Voksen med ADHD..

[Gjest katharina23]

Hallo!

Det kan hende dette er et litt feil sted å spørre om dette, men jeg prøver likevel: Samboeren min har ADHD og går på Ritalin, og har gjort det lenge. han er ganske rolig og ikke så stressa som han var før. men av og til så "klikker" han, det kan være for en liten småting, feks at jeg ber han rydde i bladene sine, og når hn ikke gjør det, rydder jeg, og da blir det rot i systemet. Da kan han bare hyle og skrike og kaste ting etter meg. Ofte blir han ganske voldelig, og igår slå han meg så hardt at jeg holdt på å besvime. ettterpå er han veldig lei seg og sier unnskyld og prøver å forklare og er snill resten av dagen.

men jeg vet ikke om jeg orker dette så mye lenger.. Selv om det ikke er så ofte han får de anfallene (max annenhver uke), så er jeg ganske redd for at han skal få et sånt anfall mens vi har besøk eller noe... Vi har det ganske bra utenom de anfallene..

Er det noen som er eler har vært i en lignedne situasjon, og har noen råd?

[Gjest Helle S]

Kjære deg...

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg var inntil for to uker siden, kjæreste med en mann med ADHD.

Forskjellen på mitt og ditt tilfelle er bare at min kjæreste har *mer* enn "bare" ADHD. Det har jeg sett og fått bekreftet i ettertid, dessverre.

Jeg vet godt hvordan du har det. Har opplevd de samme tingene som deg.

En ting vil jeg si til deg: Uansett om en person har ADHD, en annen diagnose, eller har en dårlig dag, så har han INGEN rett til å slå deg.

Selv har jeg ikke blitt slått, men "denget", og jeg har opplevd verbal tortur. Min eks-kjæreste var svært aggressiv i perioder. Han hadde lengre perioder der han var "tilsynelatende" normal, kjærlig og snill. Men så ble han en "annen", og var manipulerende, aggressiv, selvsentrert osv osv. Alt var min skyld i det forholdet. men jeg elsket ham. Har bare vært så blind, jeg....For jeg forsto ikke at dette ikke bare var ADHD. Det forstår jeg nå.

Skriver meg litt på viddene her, for jeg ble litt engasjert. Skal prøve å holde meg til det DU forteller, og det du forteller er at du har en kjæreste med ADHD (kun det håper jeg?), og at han utagerer.

Jeg syns IKKE du skal tilgi slag. Aldri det. Du kan tilgi masse, men ikke slag. Det er ikke akseptabelt.

Jeg vet hvordan det er å ha de gode periodene du snakker om, og vet hvordan det er å fornekte det vonde. Hvis det er det du driver med, så ikke gjør det.

Jeg vet ikke mer enn som så, men jeg ber deg tenke deg om. Mange mennesker lever godt sammen med en med ADHD. Det er fullt mulig og mange med ADHD er nydelige personligheter. Men av og til er det *mer* enn ADHD, og av og til blir det for voldsomt.

I ditt tilfelle mener jeg det siste...

Vil du maile meg, kan du det: [email protected]

Forøvrig kan du bla litt tilbake og se et innlegg jeg skrev for en tid siden. Det heter "Mitt forhold til en voksen med ADHD". Men om du leser det, så ha i bakhodet at da jeg skrev det visste jeg ikke at han hadde mer enn ADHD. Ok?

Alt godt.

[jensus]

Hei katharina23!

Jeg har selv AD\HD,fått diagn i voksen alder.Hunkjønn,men er mer lik menn med diagn.Jeg var ganske utagerende som ung,og sloss som en mann hvis det var det jeg var ute etter(noe jeg IKKE er stolt av nå i dag...).

At man har en diagnose,betyr ikke at man har "rett"til å gjøre som man vil.Det går an å trene seg til å styre impulskontrollen,det er ikke gjort over natta,men det går.Jeg har også en sønn på 14,5 år,som kan være veldig aggressiv til tider.Har mått tåle masse stygge ord fra han,noe som er fryktelig vanskelig for "svaring"er noe av det værste jeg vet.Dessuten tar det mye lenger tid for unger med ad\hd,og automatisere helt vanlige daglidagse ting,som f.eks.å dusje hver morgen(det brukte jeg 11 år for å få min "engel"til å forstå),og det å gre seg bak på hodet,ikke bare foran:o))Det de ikke ser,finnes ikke....he he.

Når det er sagt(totalt utenfor temaet ditt,men jeg har jo ad\hd da...he he),har jeg lyst til å si at du må stille krav til han.Og du må være tøff,ikke gi deg.Du burde kanskje kreve at han oppsøker hjelp til å styre temprementet(feil skrevet..?)sitt,finne en alternativ måte å få ut aggresjonen...for ut må den,tro du meg.Feks.investere i en boksepute,den kan han denge så mye han vil...!Men det høres ut for meg som om han får liten\ingen oppfølging utenom medisinering,og det tror jeg han må ha.

Jeg vet ikke om du har 'pyntet'på historien din,men kanskje du skal vurdere å flytte for deg selv,til han går med på¨å søke hjelp,og til DU SER AT HAN GJØR DET,og til du merker en forbedring.Jeg svikter kanskje mine med ad\hd'ere når jeg skriver dette,men husk at jeg er ikke en "bedrevitende fagperson"som de fleste av oss er borti...,men at jeg lever med denne diagn hver dag,og jeg ser faktisk hvor tøft det kan være for de nærmeste.

Du må uansett være konsekvent i det du sier.Og kanskje du skal la sakene hans være,for vi har en viss orden i rotet,og takler dårlig at noe blir forandret...)!Ikke ta dette siste opp feil,værsåsnill,han har ingen grunn til å slå deg,what so ever.Det første målet må være å slutte å bruke vold.Jeg blir kraftig provosert når noen "bruker"en diagnose(uansett),for å unnskylde og gjemme seg bak.Det ødelegger for mange...rykter oppstår,og plutselig er alle ad\hd'ere fæle voldelige kriminelle.Uvitenhet...selvsagt,men når det til de grader går utover unger som sliter fra før(og voksne selvf.),blir jeg sår og sinna og alt det der...))!

(Et eksempel er Baneheiasaken.).

Vet ikke om dette ga et par svar,eller om du bare fikk enda mer å lure på,håper ikke du syns jeg gikk over streken,det var ikke meninga.

Tilslutt:Kanskje han burde justere ritalindosen\eller prøve den andre typen?Uansett:medisinen er bare et supplement,man trenger noe mere også.

Lykke til iallefall til dere begge....jeg forstår jo han også litt,det er ikke lett å kontrollere seg alltid,men DET GÅR AN!!

Det meste kan trenes opp....det gjelder nesten alt!

)))