!

har så lyst til å gråte ut alt sammen...bli kvitt det på en måte..har aldri klart å gråte foran folk..eller sjelden ihvertfall..men nå har det visst kommet en sperre for å gråte alene oxo..

hvorfor er jeg sånn som jeg er?

hvorfor kan jeg ikke være annerledes?

vil ikke være meg...

uff...tenkte kanskje jeg skulle få ut noen tanker ..det som plager meg...men så vet jeg jo ikke hva det er som plager meg helt egentlig..så da blir det bare amsse surr sånn som nå..skrivermasse bullshit...faen...

unnskyld..

uff...vet ikke hva jeg driver med...*sukk*

[Gjest Tanta di]

Skulle ønske jeg var hos deg og kunne holde rundt deg, få deg til å være trygg, og til å gråte....

*klem*

[mcdoo]

jeg svarer nå også jeg... bedre seint enn aldri... svarer ikke på alt da... blir litt sånn dobbelt da siden jeg svarte på det forrige innlegget ditt. eller et annet eller ja... (nå er det jeg som vimser)

takler du ikke å få folk tett innpå deg sånn face to face in RL liksom? eller gjelder det alltid? eller er det sånn som med f.eks. meg at du sier at ting går bra men så gjør det ikke det? jeg avslører deg noen ganger da... men jeg kjenner til problemet. trekker meg også ofte bort fra personer som står meg nær faktisk, som kanskje vet mest om meg. det blir til tider for nært. så ja... jeg skjønner deg egentlig.

skjønner hva du mener med det grine greiene også jeg... grinesperre er ikke noe gøy. en gang skal jeg "få deg til" å grine det ut. det trenger du tror jeg. jeg skal ikke tvinge deg, men du skal nok se at det skal vi få til...

"hvorfor er jeg sånn som jeg er?"

-fordi du er skapt sånn for en mening som kanskje ikke kommer enda. fordi du er til glede for andre mennesker. fordi du kan hjelpe andre mennesker med ting du har opplevd. fordi du har de foreldrene du har. fordi du har de vennene du har.

"hvorfor kan jeg ikke være annerledes? "

- den du er kan forandres - under tid... når man blir født kommer man inn i verden, sant? og så vokser man og blir det. man blir påvirka av mennesker og miljøet rundt en. dette kalles sosialiserings prosessen. det gjør at du er den du er, og jeg mener at det kan være vanskelig å forandre på. men, ingen ting er vel egentlig umulig?

blei kanskje særdeles innvikla dette her..

det blei kanskje rart svar dette her. kanskje du heller egentlig vil ha et kort et som "tanta di" skreiv. vel, du får ikke det av meg. jeg skriver også prøver jeg å hjelpe hvertfall. er egentlig ferdig nå.

vil bare si at du vet jeg er her. jeg er gla i deg for den du er. ønsker deg alt det beste. du er min venn og jeg håper du alltid vil være det. jeg er så inderlig inderlig gla i deg og jeg håper at en dag om ikke så altfor lenge at du klarer å ødelegge denne veggen som er satt rundt tårekanalene dine. og som kanskje hindrer deg i å prate med folk om ting face to face. jeg skulle gjerne vært den som sto med hammer og slo ned de veggene. men det er sånt som du må velge og som du må føle deg fram til. som sagt så fortjener du bare det beste.

*klemmer lenge og holder rundt så lenge du vil*